Nå er det ville tilstander i dagligvarekjedene. Etter en tur på Rema for å se etter tilbud sitter jeg tilbake med en vond smak i munnen og en tanke skyldfølelse.
Jeg hadde hektiske røde roser i kinnene på leit etter billig edamer og leverpostei, og irritert over at de ikke hadde "spart" noe til meg.... - Noe så selvsentrert....
Jeg er bare menneske og liker å gjøre et godt kjøp (hehe, for eksempel skyllemiddel;-) like mye som naboen.
Men. Det salget som pågår nå er ikke bra. Maten har ingen verdi, den selges billigere enn kattemat.
Hvorfor bryr jeg meg? Jeg har ikke store vyer og velfunderte meninger.
Det føles galt. Det tar også frem grådigheten i folk. Det er om å gjøre å rake til seg mest mulig. Meg meg meg....
Dessuten gjør det at mange kjøper inn mer enn det de trenger. (gjelder også meg, jeg har ingen høy hest å sitte på:-)
Og varer som er direkte bomkjøp, fordi de er kjøpt bare fordi det er billig. Hvor mange poser rosenkål og rødkål trenger man?
Det er en hyggelig bivirkning av salget allikevel: De som er har dårligst råd får mulighet til å få kjøpt inn julemat som de ellers ikke ville hatt mulighet med fulle priser.
Det er mange som spiser Grandis til jul.
Jeg håper jeg klarer å motstå det enorme kjøpepresset neste år. Alle "tingene" vi kjøper som ikke er nødvendige - egentlig.
Jeg gikk på limpinnen. Vi kommer til å ha brus frem til påske. Litt morsomt og litt vond smak i munnen.
:-)
Fru Kanelbolles Antiblogg. Fordi jeg har et problematisk forhold til fruetittelen på dameblogger. Bilder av kanelboller likeså. Med mindre du gir meg en, er jeg misunnelig. Livet går ut på mer enn kanelboller,- perfekt "jeg'et"på nett. Liker heller ikke blunking. Jeg forstår det ikke. Hva er det jeg skal være inneforstått med? Jeg er en dame av mange ord. Så er du advart;-)
5. des. 2015
2. des. 2015
Julepresanger 2016 (!)
Nå har vi kommet frem til det, Geir og jeg.
Det er på tide å komme tilbake til julens sanne verdier.
Vi gir bort en donasjon til Vestfold hjelper Vestfold eller lignende til neste år.
Så får alle de voksne et pent kort hvor det står at et beløp er donert i deres navn.
Ikke fordi vi ikke gidder å kjøpe julepresanger. Men, - vi har sjansen til å gi noe som monner til noen som virkelig trenger det. I stedet for en kopp fra Nille, sjokolade og kaffe, osv. Ting vi ikke trenger.
Neste post er å formidle dette til barna.
Barna får selvsagt presang. Men, mer edruelig. Gi bort noe som de trenger. Og noe de ønsker. Men, ikke mer.
Jeg er sjokkert over hvor mye vi har brukt på julepresanger i år. Vi klarer ikke å gi "dyre nok" ting til alle vi er glad i - noe som monner. Det går ikke an å måle følelser i penger og størrelse på gaver. Da vil ingen beløp strekke til.
Det er vanskelig å rive seg løs fra tradisjoner.
Men, alle kan vel være enige i at det gir mening i å gi noe som monner til fattige. F.eks Fattighuset i Oslo. Barneavdelingen ved Tønsberg sykehus. Kreftforeningen. Det er et vell av organisasjoner som trenger hjelpen.
Noen vil kanskje synes det er annerledes. De fleste vil synes det er en brilliant ide.
Jeg gleder meg til neste jul allerede:-)
Det er på tide å komme tilbake til julens sanne verdier.
Vi gir bort en donasjon til Vestfold hjelper Vestfold eller lignende til neste år.
Så får alle de voksne et pent kort hvor det står at et beløp er donert i deres navn.
Ikke fordi vi ikke gidder å kjøpe julepresanger. Men, - vi har sjansen til å gi noe som monner til noen som virkelig trenger det. I stedet for en kopp fra Nille, sjokolade og kaffe, osv. Ting vi ikke trenger.
Neste post er å formidle dette til barna.
Barna får selvsagt presang. Men, mer edruelig. Gi bort noe som de trenger. Og noe de ønsker. Men, ikke mer.
Jeg er sjokkert over hvor mye vi har brukt på julepresanger i år. Vi klarer ikke å gi "dyre nok" ting til alle vi er glad i - noe som monner. Det går ikke an å måle følelser i penger og størrelse på gaver. Da vil ingen beløp strekke til.
Det er vanskelig å rive seg løs fra tradisjoner.
Men, alle kan vel være enige i at det gir mening i å gi noe som monner til fattige. F.eks Fattighuset i Oslo. Barneavdelingen ved Tønsberg sykehus. Kreftforeningen. Det er et vell av organisasjoner som trenger hjelpen.
Noen vil kanskje synes det er annerledes. De fleste vil synes det er en brilliant ide.
Jeg gleder meg til neste jul allerede:-)
26. nov. 2015
Papirfly, koser og truserøsk, hverdagen med Påsan.
Hadde lagt meg i går. Tidlig. Lå og kikket på netflix (herregud så mange dårlige serier som finnes)
Plutselig åpnet døren seg og et fly kom i full fart mot meg. Påsan lukket døren straks og gikk tilbake til rommet.
Det demret for meg at det var nok noe med dette flyet. Jeg åpnet det og der sto det." Mamma, du er fin og snill. Jeg elsker deg"
Himmel, så heldig jeg er. Luftpost anbefales.
Noe annet som jeg er så heldig å oppleve er at etter vi er ferdige med natta-ritualet som består av massevis av kos og snakk - så kommer påsan inn og legger for eksempel Fantorangen ved siden av meg på puta.
For han er fylt av koser fra Påsan, sånn at jeg har koser hele natten.
Det er hans bamser også. (fylt av klemmer)
Snurrig type.
Forresten i dag morges da jeg sto og lagde matpakken hans så kjente jeg at han fiklet med morgenkåpen. Så fikk jeg truserøsk. Skikkelig fornøyd med seg selv. Så det er ikke bare kos.
Truserøsk hører med.
Plutselig åpnet døren seg og et fly kom i full fart mot meg. Påsan lukket døren straks og gikk tilbake til rommet.
Det demret for meg at det var nok noe med dette flyet. Jeg åpnet det og der sto det." Mamma, du er fin og snill. Jeg elsker deg"
Himmel, så heldig jeg er. Luftpost anbefales.
Noe annet som jeg er så heldig å oppleve er at etter vi er ferdige med natta-ritualet som består av massevis av kos og snakk - så kommer påsan inn og legger for eksempel Fantorangen ved siden av meg på puta.
For han er fylt av koser fra Påsan, sånn at jeg har koser hele natten.
Det er hans bamser også. (fylt av klemmer)
Snurrig type.
Forresten i dag morges da jeg sto og lagde matpakken hans så kjente jeg at han fiklet med morgenkåpen. Så fikk jeg truserøsk. Skikkelig fornøyd med seg selv. Så det er ikke bare kos.
Truserøsk hører med.
23. nov. 2015
Glad! Mest relevant for mine Chrons-lesere. BIttelitt grafisk.
Jeg slipper å fikse på den vesle tarmstumpen min. Jeg har stelt såra rundt stomien så bra sjøl sa han at han ville ikke rote noe mer med den - begynne på nytt. Ingenting er perfekt.
Jeg er så glad for å slippe. Så får jeg heller takle den nå kun ukentlige lekkasjen (Usjda, grafisk)
Må lære meg å leve med den ikke imot. Lettere sagt enn gjort. Men jeg har blitt en racer på å skifte. Så får da redselen takles litt mer....og litt til, inntil det er til å leve med. På lørdag dro vi på bytur og jeg gjorde et poeng av å ikke gå på toan en eneste gang, for å vise meg selv at det ikke nødvendigvis går galt hver gang. Det gikk. Og lettelsen skylte over meg da jeg kom inn døra hjemme.
Hehe, stressnivået var såpass høyt at jeg ikke fikk med meg halvparten av det jeg skulle, og glemte en pose med DYRE varer. En ansatt på Nille lurte på "går det bra med deg??"
Jeg fikk igjen posen
The end
Jeg er så glad for å slippe. Så får jeg heller takle den nå kun ukentlige lekkasjen (Usjda, grafisk)
Må lære meg å leve med den ikke imot. Lettere sagt enn gjort. Men jeg har blitt en racer på å skifte. Så får da redselen takles litt mer....og litt til, inntil det er til å leve med. På lørdag dro vi på bytur og jeg gjorde et poeng av å ikke gå på toan en eneste gang, for å vise meg selv at det ikke nødvendigvis går galt hver gang. Det gikk. Og lettelsen skylte over meg da jeg kom inn døra hjemme.
Hehe, stressnivået var såpass høyt at jeg ikke fikk med meg halvparten av det jeg skulle, og glemte en pose med DYRE varer. En ansatt på Nille lurte på "går det bra med deg??"
Jeg fikk igjen posen
The end
22. nov. 2015
Jokke og valentinerne - her kommer vinter'n
Mimrehjørnet.
Jokke hadde ørten avskjedskonserter på Rockefeller - og jeg var på 3 av de.
Hver gang han trengte spenn til øllll (og det som mye verre var) så var det bare å trå til.
Fulle hus hver gang. Den gang man gikk rundt og følte seg som en pønker, alt var svart og bare Jokke forsto. Jeg digger ham fortsatt. Han mot røkla. Hadde du tv og kjøleskap med øl så var alt ok. Han skjønte ikke peanøtthuene som han kalte a4 folka.
Nå er jeg vel A4-5-6 folk sjøl, men det røsker i sjela ennå. Så da er det bare å åpne opp blomkålørene og virkelig høre etter. Det handler ikke om at det er så fint om vinteren.
For den observante leser så kommer "blomkålørene" fra boken "Beatles" av Lars Saabye Christensen. Den er også verdt en del for en som er på leit.
Happy søndag.
21. nov. 2015
44 års krisa:-)
Jeg ELSKER den!
Jeg har gått og fundert litt og savnet piercingen i nesa - så her en dag da jeg var i byen - gikk jeg innom en frisørsalong og TATAAA: ny piercing.
(Den er ikke spesielt pen i grofasen og den jeg fikk var slett ikke pen, så - så fort det overhode er mulig kommer jeg til å bytte den ut med noe ....turkisblåttgrønt..Ahhhhh)
Også var det netthandel da. Endel av julegaveinnkjøpene har jeg gjort på nett. Deilig å slippe å stresse i byen - der er det bedre å gå og bare titte - og TILFELDIGVIS komme hjem med en stappfull pose..
Jo, - jeg fryser jo HELE tiden. Varmepumpa står på 26 grader, gutta går i t- skjorte og barbeint, så det er ikke noe galt med temperaturen.
Så hva gjør man: TATAAAA: Kjøper verdens styggeste onepiece. DEn er så lang i skrittet at stoffet når ned til knærne (heldigvis ikke skrittet:-) Da ville jeg tatt meg en legetur straks
Den er grå med stjerner. Og jeg siterer George i Seinfeld med : if you can't be stylish - you might as well be comfy (han dukket opp i noe litt overkomfy hos kompisen)
Så hjemme - bak låste dører, kan jeg gå rundt og se ut som Ole Brumm. Digger det!
Så hva neste trekk i 44 års krisa blir - skal bli snedig å se. Jo, forresten. Jeg har begynt å spare til halvlangt hår. I mellomtiden - LUE. Lineus vil omtrent ikke gå sammen med meg med lue på, jeg er ikke kul.
Until next time - stay comfy!
God hælj!
Jeg har gått og fundert litt og savnet piercingen i nesa - så her en dag da jeg var i byen - gikk jeg innom en frisørsalong og TATAAA: ny piercing.
(Den er ikke spesielt pen i grofasen og den jeg fikk var slett ikke pen, så - så fort det overhode er mulig kommer jeg til å bytte den ut med noe ....turkisblåttgrønt..Ahhhhh)
Også var det netthandel da. Endel av julegaveinnkjøpene har jeg gjort på nett. Deilig å slippe å stresse i byen - der er det bedre å gå og bare titte - og TILFELDIGVIS komme hjem med en stappfull pose..
Jo, - jeg fryser jo HELE tiden. Varmepumpa står på 26 grader, gutta går i t- skjorte og barbeint, så det er ikke noe galt med temperaturen.
Så hva gjør man: TATAAAA: Kjøper verdens styggeste onepiece. DEn er så lang i skrittet at stoffet når ned til knærne (heldigvis ikke skrittet:-) Da ville jeg tatt meg en legetur straks
Den er grå med stjerner. Og jeg siterer George i Seinfeld med : if you can't be stylish - you might as well be comfy (han dukket opp i noe litt overkomfy hos kompisen)
Så hjemme - bak låste dører, kan jeg gå rundt og se ut som Ole Brumm. Digger det!
Så hva neste trekk i 44 års krisa blir - skal bli snedig å se. Jo, forresten. Jeg har begynt å spare til halvlangt hår. I mellomtiden - LUE. Lineus vil omtrent ikke gå sammen med meg med lue på, jeg er ikke kul.
Until next time - stay comfy!
God hælj!
19. nov. 2015
Eg undrast over...
Hvordan i helskotten den flua kom seg INN i glass lampeskjermen min og la seg til å dø? Det er dagens nøtt. Del to av nøtta er hvordan skal jeg få den ut? Knuse lampa?
Og til dere som undrast kvifor dere ikke har tatt på vinterdekk. La bilen stå, ta på dere cherroxene og gå istedet. Og til dere som har tatt på (i siste lita;) - tørk det fliret av dere:-D
Ha en god en:-)
Og til dere som undrast kvifor dere ikke har tatt på vinterdekk. La bilen stå, ta på dere cherroxene og gå istedet. Og til dere som har tatt på (i siste lita;) - tørk det fliret av dere:-D
Ha en god en:-)
15. nov. 2015
Å kjenne en snikende følelse av at ting ordner seg til slutt....
NÅ skal jeg kvinne meg opp og bestille time til fastlegen.
Jeg ØNSKER å komme til Vikersund bad, der de hjelper folk med komplekse lidelser - flere på en gang. - Og her er det bare til å velge og vrake. Bipolar - sa du? Spiseproblemer? Utmattelse? Lære å leve med stomi, uoptimal som den er. Lære å bruke den energien jeg faktisk har og ikke den jeg ikke har. Kanskje tilogmed trene den opp til litt mer? Det er jeg sikker på at går an å få til! La fortid være fortid??
Den kommer tilbake - helt uinvitert når jeg er nede og det er noe av det mest ukonstruktive jeg bruker tid på.
Dette dropset har jeg gått og sugd på lenge. Jeg har blitt spurt av min forrige fastlege om ikke det kunne være en ide. Men, nei. Å være 3-4 uker borte fra både liten og stor gutt er en hard avgjørelse.
Etter å ha snakket med både voksen og "tror han er voksen" så er svaret ja - de klarer seg godt. Hvis det blir aktuelt kan de tilogmed komme og sove over i helgene, det kan jo være spennende for både store og små.
Til slutt: dagens sang som ruller og går i hodet mitt i ett banka kjør. av Trond Viggo Torgersen :
Okei - jeg har ikke tenkt til å fløtte for meg sjæl og resten har jeg klart i noen år, men vers tre (uthevet) er noe som er høyaktuelt for mange inkludert meg selv.
Tenke sjæl
Du vekker 'æ sjæl og kjenner æ helt aleine
Du kjenner at nå, det er nå du må stå for det du gjør sjæl
Skaffe 'ræ lønn - aleine
Lage 'ræ mat - aleine
For nå må du finne ut hvem du er
De gir 'række fri, de gamle vil ha dæ hjemme
De trøkker ræ' ned og gir deg'ke fri til å tenke sjæl
Starte et liv - aleine
Tenke ut alt - aleine
For da (For da) Får du fri (Får du fri) Får du prøvd hva du vil bli
Tenke sjæl og mene,måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna,ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl
En dag er det slutt, så står du der helt aleine
Du kan ikke gå til skolen mer nå, du må starte sjæl
Skaffe 'ræ klær - aleine
Finne 'ræ jobb - aleine
For da (For da) Får du fri (Får du fri)
Får du prøvd hva du vil bli
Tenke sjæl og mene,måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna,ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl
Ha en fin søndag! (ikke ironisk;)
Jeg ØNSKER å komme til Vikersund bad, der de hjelper folk med komplekse lidelser - flere på en gang. - Og her er det bare til å velge og vrake. Bipolar - sa du? Spiseproblemer? Utmattelse? Lære å leve med stomi, uoptimal som den er. Lære å bruke den energien jeg faktisk har og ikke den jeg ikke har. Kanskje tilogmed trene den opp til litt mer? Det er jeg sikker på at går an å få til! La fortid være fortid??
Den kommer tilbake - helt uinvitert når jeg er nede og det er noe av det mest ukonstruktive jeg bruker tid på.
Dette dropset har jeg gått og sugd på lenge. Jeg har blitt spurt av min forrige fastlege om ikke det kunne være en ide. Men, nei. Å være 3-4 uker borte fra både liten og stor gutt er en hard avgjørelse.
Etter å ha snakket med både voksen og "tror han er voksen" så er svaret ja - de klarer seg godt. Hvis det blir aktuelt kan de tilogmed komme og sove over i helgene, det kan jo være spennende for både store og små.
Til slutt: dagens sang som ruller og går i hodet mitt i ett banka kjør. av Trond Viggo Torgersen :
Okei - jeg har ikke tenkt til å fløtte for meg sjæl og resten har jeg klart i noen år, men vers tre (uthevet) er noe som er høyaktuelt for mange inkludert meg selv.
Tenke sjæl
Du vekker 'æ sjæl og kjenner æ helt aleine
Du kjenner at nå, det er nå du må stå for det du gjør sjæl
Skaffe 'ræ lønn - aleine
Lage 'ræ mat - aleine
For nå må du finne ut hvem du er
De gir 'række fri, de gamle vil ha dæ hjemme
De trøkker ræ' ned og gir deg'ke fri til å tenke sjæl
Starte et liv - aleine
Tenke ut alt - aleine
For da (For da) Får du fri (Får du fri) Får du prøvd hva du vil bli
Tenke sjæl og mene,måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna,ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl
En dag er det slutt, så står du der helt aleine
Du kan ikke gå til skolen mer nå, du må starte sjæl
Skaffe 'ræ klær - aleine
Finne 'ræ jobb - aleine
For da (For da) Får du fri (Får du fri)
Får du prøvd hva du vil bli
Tenke sjæl og mene,måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna,ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl
Ha en fin søndag! (ikke ironisk;)
12. nov. 2015
Kodespråk
Som oftest går jeg som sagt og legger meg samtidig med Lineus. Han kommer susende inn og vi snakker fjollerier for det meste.
Her en dag kom Påsan på at vi kan ha vårt eget plystrespråk. Hvis vi ikke orka å gå opp av senga og prate. Rommene er jo ikke akkurat langt fra hverandre:-D
God ide, tenkte jeg- og fikk instruksjoner som følger:
En TYDELIG plystring betyr HEI!
To tydelige plystringer betyr GOD NATT!
Og tre tydelige plystringer betyr JEG ELSKER DEG
Så sto jeg opp i natt da - i et nødvendig ærend (jeg bare måttttte skrelle poteter) og hørte fra rommet til Påsan en tydelig plystring. Han sa Hei. Jeg kikket rundt dørkarmen og tok en titt på han - han var våken og smilte.
Så det funker.
Her en dag kom Påsan på at vi kan ha vårt eget plystrespråk. Hvis vi ikke orka å gå opp av senga og prate. Rommene er jo ikke akkurat langt fra hverandre:-D
God ide, tenkte jeg- og fikk instruksjoner som følger:
En TYDELIG plystring betyr HEI!
To tydelige plystringer betyr GOD NATT!
Og tre tydelige plystringer betyr JEG ELSKER DEG
Så sto jeg opp i natt da - i et nødvendig ærend (jeg bare måttttte skrelle poteter) og hørte fra rommet til Påsan en tydelig plystring. Han sa Hei. Jeg kikket rundt dørkarmen og tok en titt på han - han var våken og smilte.
Så det funker.
9. nov. 2015
Påsans perler. 9 november
"Mamma, når jeg tar den ene medisinen etter den andre så smaker det som en fot"
Jeg er helt enig, men heller mer mot oppkast.
Mamma, hvorfor skal ikke du ha like langt hår som Katharina (pen nabo med pent langt lyst hår)
Hun er den peneste i verden.
Også du også da selvfølgelig, selvfølgelig.....
Ikke så veldig troverdig den siste der - men han skal ha for forsøket. Godt tenkt:-)
Jeg er helt enig, men heller mer mot oppkast.
Mamma, hvorfor skal ikke du ha like langt hår som Katharina (pen nabo med pent langt lyst hår)
Hun er den peneste i verden.
Også du også da selvfølgelig, selvfølgelig.....
Ikke så veldig troverdig den siste der - men han skal ha for forsøket. Godt tenkt:-)
8. nov. 2015
Karma
Som sagt. Vi var på Publicom scene og hørte på Hanne Boel.
I pausen så var det litt av en kø til doen, og da det var min tur - tok det litt lenger tid enn vanlig. Naturlig nok.
Etter noen minutter kom det fra ei dame.....du.....det er ikke meningen at du skal ta på deg lebestift der inne altså. - rødvins-hæhæhæ
For å si det sånn. Det var en arrogant holdning hun ble møtt med da jeg med nesen i været tronet ut fra avlukket.
Som litt icing on the cake : det var nettopp blitt tomt for toalettpapir.
Karma
(forresten den dagen karma når meg igjen ligger jeg dårlig an....:-D
I pausen så var det litt av en kø til doen, og da det var min tur - tok det litt lenger tid enn vanlig. Naturlig nok.
Etter noen minutter kom det fra ei dame.....du.....det er ikke meningen at du skal ta på deg lebestift der inne altså. - rødvins-hæhæhæ
For å si det sånn. Det var en arrogant holdning hun ble møtt med da jeg med nesen i været tronet ut fra avlukket.
Som litt icing on the cake : det var nettopp blitt tomt for toalettpapir.
Karma
(forresten den dagen karma når meg igjen ligger jeg dårlig an....:-D
30. okt. 2015
Tilbake på bakken (for ikke å si under senga)
Fanden. Opp som en løve, ned som en skinnfell.
Imurel (en slags cellegift brukt til mange tilstander) kjennes ut som om den tar knekken på meg fysisk. Å ligge ned midt på dagen og ettermiddag og natten. Kun avbrutt av litt husarbeid.
Men, jeg lurer litt på hva de klisne flekkene på kjøkkengulvet er. Jeg har planer om å investigere nærmere en av dagene. Foreløpig tar jeg på meg trygdetøflene og valser inn og later som ingenting. Ok, det er hygienisk der jeg lager mat. Gulvet er litt .....iffy som engelskmenn sier, og engelskdamer.
Bivirkninger meg her og der. Den ene dagen melder jeg meg som frivillig til å male kjeller. Den neste ligger jeg rett ut.
Her er en rekke stygge ord: ffih, d - medisin. osv. osv. Det verste for meg er å ikke klare å holde det jeg lover. Blir helt forstørra av å ikke gjøre det. Den dårlige samvittigheten oser.
Men jeg får konsentrere meg om de nære ting som MÅ gjøres.Sørge for reine klær,mat på bordet (som du ikke får slag av om noen år.) og lekelesing osv.
Og i morgen Halloween. Mangt og mye kan sies om Halloween, men guttungen får kle seg som skjellett og tigge og være frydefullt småredd uansett. Pappa er jo i bakgrunnen. Og jeg flyr hjemme mellom stue og dør ca 120 ganger. Og er tom etter 60.
En gang prøvde seg en mobb (som faktisk hadde fått alle sammen, noen opptil flere ganger) og hadde bestemt seg for å lage noe k'dd. De sto ca 12 på trappa og hadde funnet på noe kvalm. Jeg lokket blikket med anføreren og han ga seg ikke. De andre sa: vi gir oss nå -vi går. . Men anføreren ble sittende og være sta. Jeg satte meg ned ved siden av ham - kikket ham inn i øynene og sa - du er en god gutt. Og så forsvant han og. Ikke noe problemer siden.
Så dette innlegget ble om litt av kvart. Jeg må bare få si at jeg gruer meg og drømmer om gastroskop hver natt - i som jeg skal ta i november.
La meg bare håpe at det bare er bivirkinger og ikke noe annet tull. Visste du at å ha Chrons (det er kronisk, man blir ikke frisk av å kutte vekk tarmen) er som om å gå rundt og føle at du er i ferd med å få influensa omtrent hele tiden? Slitsomt. Ikke latskap. Ta meg på alvor.Vær så snill.
Det er ikke for moro skyld.
Imurel (en slags cellegift brukt til mange tilstander) kjennes ut som om den tar knekken på meg fysisk. Å ligge ned midt på dagen og ettermiddag og natten. Kun avbrutt av litt husarbeid.
Men, jeg lurer litt på hva de klisne flekkene på kjøkkengulvet er. Jeg har planer om å investigere nærmere en av dagene. Foreløpig tar jeg på meg trygdetøflene og valser inn og later som ingenting. Ok, det er hygienisk der jeg lager mat. Gulvet er litt .....iffy som engelskmenn sier, og engelskdamer.
Bivirkninger meg her og der. Den ene dagen melder jeg meg som frivillig til å male kjeller. Den neste ligger jeg rett ut.
Her er en rekke stygge ord: ffih, d - medisin. osv. osv. Det verste for meg er å ikke klare å holde det jeg lover. Blir helt forstørra av å ikke gjøre det. Den dårlige samvittigheten oser.
Men jeg får konsentrere meg om de nære ting som MÅ gjøres.Sørge for reine klær,mat på bordet (som du ikke får slag av om noen år.) og lekelesing osv.
Og i morgen Halloween. Mangt og mye kan sies om Halloween, men guttungen får kle seg som skjellett og tigge og være frydefullt småredd uansett. Pappa er jo i bakgrunnen. Og jeg flyr hjemme mellom stue og dør ca 120 ganger. Og er tom etter 60.
En gang prøvde seg en mobb (som faktisk hadde fått alle sammen, noen opptil flere ganger) og hadde bestemt seg for å lage noe k'dd. De sto ca 12 på trappa og hadde funnet på noe kvalm. Jeg lokket blikket med anføreren og han ga seg ikke. De andre sa: vi gir oss nå -vi går. . Men anføreren ble sittende og være sta. Jeg satte meg ned ved siden av ham - kikket ham inn i øynene og sa - du er en god gutt. Og så forsvant han og. Ikke noe problemer siden.
Så dette innlegget ble om litt av kvart. Jeg må bare få si at jeg gruer meg og drømmer om gastroskop hver natt - i som jeg skal ta i november.
La meg bare håpe at det bare er bivirkinger og ikke noe annet tull. Visste du at å ha Chrons (det er kronisk, man blir ikke frisk av å kutte vekk tarmen) er som om å gå rundt og føle at du er i ferd med å få influensa omtrent hele tiden? Slitsomt. Ikke latskap. Ta meg på alvor.Vær så snill.
Det er ikke for moro skyld.
29. okt. 2015
Påsans perler XIVIIIII (som vanlig - kan ikke romertall, så bare later som)
Snodig dag i går. Påsan gikk gjennom hele følelsesregisteret i løpet av noen få timer. Alt var i orden da vi gikk og la oss.
Jeg går og legger meg samtidig som Lineus. Han driver som regel og lurer litt inne på rommet sitt før han legger seg ned - også kommer han inn til meg - kryper under dyna og forteller. "Mamma, i dag skal jeg hjelpe deg å få sove....: se for deg det beste du vet. - Meg som svømmer under vann, og og og..... tar bomba oppi bassenget.
Hahaha, det var den siste jeg tok med meg inn i søvnen.
Dette med å tenke på det beste du vet har vi tatt på sengekanten hos Lineus hvis det har vært bekymringer om brann og tyver, venner som ikke er venner lenger osv.
Det funker. På begge to. Men særlig Påsan som tar bomba.
Jeg går og legger meg samtidig som Lineus. Han driver som regel og lurer litt inne på rommet sitt før han legger seg ned - også kommer han inn til meg - kryper under dyna og forteller. "Mamma, i dag skal jeg hjelpe deg å få sove....: se for deg det beste du vet. - Meg som svømmer under vann, og og og..... tar bomba oppi bassenget.
Hahaha, det var den siste jeg tok med meg inn i søvnen.
Dette med å tenke på det beste du vet har vi tatt på sengekanten hos Lineus hvis det har vært bekymringer om brann og tyver, venner som ikke er venner lenger osv.
Det funker. På begge to. Men særlig Påsan som tar bomba.
28. okt. 2015
Beste skussmålet jeg har fått.
Påsan er sliten som alle andre om ettermiddagen. Men lekser skal til.
I dag var det skal vi si......en temperamentsfull Lineus som hverken ville spise mat eller gjøre lekser. Han fikk sitte på stolen med bøkene foran seg - og jeg satt i stolen ovenfor. Det endte med at jeg skjøv boka under panna hans (han lå med pannen på bordet)
Da begynte vi å flire litt, og etter noen runder til med "det er så urettferdig, jeg VIL IKKE og atter litt fliring - kom det.
"Mamma, hvorfor må du være så tålmodig"
(Svaret var en blanding av at jeg har god tid, og synes det er kos å gjøre lekser sammen. Samt at jeg vil at han skal gjøre sitt beste)
Han himlet med øynene. Jeg er sikker på at når det nærmer seg tenårene så får han øynene til å rulle hele runden rundt i øyehulen.
Det tok godt over en time å komme i gang
Serriøst
I dag var det skal vi si......en temperamentsfull Lineus som hverken ville spise mat eller gjøre lekser. Han fikk sitte på stolen med bøkene foran seg - og jeg satt i stolen ovenfor. Det endte med at jeg skjøv boka under panna hans (han lå med pannen på bordet)
Da begynte vi å flire litt, og etter noen runder til med "det er så urettferdig, jeg VIL IKKE og atter litt fliring - kom det.
"Mamma, hvorfor må du være så tålmodig"
(Svaret var en blanding av at jeg har god tid, og synes det er kos å gjøre lekser sammen. Samt at jeg vil at han skal gjøre sitt beste)
Han himlet med øynene. Jeg er sikker på at når det nærmer seg tenårene så får han øynene til å rulle hele runden rundt i øyehulen.
Det tok godt over en time å komme i gang
Serriøst
23. okt. 2015
Påsans dypdykk perle
Vi satt ved leksebordet. Lineus satt og studerte øynene mine. Og sa. "Når du har briller på deg og jeg kan se øynene dine - så er det som å se hele universet" (!)
Den får stå for seg selv
Den får stå for seg selv
I full gang med julepresangene...
og ikke negativ EN gang. Jeg hiver meg over noe jeg ser kunne være passende til en av de 32 personene på lista (Det hjelper seg, den har vært oppe i 39) Eh. Ikke like stas med de som gikk ut av tiden for å komme av lista. Så kynisk er jeg ikke. Det er lov å fjase med det meste synes jeg - så hvis man skulle kjenne en viss kvalme - husk at det er galgenhumor.
Jeg finner ting som passer til den enkelte (synes jeg selv) og ikke koster de 1000 kr stk heller. Før så var jeg veldig opptatt av at det skulle koste så mye at det viste at jeg var glad i de. FEIL. Det beløpet finnes ikke. Heldigvis. Det er uendelig.
Så nå ser jeg potensielle julegaver rundt hvert hjørne:-) Kanskje til deg?
En ting er sikkert. Dette er mye koseligere enn å stresse som ei loppe.
Og....netthandel. Tommelen opp!
Jeg finner ting som passer til den enkelte (synes jeg selv) og ikke koster de 1000 kr stk heller. Før så var jeg veldig opptatt av at det skulle koste så mye at det viste at jeg var glad i de. FEIL. Det beløpet finnes ikke. Heldigvis. Det er uendelig.
Så nå ser jeg potensielle julegaver rundt hvert hjørne:-) Kanskje til deg?
En ting er sikkert. Dette er mye koseligere enn å stresse som ei loppe.
Og....netthandel. Tommelen opp!
15. okt. 2015
Påsans perler XIIV og Trines grus
1.
Kjakan satt og så på tv. Så hørte jeg fra kjøkkenet:" Auuuuu, også midt i de private delene!"
Det var altså en på barne-tv som hadde fått seg en trøkk.
OOOG, sa Lineus. Det var på nr. 1, ikke nummer 2. For foran er nummer 1 og bak er nummer 2.
2.
Påsan fant en av tegningene som det står "mamma, pappa - jeg elsker dere "og sa: Den kan ikke henge på kjøleskapet lenger - så legg den der du har lagt alle de andre."
Ikke vet han at en del av de har gått i det store arkivskapet. Og resten ligger i nattbordskuffen. Så denne får komme i nattbordskuffen. Litt hjerteløst å arkivere en del, men jeg får lage en perm til de andre. Fint å ha en regnværsdag:-)
3.
Her en dag så kjente jeg at jeg følte meg så mye slankere, for underbuksa satt så løst. Deilig følelse! Lite visste vel jeg at jeg hadde tatt på meg en av Geirs boxershortser. Vektnedgang meg i øra.
Ha en super dag (ikke ironisk)
Klemz (ironisk)
Kjakan satt og så på tv. Så hørte jeg fra kjøkkenet:" Auuuuu, også midt i de private delene!"
Det var altså en på barne-tv som hadde fått seg en trøkk.
OOOG, sa Lineus. Det var på nr. 1, ikke nummer 2. For foran er nummer 1 og bak er nummer 2.
2.
Påsan fant en av tegningene som det står "mamma, pappa - jeg elsker dere "og sa: Den kan ikke henge på kjøleskapet lenger - så legg den der du har lagt alle de andre."
Ikke vet han at en del av de har gått i det store arkivskapet. Og resten ligger i nattbordskuffen. Så denne får komme i nattbordskuffen. Litt hjerteløst å arkivere en del, men jeg får lage en perm til de andre. Fint å ha en regnværsdag:-)
3.
Her en dag så kjente jeg at jeg følte meg så mye slankere, for underbuksa satt så løst. Deilig følelse! Lite visste vel jeg at jeg hadde tatt på meg en av Geirs boxershortser. Vektnedgang meg i øra.
Ha en super dag (ikke ironisk)
Klemz (ironisk)
12. okt. 2015
Absolutt ingenting.
I dag har jeg bestemt meg for å gjøre ABSOLUTT ingenting fornuftig (utenom å slepe meg bort på butikken og kjøpe noe middagsmat. Tøyvask, rydding og alt får vente. Jo, forresten. Kjakan trenger hjelp til leksene. Men utenom det: ingenting praktisk.
Hvorfor jeg forteller dette? Jo nå skal du høre. En sykepleier (de kommer til meg 1 gang i uka nå) sa at NÅ var jeg i god form - for hun så at jeg FRESTE rundt i byen en dag, og ei annen hadde sett meg på butikken.
Grunnen til at jeg FRESER rundt i byen var for å få gjort unna det jeg trengte (kjøpe noe som Lineus trenger, vanligvis) for å slippe ydmykelsen med lekkasje i full offentlighet.
Samme med ho på Rema.
I morgen skal jeg til frisøren, og da trenger jeg sikkert ikke å dra på gastroskopi i november - for da må jeg jo være frisk.
Sarkastisk hilsen Trine (som er i godt humør, faktisk)
Hvorfor jeg forteller dette? Jo nå skal du høre. En sykepleier (de kommer til meg 1 gang i uka nå) sa at NÅ var jeg i god form - for hun så at jeg FRESTE rundt i byen en dag, og ei annen hadde sett meg på butikken.
Grunnen til at jeg FRESER rundt i byen var for å få gjort unna det jeg trengte (kjøpe noe som Lineus trenger, vanligvis) for å slippe ydmykelsen med lekkasje i full offentlighet.
Samme med ho på Rema.
I morgen skal jeg til frisøren, og da trenger jeg sikkert ikke å dra på gastroskopi i november - for da må jeg jo være frisk.
Sarkastisk hilsen Trine (som er i godt humør, faktisk)
10. okt. 2015
Hæ? Julepresanger sa du?
Så har jeg begynt å tenke (obsessivt) på julepresanger igjen. Hvem skal få? Hva skal de få? Det må jo være noe personlig..
Hjelpes. Nå er julepresanglisten så lang at jeg VIRKELIG må kutte ned på den. Det går ikke lenger. Jeg vet. Jeg sier det samme hvert eneste år.
I fjor brukte vi 4000 av sparepenger og MYE av lønna på julepresanger. Det begynner å nærme seg vilt. I tillegg har vi jo bursdagen (hurra! - ikke ironisk altså) til Lineus i desember. Med alt det fører med seg av minions utstyr (siste skrik i år), leie av lokale, pølser, kaker og gaveposer.
(Hvem var den gjøken som fant på gaveposer, forresten?) Men, det var en digresjon
Hvordan kutter du ut noen? Vi har jo ikke blitt uvenner siden sist!
Det får koke ned til det aller nærmeste av familien, gode venner og de man er i juleselskap med.
Det er så vanskelig. Jeg tenker og tenker. Jeg får meg ikke til å si det heller. Men da har du problemet med at du sitter der med en gave i hånda på julaften, - og hjertet synker ned i magen fordi du har vært så GJERRIG.
På en måte er jo det å si ifra det også.
Noen som har en ide? Sjansen for at jeg har tenkt tanken allerede er stor. Og er motvillig mot den:-) BLUNKEFJES.
Jeg tror jeg fikk en idè. En blomst til noen familier (Det er faktisk tanken som teller) og presanger til resten.
En annen ting er at Lineus får fler og fler venner. Hvilket jo er tipptopp. I år skal han få lov å lage presangene til dem selv. En presang han satt mest pris på et år var en liten boks laget av en kompis med små skatter oppi:-)
Peace out
Hjelpes. Nå er julepresanglisten så lang at jeg VIRKELIG må kutte ned på den. Det går ikke lenger. Jeg vet. Jeg sier det samme hvert eneste år.
I fjor brukte vi 4000 av sparepenger og MYE av lønna på julepresanger. Det begynner å nærme seg vilt. I tillegg har vi jo bursdagen (hurra! - ikke ironisk altså) til Lineus i desember. Med alt det fører med seg av minions utstyr (siste skrik i år), leie av lokale, pølser, kaker og gaveposer.
(Hvem var den gjøken som fant på gaveposer, forresten?) Men, det var en digresjon
Hvordan kutter du ut noen? Vi har jo ikke blitt uvenner siden sist!
Det får koke ned til det aller nærmeste av familien, gode venner og de man er i juleselskap med.
Det er så vanskelig. Jeg tenker og tenker. Jeg får meg ikke til å si det heller. Men da har du problemet med at du sitter der med en gave i hånda på julaften, - og hjertet synker ned i magen fordi du har vært så GJERRIG.
På en måte er jo det å si ifra det også.
Noen som har en ide? Sjansen for at jeg har tenkt tanken allerede er stor. Og er motvillig mot den:-) BLUNKEFJES.
Jeg tror jeg fikk en idè. En blomst til noen familier (Det er faktisk tanken som teller) og presanger til resten.
En annen ting er at Lineus får fler og fler venner. Hvilket jo er tipptopp. I år skal han få lov å lage presangene til dem selv. En presang han satt mest pris på et år var en liten boks laget av en kompis med små skatter oppi:-)
Peace out
9. okt. 2015
Ikke begynn med røyking.
For faen - det viser det seg at jeg har emfysem i den venstre lungen.
Ikke rart jeg tilbringer hele netter harkende og hostende som om lungen skulle komme opp.
Men, det er ikke noe som bekymrer meg så fælt for jeg har god lungekapasitet.
Så der har jeg igjen for rullingsen og Marlboro light i mine mer ungdommelige år. Det var den tiden forøvrig da jeg kjøpte opp til 15-30 flasker med pepsimax når det kom på salg. Stakkars Tine som alltid har hjulpet meg å bære. Uten et knyst. Og den dårlige samvittigheten har først meldt seg nå.
Det er lenge siden jeg sluttet, men jeg kunne fremdeles tenke å kjøpe meg en pakke rullings. I know, skikkelig harry, men harry er mitt navn.
Følelsen av å sitte i vinduskarmen med pepsimææksen (heretter kalt PM) ved siden av, og mobilen innen rekkevidde
Den som kunne sende TEKSTMELDINGER vet du....
Noe jeg nevnte i ett tidligere innlegg. Det var til stor nytte å ha det tilgjengelig da jeg sto og holdt på et vindu som hadde gått av den ene hengselen i 11 etasje som jeg da bodde i. I flere timer. Nirøykende, drikkende PM og ringte brannvesenet som bare lo av hele greia.
Jeg håper for guds skyld at ikke Lineus begynner å røyke. Eller noen andre for den sakens skyld. HAN forteller jeg at det er livsfarlig.
Men jeg er ikke av dem som står og roper at det er usunt ellers - det ville vært litt hyklersk i og med at jeg fremdeles savner røyken mener jeg.
Som et lite apropos kan jo nevnes at jeg i tillegg har fått tannkjøttbetennelse, som en følge av Chrons ( Som kan opptre hvorsomhelst i førdøyelsessystemet)
På den lyse siden kan jeg derfor si at jeg ikke trenger å være redd for tannlegeregninger lenger - det er nesten gratis.
Og HELDIGVIS er det langt fra alle som får emfysem. Du kan få det uten å ha røyket en sigg. Mamma for eksempel - hun røykte som en dampveivals, og lungene var omtrent det eneste stedet hun var frisk.
Da var DET sagt. Skulle ønske jeg fant frem til innleggene som ikke dreide seg om dritt igjen. Men, det blir gjerne sånn når det er hverdagen din og huset er ditt hovedtilholdssted. For mye tid til å tenke.
Peace out.
8. okt. 2015
Påsans perler (igjen)
Han satt og gjorde lekser - og skulle til å lese leseleksen for meg.
Han trakk pusten dypt inn og sa: Jeg må bare gjøre meg stolt før jeg begynner. Og da han begynte så leste han som en prest.
Etter leksene sa jeg til han at det var en lur ting han gjorde, å trekke pusten og stoltheten inn før han begynte å lese.
Hørte du det? Jeg trodde jeg sa det inni meg.
Snodig type. Men det er flere av oss som kan puste dypt inn og tillate oss å kjenne på stolthet - kanskje sånn før dagen begynner?
Ha en god dag!
Han trakk pusten dypt inn og sa: Jeg må bare gjøre meg stolt før jeg begynner. Og da han begynte så leste han som en prest.
Etter leksene sa jeg til han at det var en lur ting han gjorde, å trekke pusten og stoltheten inn før han begynte å lese.
Hørte du det? Jeg trodde jeg sa det inni meg.
Snodig type. Men det er flere av oss som kan puste dypt inn og tillate oss å kjenne på stolthet - kanskje sånn før dagen begynner?
Ha en god dag!
7. okt. 2015
Ingen regel uten unntak.
Da jeg var ca 18. Nyinnflyttet til Oslo - ble jeg snaret inn av en selger til å kjøpe et abonnement på en gudsjammerlig lang serie om gud vet hva. Jeg klarte rett og slett ikke si nei.
Andre gangen jeg gikk på en abonnements-greie - så var det med fullt vitende - og fordi jeg ville ha min første mobiltelefon. En sak man kunne sende TEKSTMELDINGER med. Et vidunder!
Etter det kan jeg bare si stakkars det menneske som har forsøkt å presse på meg ett eller annet -etter et initialt høflig - nei takk.
Så har det begynt....Jamen vil du at barna i Afrika skal sulte. Da er mitt svar JA
Bryr du deg ikke om din egen helse? Mitt svar er NEI.
rDet får være grense til opportunisme og kreativ salgsteknikk.
Men, i dag - etter det sedvanliget neiet som kommer automatisk av seg selv. Så kom jeg til den realisasjonen at her var det faktisk tilbud om noe jeg har tenkt på lenge (omega 3- høykonsentrert med blablabla og blablablalalala) Og jeg takket JA!!!
Faktisk etter nøye overveielse av fordelene, at det gikk an å si nei takk når som helst og at prisen var overkommelig. Jeg gir faen (unnskyld ordbruken) i hvor fortreffelig doktoren som har satt sammen kosttilskuddet er. At han jobber som OVERLEGE på ST. Olavs hospital. Alt det der er bare tullball i mine ører.
Selgeren var en ung mann, som ikke var anmassende. Det hjalp. Og jammen sitter jeg igjen med et kosttilskudd som jeg trengte - og ikke trenger å huske på å kjøpe -fordi det kommer i posten -til pre-demente som meg.
Det er en god selger for meg.
Men han hadde ikke trengt å si Trine så mye. Det er noe enhver selger burde holde seg for god for. Han kjenner meg ikke - jeg kjenner ham ikke - og vi har ingen intensjoner om nærmere bekjentskap. Derfor er gjentakende navnbruk ikke nødvendig og heller litt mot det for det for personlig.
Neste gang. Jehovas vitner. (Egentlig så er det en kort historie. Et vitne som fikk øyekontakt med meg - det var nok for å invitere til et spørsmål om - tror du på.......hvem det nå var. Mitt svar var etter nokså pågående oppførsel: JEG ER IKKE INTERESSERT! BRUK TIDEN DIN PÅ NOEN DU HAR EN SJANS TIL Å FÅ I GANG EN SAMTALE MED!
Hun repliserte: Det var er nokså forfriskende ærlig svar.
DET hadde jeg ikke ventet meg. Og jeg skammer meg litt ennå...
Andre gangen jeg gikk på en abonnements-greie - så var det med fullt vitende - og fordi jeg ville ha min første mobiltelefon. En sak man kunne sende TEKSTMELDINGER med. Et vidunder!
Etter det kan jeg bare si stakkars det menneske som har forsøkt å presse på meg ett eller annet -etter et initialt høflig - nei takk.
Så har det begynt....Jamen vil du at barna i Afrika skal sulte. Da er mitt svar JA
Bryr du deg ikke om din egen helse? Mitt svar er NEI.
rDet får være grense til opportunisme og kreativ salgsteknikk.
Men, i dag - etter det sedvanliget neiet som kommer automatisk av seg selv. Så kom jeg til den realisasjonen at her var det faktisk tilbud om noe jeg har tenkt på lenge (omega 3- høykonsentrert med blablabla og blablablalalala) Og jeg takket JA!!!
Faktisk etter nøye overveielse av fordelene, at det gikk an å si nei takk når som helst og at prisen var overkommelig. Jeg gir faen (unnskyld ordbruken) i hvor fortreffelig doktoren som har satt sammen kosttilskuddet er. At han jobber som OVERLEGE på ST. Olavs hospital. Alt det der er bare tullball i mine ører.
Selgeren var en ung mann, som ikke var anmassende. Det hjalp. Og jammen sitter jeg igjen med et kosttilskudd som jeg trengte - og ikke trenger å huske på å kjøpe -fordi det kommer i posten -til pre-demente som meg.
Det er en god selger for meg.
Men han hadde ikke trengt å si Trine så mye. Det er noe enhver selger burde holde seg for god for. Han kjenner meg ikke - jeg kjenner ham ikke - og vi har ingen intensjoner om nærmere bekjentskap. Derfor er gjentakende navnbruk ikke nødvendig og heller litt mot det for det for personlig.
Neste gang. Jehovas vitner. (Egentlig så er det en kort historie. Et vitne som fikk øyekontakt med meg - det var nok for å invitere til et spørsmål om - tror du på.......hvem det nå var. Mitt svar var etter nokså pågående oppførsel: JEG ER IKKE INTERESSERT! BRUK TIDEN DIN PÅ NOEN DU HAR EN SJANS TIL Å FÅ I GANG EN SAMTALE MED!
Hun repliserte: Det var er nokså forfriskende ærlig svar.
DET hadde jeg ikke ventet meg. Og jeg skammer meg litt ennå...
That kind of day...
- Poured the boiling water from the kettle directly into the Espresso box. Strong coffe you could eat with a spoon, if you so wished.
- Put my tights on, inside out. Seams clearly visible. I'm about to go to the grocery store,hoping no one will notice. I can't be bothered to put them on straight.
Still, i have done some good today. Started throwing stuff away after the flood in our basement some weeks ago.
And the best is yet to come: when my boys come loudly in the door after work and school. And actually helping our son with his homework. That's quality time!
Now away, to buy som more espresso!
6. okt. 2015
Kjære dagbok (Sang av Jan Eggum) Hopp elegant over dersom du ikke liker personlig. Indre hippie.Piercing.
I går la jeg meg klokken 1800. Kroppen verket. Jeg lengtet etter å lukke øynene og bare sove sove sove.
Det har blitt sånn etterhvert, gjennom årene. Det begynte med en liten lur på dagen. Det hjalp. Nå hjelper det ikke. Så jeg blir liggende. Sleper meg opp for å vaske tøy, lage mat og hjelpe påsan med lekser. Det siste er det mest meningsfulle jeg gjør.
Jeg er ikke deppa. I det hele tatt. Ikke en tåre. Kan ikke skylde på det heller. Bare så uendelig sliten.
Flommen i kjelleren førte til tanketomhet og handlingslammelse for min del. Jeg sørget for å få reddet klærne - og dett var dett.
Mannen jobber som besatt.På jobb og med å skyfle vekk ting. Jeg har dårlig samvittighet - men jeg KLARER ikke å mønstre opp energien til å gjøre noe som monner.
Skjerp deg da vel.
Jeg har brukt hele livet på å skjerpe meg. Det er bare noe jeg fastslår, og er ikke ute etter medynk
Jeg har kommet meg etter operasjonen. Dessverre var den ikke helt vellykket (som jeg har mast om i det uendelige) og jeg innser sakte men sikkert at å ha Chrons er kronisk. Det hjalp veldig å bli kvitt den svære ubrukelige, skremmende tarmen.
Allikevel er jeg ikke frisk.
Det gjør meg fly forbannet. Først NÅ innser jeg at det er kronisk. At sykdommen har sitt å si over kroppen selv om jeg ble operert. SÅ kommer en god dag - og da har jeg glemt det hele - og så kommer det sedvanlige tilbake og jeg blir igjen fly forbannet. Hukommelsen er en vekslende, flytende energi.
Ikke at det er noe jeg kunne ha gjort. Det måtte gjøres.
Så hva skal jeg gjøre? Skjerpe meg? Tenke positivt (Det er en klar vinner når det gjelder dårlige råd)
Nei. Ta en dag om gangen. Se på løvet som faller fra trærne kan være tilfredsstillende. Vite at du har gode venner. En mann som ville gjort hva det var for deg. Pynte seg litt på de dagene som det går. Og nyte at vi har en gutt som stortrives.
Jeg er heldig.
Jeg fastslår fakta, det er langtfra å tenke seg positiv.
Til slutt noe gøyalt: Jeg tenker alvorlig på å pierce nesa. Jeg savner den lille diamanten som var en del av livet mitt så lenge. Gir blaffen om jeg er for "gammal"
Er det førtiårskrise eller? (Jeg har ikke råd til å heise opp puppene, noe jeg forøvrig ikke ville ha gjort om du pekte på meg med en pistol)
Jeg har begynt å kjøpe økologiske, bærekraftige klær som gjør at de som syr har bedre arbeidsforhold, fritid og lønn.
Jeg tror jammen jeg er i ferd med å finne tilbake til min indre hippie.
Peace out:-)
Det har blitt sånn etterhvert, gjennom årene. Det begynte med en liten lur på dagen. Det hjalp. Nå hjelper det ikke. Så jeg blir liggende. Sleper meg opp for å vaske tøy, lage mat og hjelpe påsan med lekser. Det siste er det mest meningsfulle jeg gjør.
Jeg er ikke deppa. I det hele tatt. Ikke en tåre. Kan ikke skylde på det heller. Bare så uendelig sliten.
Flommen i kjelleren førte til tanketomhet og handlingslammelse for min del. Jeg sørget for å få reddet klærne - og dett var dett.
Mannen jobber som besatt.På jobb og med å skyfle vekk ting. Jeg har dårlig samvittighet - men jeg KLARER ikke å mønstre opp energien til å gjøre noe som monner.
Skjerp deg da vel.
Jeg har brukt hele livet på å skjerpe meg. Det er bare noe jeg fastslår, og er ikke ute etter medynk
Jeg har kommet meg etter operasjonen. Dessverre var den ikke helt vellykket (som jeg har mast om i det uendelige) og jeg innser sakte men sikkert at å ha Chrons er kronisk. Det hjalp veldig å bli kvitt den svære ubrukelige, skremmende tarmen.
Allikevel er jeg ikke frisk.
Det gjør meg fly forbannet. Først NÅ innser jeg at det er kronisk. At sykdommen har sitt å si over kroppen selv om jeg ble operert. SÅ kommer en god dag - og da har jeg glemt det hele - og så kommer det sedvanlige tilbake og jeg blir igjen fly forbannet. Hukommelsen er en vekslende, flytende energi.
Ikke at det er noe jeg kunne ha gjort. Det måtte gjøres.
Så hva skal jeg gjøre? Skjerpe meg? Tenke positivt (Det er en klar vinner når det gjelder dårlige råd)
Nei. Ta en dag om gangen. Se på løvet som faller fra trærne kan være tilfredsstillende. Vite at du har gode venner. En mann som ville gjort hva det var for deg. Pynte seg litt på de dagene som det går. Og nyte at vi har en gutt som stortrives.
Jeg er heldig.
Jeg fastslår fakta, det er langtfra å tenke seg positiv.
Til slutt noe gøyalt: Jeg tenker alvorlig på å pierce nesa. Jeg savner den lille diamanten som var en del av livet mitt så lenge. Gir blaffen om jeg er for "gammal"
Er det førtiårskrise eller? (Jeg har ikke råd til å heise opp puppene, noe jeg forøvrig ikke ville ha gjort om du pekte på meg med en pistol)
Jeg har begynt å kjøpe økologiske, bærekraftige klær som gjør at de som syr har bedre arbeidsforhold, fritid og lønn.
Jeg tror jammen jeg er i ferd med å finne tilbake til min indre hippie.
Peace out:-)
27. sep. 2015
Påsans perler
Mamma. De gardinene har hengt der veldig lenge, det er på tide å vaske de. Sa han etter å ha sølt yoghurt på gardinen. Pertentlig fyr. Eller ikke. Veslevoksen - ja.
Påsan så på tv her om dagen og en episode om valentineskort ble nøye studert. Etterpå gikk jeg opp i annen etasje og fikk en litt oppjaget beskjed "Ikke kom inn på rommet!"
Etterhvert kom han inn i stua og spurte det evig aktuelle spørsmålet "hvilken hand vil du haaaaaa?
"
Etter mye akkedering kom arket frem. Der sto det. "Mamma, du lokter got. Du er fin. Du er veldig fin. Du er Mamma"
Jeg ble rimelig bløt om hjertet. En erklæring uten baktanker.
Jeg skrev et fint brev tilbake.
Påsan så på tv her om dagen og en episode om valentineskort ble nøye studert. Etterpå gikk jeg opp i annen etasje og fikk en litt oppjaget beskjed "Ikke kom inn på rommet!"
Etterhvert kom han inn i stua og spurte det evig aktuelle spørsmålet "hvilken hand vil du haaaaaa?
"
Etter mye akkedering kom arket frem. Der sto det. "Mamma, du lokter got. Du er fin. Du er veldig fin. Du er Mamma"
Jeg ble rimelig bløt om hjertet. En erklæring uten baktanker.
Jeg skrev et fint brev tilbake.
25. sep. 2015
"Jo takk, bare bra"
Folk blir lei." Jamen, nå er du vel frisk Du ser jo så godt ut"
Jeg vet dette er gammelt nytt som jeg antakelig har hatt utav meg flere ganger.
Nå for tiden, får jeg høre det hele tiden. De tenker ikke på når de spør om "hvordan går det med deg" at du bare har ut av deg "jo takk, bare bra" for å slippe unna "jamen, du ser jo så godt ut"
Det er ikke noe problem for meg å si "ja takk, bare bra"
Problemet blir at da forventes det mer av deg enn du faktisk orker
.
At folk synes jeg ser fresh ut er jo fint, men det sier ikke noe om hva som er på innsiden og hvordan du faktisk har det.
Fordi du er jo bra (og det er sannelig på høy tid at hun slutter å nevne det)
Så: hvis du ikke har lyst til å høre et ekte (men enkelt - jeg går ikke dybden) svar. Så la være å spørre
HVORDAN GÅR DET MED DEG?
Jeg vet dette er gammelt nytt som jeg antakelig har hatt utav meg flere ganger.
Nå for tiden, får jeg høre det hele tiden. De tenker ikke på når de spør om "hvordan går det med deg" at du bare har ut av deg "jo takk, bare bra" for å slippe unna "jamen, du ser jo så godt ut"
Det er ikke noe problem for meg å si "ja takk, bare bra"
Problemet blir at da forventes det mer av deg enn du faktisk orker
.
At folk synes jeg ser fresh ut er jo fint, men det sier ikke noe om hva som er på innsiden og hvordan du faktisk har det.
Fordi du er jo bra (og det er sannelig på høy tid at hun slutter å nevne det)
Så: hvis du ikke har lyst til å høre et ekte (men enkelt - jeg går ikke dybden) svar. Så la være å spørre
HVORDAN GÅR DET MED DEG?
23. sep. 2015
Det er flaut når....
Man......( ) tror trusen sin er en av guttungens t-skjorter der den henger på tørkestativet. Det forklarer hvorfor jeg finner så mange av mine truser blant ungens t-skjorter.
Da var det mysteriet løst.
- Ok, litt mer info enn nødvendig - men sånn er hverdagen med pose på magen. Granny pants er et must. Bare innrøm det...du har et par stykker i skuffen din du og. Blunkefjes.
Påsan kommer løpende inn døra etter skolen og roper "Her lukter det boller......eller fis"
- Det var medisterkaker i brun saus, erter og poteter.
Du er i en forsamling og er den eneste som bryter ut i latter og fortsetter å le enda du har innsett at det ikke var morsomt ment.
Du begynner å snakke med personen foran deg som faktisk sitter og snakker i telefonen - og IKKE med deg.
Og det,- var den siste uken.
Da var det mysteriet løst.
- Ok, litt mer info enn nødvendig - men sånn er hverdagen med pose på magen. Granny pants er et must. Bare innrøm det...du har et par stykker i skuffen din du og. Blunkefjes.
Påsan kommer løpende inn døra etter skolen og roper "Her lukter det boller......eller fis"
- Det var medisterkaker i brun saus, erter og poteter.
Du er i en forsamling og er den eneste som bryter ut i latter og fortsetter å le enda du har innsett at det ikke var morsomt ment.
Du begynner å snakke med personen foran deg som faktisk sitter og snakker i telefonen - og IKKE med deg.
Og det,- var den siste uken.
22. sep. 2015
Nyheter:-D
Ok. Det er lang ventetid (må alltid ta det vanskelige først) Meeen, nå har jeg fått klarert å få operere tarmstumpen min på nytt. Ikke en stor operasjon, mer en korrigering. Ikke akkurat prioritert. Kikkhull - åpen - vet ikke ennå.
Har vel verdens mest tålmodige og empatiske stomisykepleier. Hun sa rett ut i dag at hun var lei seg på mine vegne at det ikke var noe stomiutstyr som passet. Handlekraftig innkalte hun en kirurg for å vurdere om det lot seg gjøre, og det skulle gå sa han.
Så nå er jeg glad. Så får jeg heller leve litt på vent en stund til. Men, det ordner seg til slutt. Så jeg er ikke den som kommer oftest til byen inntil videre.
Vi vurderer allikevel å dra på en hotelltur et par dager. Det skal bli deilig. Det blir nesten som hjemme - er bare å skynde seg opp på rommet hvis helvetet (posen) skulle sprekke.
Men, du kan jo forestille deg hvor STILIG det er når noe sånt no skulle skje. Også får jeg ta med meg rett i koppen potetmos, som jeg lever av om dagen - og byggrynsgrøt. Det er maten som glir ned. Resten vil bare opp igjen av en eller annen mystisk grunn. Men, det er et annet lerret å bleke.
Men, til alle tyver - så er det før det første ikke så mye å stjele, dernest har vi naboer som følger med som hauker. OG vi har alarm. Sånn, det gjaldt nok ALLE som leser antibloggen. Eller ingen, mistenker jeg.
Og,som vanlig - ingen blomster til hjemmet. (Metaforisk sagt)
Har vel verdens mest tålmodige og empatiske stomisykepleier. Hun sa rett ut i dag at hun var lei seg på mine vegne at det ikke var noe stomiutstyr som passet. Handlekraftig innkalte hun en kirurg for å vurdere om det lot seg gjøre, og det skulle gå sa han.
Så nå er jeg glad. Så får jeg heller leve litt på vent en stund til. Men, det ordner seg til slutt. Så jeg er ikke den som kommer oftest til byen inntil videre.
Vi vurderer allikevel å dra på en hotelltur et par dager. Det skal bli deilig. Det blir nesten som hjemme - er bare å skynde seg opp på rommet hvis helvetet (posen) skulle sprekke.
Men, du kan jo forestille deg hvor STILIG det er når noe sånt no skulle skje. Også får jeg ta med meg rett i koppen potetmos, som jeg lever av om dagen - og byggrynsgrøt. Det er maten som glir ned. Resten vil bare opp igjen av en eller annen mystisk grunn. Men, det er et annet lerret å bleke.
Men, til alle tyver - så er det før det første ikke så mye å stjele, dernest har vi naboer som følger med som hauker. OG vi har alarm. Sånn, det gjaldt nok ALLE som leser antibloggen. Eller ingen, mistenker jeg.
Og,som vanlig - ingen blomster til hjemmet. (Metaforisk sagt)
20. sep. 2015
Overnattingsgjester m.m
Lineus har overnattingsgjester fra tid til annen. Det går som regel veldig bra. Kvelden startes med en anseelig mengde sukker (15 biter smågodt hver, kunne vært verre) Det gir gjerne et lite ekstra kick og fører til høylytt hvisking (roping) og leking på rommet.
"Vi får lov til å sitte så lenge oppe vi vil!"
Det kommer helt an på hva vi sier klokka er det. Den kan godt være 12 selv om klokka er 9. Og da legger de seg fint ned og sover. Og hvisker. Det blir verre når de kan klokka selv, og det er vel ikke så lenge til:-)
Det får meg i tanker om mitt eget vennskap gjennom 40 år, Tine. Jeg husker hviskingen og den hemmelige spisingen av potetgull etter sovetid. Den gangen var vel leggeritualene litt strengere og det gjorde det enda hemmeligere å ligge og hviske etter klokken var slagen.
Akkurat som om de voksne ikke visste. :-D
Det er det jeg håper for Lineus også. Evnen til å knytte vennskap som kan strekke seg gjennom hele livet.
Han er jo enebarn - må vite. (En skulle tro at det var reine frarøvelsen, som mange snakker - det skulle ikke vært lov å være enebarn! Det har jeg blitt fortalt i selskap, av en total fremmed)
Si det til eggstokkene mine hadde jeg lyst til å si. Dette var noen år siden, mens ønsket var der, og det var litt sårt.
Nå er det helt fint. For jeg har innsett (gang på gang) at familie er hva du gjør det til sjøl. Tine og Kari er like mye familie for meg som broren min og Nawarat og familien til Geir er også like mye vår. Tante Tine er ei topp tanter (av flere) som han gleeeder seg over å komme til. Det strekker seg faktisk så langt at han sier at hvis ikke jeg er moren hans så kan tante Tine være det. Hun er ekstramammaen. Og det er jeg så takknemlig for. Det er det er det beste komplimentet.
Jeg ble tatt imot i familien til Geir med åpne armer den gangen vi ble sammen. Og det er de ennå.
Men,det slutter ikke der. Jeg vet at Tine og jeg - hvis vi er av de priviligerte da - kommer til å sitte på en benk og fnise like mye når vi blir gamle.
Jeg har også innsett en gang til (det er rare, man kan få den samme opplevelsen på nytt mange ganger, - og tanken er like ny hver gang)
At alder er virkelig bare skinnet som blir rynkete. Ikke sjelen.
Det får meg til å tenke på ei uskikkelig gammal dame som lå i sengen ved siden av meg på sykehuset. Akkurat hva det var husker jeg ikke, men hun var gjennomgående uskikkelig, omtrent som en tenåring.
Nå tenker jeg ikke mer for i dag:-)
"Vi får lov til å sitte så lenge oppe vi vil!"
Det kommer helt an på hva vi sier klokka er det. Den kan godt være 12 selv om klokka er 9. Og da legger de seg fint ned og sover. Og hvisker. Det blir verre når de kan klokka selv, og det er vel ikke så lenge til:-)
Det får meg i tanker om mitt eget vennskap gjennom 40 år, Tine. Jeg husker hviskingen og den hemmelige spisingen av potetgull etter sovetid. Den gangen var vel leggeritualene litt strengere og det gjorde det enda hemmeligere å ligge og hviske etter klokken var slagen.
Akkurat som om de voksne ikke visste. :-D
Det er det jeg håper for Lineus også. Evnen til å knytte vennskap som kan strekke seg gjennom hele livet.
Han er jo enebarn - må vite. (En skulle tro at det var reine frarøvelsen, som mange snakker - det skulle ikke vært lov å være enebarn! Det har jeg blitt fortalt i selskap, av en total fremmed)
Si det til eggstokkene mine hadde jeg lyst til å si. Dette var noen år siden, mens ønsket var der, og det var litt sårt.
Nå er det helt fint. For jeg har innsett (gang på gang) at familie er hva du gjør det til sjøl. Tine og Kari er like mye familie for meg som broren min og Nawarat og familien til Geir er også like mye vår. Tante Tine er ei topp tanter (av flere) som han gleeeder seg over å komme til. Det strekker seg faktisk så langt at han sier at hvis ikke jeg er moren hans så kan tante Tine være det. Hun er ekstramammaen. Og det er jeg så takknemlig for. Det er det er det beste komplimentet.
Jeg ble tatt imot i familien til Geir med åpne armer den gangen vi ble sammen. Og det er de ennå.
Men,det slutter ikke der. Jeg vet at Tine og jeg - hvis vi er av de priviligerte da - kommer til å sitte på en benk og fnise like mye når vi blir gamle.
Jeg har også innsett en gang til (det er rare, man kan få den samme opplevelsen på nytt mange ganger, - og tanken er like ny hver gang)
At alder er virkelig bare skinnet som blir rynkete. Ikke sjelen.
Det får meg til å tenke på ei uskikkelig gammal dame som lå i sengen ved siden av meg på sykehuset. Akkurat hva det var husker jeg ikke, men hun var gjennomgående uskikkelig, omtrent som en tenåring.
Nå tenker jeg ikke mer for i dag:-)
17. sep. 2015
Spesielt til de som leser som har Chrons og UC. Det er noen.
Nå begynner jeg å klage igjen.
Nei dele.
Livet er på vent om dagen. På vent til å dra til byen aleine uten bil, ta bussen til Tønsberg og generelt snakke sammen med venner og bekjente som jeg treffer uten å være redd for at det stomiposen skal svikte meg. Som den gjør rett som det er. Det er flaut det.
Samtidig er det småproblemer i forhold til hva f.eks sultende flyktninger har det. Det blir for dumt.
Dette er situasjonen rett ut:
Stomisykepleieren tilogmed begynner å synes at situasjonen er vanskelig å løse. Det mest positive mennesket jeg har møtt på - på lenge, er usikker på hva neste steg skal bli. Hun er ikke noe mindre positiv av den grunn, men du skjønner.
For hvis hun er usikker på hva som kan passe til den uregjerlige tynntarm-stumpen min, så hva er jeg: veldig usikker. Den er tynnere på bunn og erteformet og skeiv på toppen. En uheldig stomi, som jeg har blitt fortalt av en annen sykepleier.
I dårlige øyeblikk tenker jeg: Det er typisk meg å ha sånn uflaks , ja jeg synes rett ut synd på meg selv, og selv om det er lov EN GANG I BLANT, så har det begynt å bli patetisk mye av det i det siste.
Andre ganger så går jeg enda dypere til verks og driver med selvbebreidelse. Jeg var for tjukk da jeg ble operert. Det er jeg selv som pga min svakhet har ødelagt for meg selv.
Og DET blir bare teit. Det var medisiner som gjorde at jeg fikk en altoppslukende appetitt og samlet på vann. Noen få uker etter at jeg ble operert hadde jeg gått ned 12 kilo - og joda, jeg spiste mat.
Nå har trøbbelet med mat startet. Jeg klarer å holde på f.eks potetmos og byggrynsgrøt. En nabo kaller meg byggrynskongen (konge -jojo. - jeg er jo helt konge...) Hehe, og litt sjokolade går så bra så.
Middag og brød, uansett hvor godt jeg tygger fører til kvalme og etterhvert oppkast. Så da sluttet jeg med det.
Så sånn er ståa. Når noen spør meg om hvordan jeg har det - sier jeg jo takk, det går greit.
Klarer ikke å få meg til å si bra, men prøver å skjule det litt allikevel.Så rart det enn høres ut, for å blogge er jo omtrent som å sitte med ropert på torget
Jeg skal jo liksom være så godt som bra igjen. Jeg bryr meg visst litt for mye om hva folk tenker om meg allikevel. "sytepave, må ha sympati hele tiden"
Det blir bra etterhvert. Jeg er ikke uten håp. Det er bare en utsettelse, en hump på veien.
Hehe, eller rettere sagt - en stump på veien
Nei dele.
Livet er på vent om dagen. På vent til å dra til byen aleine uten bil, ta bussen til Tønsberg og generelt snakke sammen med venner og bekjente som jeg treffer uten å være redd for at det stomiposen skal svikte meg. Som den gjør rett som det er. Det er flaut det.
Samtidig er det småproblemer i forhold til hva f.eks sultende flyktninger har det. Det blir for dumt.
Dette er situasjonen rett ut:
Stomisykepleieren tilogmed begynner å synes at situasjonen er vanskelig å løse. Det mest positive mennesket jeg har møtt på - på lenge, er usikker på hva neste steg skal bli. Hun er ikke noe mindre positiv av den grunn, men du skjønner.
For hvis hun er usikker på hva som kan passe til den uregjerlige tynntarm-stumpen min, så hva er jeg: veldig usikker. Den er tynnere på bunn og erteformet og skeiv på toppen. En uheldig stomi, som jeg har blitt fortalt av en annen sykepleier.
I dårlige øyeblikk tenker jeg: Det er typisk meg å ha sånn uflaks , ja jeg synes rett ut synd på meg selv, og selv om det er lov EN GANG I BLANT, så har det begynt å bli patetisk mye av det i det siste.
Andre ganger så går jeg enda dypere til verks og driver med selvbebreidelse. Jeg var for tjukk da jeg ble operert. Det er jeg selv som pga min svakhet har ødelagt for meg selv.
Og DET blir bare teit. Det var medisiner som gjorde at jeg fikk en altoppslukende appetitt og samlet på vann. Noen få uker etter at jeg ble operert hadde jeg gått ned 12 kilo - og joda, jeg spiste mat.
Nå har trøbbelet med mat startet. Jeg klarer å holde på f.eks potetmos og byggrynsgrøt. En nabo kaller meg byggrynskongen (konge -jojo. - jeg er jo helt konge...) Hehe, og litt sjokolade går så bra så.
Middag og brød, uansett hvor godt jeg tygger fører til kvalme og etterhvert oppkast. Så da sluttet jeg med det.
Så sånn er ståa. Når noen spør meg om hvordan jeg har det - sier jeg jo takk, det går greit.
Klarer ikke å få meg til å si bra, men prøver å skjule det litt allikevel.Så rart det enn høres ut, for å blogge er jo omtrent som å sitte med ropert på torget
Jeg skal jo liksom være så godt som bra igjen. Jeg bryr meg visst litt for mye om hva folk tenker om meg allikevel. "sytepave, må ha sympati hele tiden"
Det blir bra etterhvert. Jeg er ikke uten håp. Det er bare en utsettelse, en hump på veien.
Hehe, eller rettere sagt - en stump på veien
14. sep. 2015
Valg!
I dag har jeg litt høytidsstemning. Litt som Lineus første skoledag. Jeg gleder meg til å dra og stemme.
I år har jeg som tidligere nevnt endelig tatt en realt standpunkt. Det blir rødt. Jeg gidder ikke å diskutere. For hvis du vil diskutere med meg - så er vi antakelig så uenige at vi blir uvenner. Hæhæ, ikke sant Ronny Jervsjø. Du parkerer meg med en gang. Så det ville vel helst vært jeg som hadde blitt snurt:-D Uansett- det viktigste har vi til felles uansett politisk standpunkt og i ditt og Hildes tilfelle - jazz.- Det er sterke greier.
Forresten, gleder meg sånn til neste festival at jeg sitrer. Fant t-skjorta Hilde hadde fått laget her om dagen og mimret.
Ok, nok insider opplegg her.
Det jeg vil si er: Ha en glad valgdag og måtte MITT pari vinne. Hoho.
I år har jeg som tidligere nevnt endelig tatt en realt standpunkt. Det blir rødt. Jeg gidder ikke å diskutere. For hvis du vil diskutere med meg - så er vi antakelig så uenige at vi blir uvenner. Hæhæ, ikke sant Ronny Jervsjø. Du parkerer meg med en gang. Så det ville vel helst vært jeg som hadde blitt snurt:-D Uansett- det viktigste har vi til felles uansett politisk standpunkt og i ditt og Hildes tilfelle - jazz.- Det er sterke greier.
Forresten, gleder meg sånn til neste festival at jeg sitrer. Fant t-skjorta Hilde hadde fått laget her om dagen og mimret.
Ok, nok insider opplegg her.
Det jeg vil si er: Ha en glad valgdag og måtte MITT pari vinne. Hoho.
12. sep. 2015
Lett å forutinnse.
To timer i byen. På nåler. Fikk tak i det deg jeg skulle til Påsan. DET er det viktige. Og følte meg rimelig normal der vi satt på bussen. Det gikk ikke til helvete. Holdt på å ta drosje. Men klarte å vente og å holde ut det ekstra kvarteret.
En og annen "det er nok bare psykisk" skulle ha hatt seg en midt på nyllet. Og de som synes at jeg overdriver, likedan. Skulle bare visst.
Litt sliten hilsen fra Trine:-)
En og annen "det er nok bare psykisk" skulle ha hatt seg en midt på nyllet. Og de som synes at jeg overdriver, likedan. Skulle bare visst.
Litt sliten hilsen fra Trine:-)
Tabbe
I dag klarte jeg ikke å stoppe meg selv fra å helle pepsimax oppi kaffen.
Jeg sto og stirret lettere uforstående på kaffeglasset der det sto og bruste, og helte like greit oppi litt til - sånn i tilfelle det skulle gi seg.
La det ikke være en forhåndssmak på dagen.
Skal til byen i dag. Gruer meg som en hund. Holder det forbaska utstyret? To ganger, ute blant folk (som jeg er trygg på takk og pris) har utstyret sviktet meg den siste uka.
Jeg føler meg som en hare jaget av en hund - og er nistresset i blikket når jeg må ut blant folk. Så hvis jeg er står og tripper og er uhøflig så har du grunnen der. Ikke noe med deg å gjøre.
Horten by på en lørdag da møter jo du alle du kjenner. Som jo er hyggelig. Det er ikke like hyggelig at jeg stormer rundt og såvidt sier hallo, ja på det verste må jeg innrømme at jeg nesten håper at jeg ikke møter noen hyggelige å prate med. Det er ikke overhodet ikke personlig.
Skal si meg fornøyd når jeg og Påsan har kommet oss hjem igjen og jeg kan skrive det på listen over vellykkede oppbyggelige turer:-)
Nevrotisk hilsen Trine (som også har begynt å drikke et og annet glass pepsi max igjen, etter nesten 2 måneder uten. Velvel.)
Jeg sto og stirret lettere uforstående på kaffeglasset der det sto og bruste, og helte like greit oppi litt til - sånn i tilfelle det skulle gi seg.
La det ikke være en forhåndssmak på dagen.
Skal til byen i dag. Gruer meg som en hund. Holder det forbaska utstyret? To ganger, ute blant folk (som jeg er trygg på takk og pris) har utstyret sviktet meg den siste uka.
Jeg føler meg som en hare jaget av en hund - og er nistresset i blikket når jeg må ut blant folk. Så hvis jeg er står og tripper og er uhøflig så har du grunnen der. Ikke noe med deg å gjøre.
Horten by på en lørdag da møter jo du alle du kjenner. Som jo er hyggelig. Det er ikke like hyggelig at jeg stormer rundt og såvidt sier hallo, ja på det verste må jeg innrømme at jeg nesten håper at jeg ikke møter noen hyggelige å prate med. Det er ikke overhodet ikke personlig.
Skal si meg fornøyd når jeg og Påsan har kommet oss hjem igjen og jeg kan skrive det på listen over vellykkede oppbyggelige turer:-)
Nevrotisk hilsen Trine (som også har begynt å drikke et og annet glass pepsi max igjen, etter nesten 2 måneder uten. Velvel.)
10. sep. 2015
Nyord
I går var en opptatt dag. Takstmann og greier.
På slutten av dagen, så oppdaget vi jo at vi ikke hadde spist. Jeg ringte den traustige Tonita grill og bestilte burgere. Fysj, forresten. Jeg ble kvalm og måtte kaste opp etter to biter. Det er ikke bra for kroppen. Kroppen sier ifra den.
Nåååvel.
Da Lineus og Geir steg ut av bilen hjemme - så jeg ikke en eneste pose. Spurte Lineus om de hadde vært innom og hentet mat.
Han bekreftet at de hadde vært innom BURGERSALONGEN og hentet.
Stjerneord.
Ha en fin dag!
8. sep. 2015
Da elektrikeren kom
sto jeg med et imaginært flagg, kake og velkomstkomitè. Endelig skulle det bli varmtvann - 4 dager uten var mye. Jeg var patetisk glad.
Også kom jeg igjen i tanker om de som ikke har noe å vente på. De som ikke eier nåla i veggen og kun har livet og med litt flaks - noen de er glad i (og å være bekymret over)
Så sitter vi her og bekymrer oss for når takstmannen skal komme - og hvor mye vi får igjen gjennnom forsikringen.
Det er til å bli kvalm av.
Alt er relativt.
Også kom jeg igjen i tanker om de som ikke har noe å vente på. De som ikke eier nåla i veggen og kun har livet og med litt flaks - noen de er glad i (og å være bekymret over)
Så sitter vi her og bekymrer oss for når takstmannen skal komme - og hvor mye vi får igjen gjennnom forsikringen.
Det er til å bli kvalm av.
Alt er relativt.
5. sep. 2015
Ny stomi eller ikke ny stomi - that is the question.
Valget er tatt for meg. Jeg var hos kirurg for et par uker siden som så absolutt så for seg muligheten.
Neste gang hos stomisykepleier var det avgjort at jeg ikke skulle gjøre det - DEN JEG HAR er fin og til å leve med. (De snakker jo sammen)
Så sånn er det. Så mye for "kamp-modus" Trine.
Innerst et sted er jeg glad, - en operasjon til med det første var først på gruelisten.
Men, det er klart. Det er still early days. Tonnevis av forskjellige typer utstyr som kan passe akkurat meg.
Akkurat nå. Møkklei. Det går greit nok. Det tar tid å komme seg (opptil 3 måneder) å komme seg etter en sånn operasjon.Etter en dag på beina kjennes det ut som om noen har gitt meg et realt slag i magen.
Som det nysgjerrige mennesket jeg er, ba jeg om kopi av journalen. Et par fraseringer der jeg skal ha meg frabedt. Det ante meg, og jeg hadde rett. Journalen er proffe greier, misforstå meg rett. Men, det er mennesker som sitter og formulerer og hvis en setning er uheldig fra forrige lege - så kan neste lege sitte med en forutinntatt fornemmelse og handle deretter.
Himmel, de skal være glad at ikke alle pasienter er som meg.
God helg da allihop:-) En nokså sta hilsen fra Trine som skal gi jernet for at dette skal gå veien med den lille stumpen jeg har. Haha.Altså tarmstumpen.
Den andre stumpen er udiplomatisk sagt - som ei låvedør - og er grei som den er:-)
Neste gang hos stomisykepleier var det avgjort at jeg ikke skulle gjøre det - DEN JEG HAR er fin og til å leve med. (De snakker jo sammen)
Så sånn er det. Så mye for "kamp-modus" Trine.
Innerst et sted er jeg glad, - en operasjon til med det første var først på gruelisten.
Men, det er klart. Det er still early days. Tonnevis av forskjellige typer utstyr som kan passe akkurat meg.
Akkurat nå. Møkklei. Det går greit nok. Det tar tid å komme seg (opptil 3 måneder) å komme seg etter en sånn operasjon.Etter en dag på beina kjennes det ut som om noen har gitt meg et realt slag i magen.
Som det nysgjerrige mennesket jeg er, ba jeg om kopi av journalen. Et par fraseringer der jeg skal ha meg frabedt. Det ante meg, og jeg hadde rett. Journalen er proffe greier, misforstå meg rett. Men, det er mennesker som sitter og formulerer og hvis en setning er uheldig fra forrige lege - så kan neste lege sitte med en forutinntatt fornemmelse og handle deretter.
Himmel, de skal være glad at ikke alle pasienter er som meg.
God helg da allihop:-) En nokså sta hilsen fra Trine som skal gi jernet for at dette skal gå veien med den lille stumpen jeg har. Haha.Altså tarmstumpen.
Den andre stumpen er udiplomatisk sagt - som ei låvedør - og er grei som den er:-)
4. sep. 2015
Vann. Mer vann. Og enda litt.
Våknet i går morges av sildrende vann på ruten. Nei vent. Sprutende dråper som hoppet opp høyt igjen da de traff asfalten.
Ikke at det var så mange som traff asfalten, for jeg tror de fleste fant veien ned i kjelleren vår.
Vi sto til knærne i vann. Renovering igjen. Skal vi ha ny kjellerstue? Hell yeah ! Man er da optimist. Sikkert et par år til neste gang👍
Alt ødelagt. Jeg ble ikke sur engang. Lettere resignert. Det kom ei glose fra Geir. Datautstyr, og alt en entusiast kan inneha- rett vest.
Lineus sin reaksjon da han kom hjem fra skolen var hjerteskjærende. Det dreide seg ikke om dataen hans eller duppeditter. Han gråt over kosedyra sine som lå og duppet i kloakkvannet. Det var jo favoritten Bob og andre uerstattelige.
Så det ble lang under genser kos ( man stikker hele gutten innunder en veldig vid genser og stikker hodet ut sammen med ditt) Det er godkos det.
Så idag skal jeg vente litt på takstmannen. Sånn omtrent til mandag vil jeg tro👍
God helg!🌞
2. sep. 2015
Greia er... (om åpenhet)
at jeg ikke plages av at folk får ta del i tankene mine. Tvert imot:-)
Jeg vet: Skriv det på facebook (eller blogg for den sakens skyld) så kan du like gjerne stå og rope det på torvet.
Jeg vet det. Eller som mange ville ha sagt: Lag deg ei dagbok i stedet.
Dette er ingen dagbok. Jeg er fullstendig klar over at det jeg skriver er ÅPENT for alle. Og det er det fine.
Ikke dermed sagt at alle kjenner meg og mine beveggrunner til bunns av den grunn.
Det er altfor lite åpenhet synes jeg. Bortsett fra om den nye bilen og kanskje litt klaging om høye strømregninger og antall flyktninger vi skal ta imot.
Jeg ønsker å komme i dialog om det ekte. (Eh....flyktninger er ekte....veldig ekte)
Grunnen til at jeg skriver dette?
Det er mye "rungende stillhet" rundt meg. Jeg kan stå og snakke med noen - jeg ser at venstrespalta til personen jobber på høygir - har kanskje lyst til å spørre om noe - men lar vær. Hvordan vet jeg? Jo, jeg ser på statistikken at jeg har bra med besøkere (Hurra! Velkommen inn) og jeg har øyne i hodet.
Derfor: spør da vel? Si noe da vel? Fortell noe da vel? Kommuniser! Det er ikke farlig - det er jo jeg som byr opp? Og er jeg for stressa den dagen så er det antakelig fordi jeg må komme meg til en do ASAP.
Jeg ser tidvis arrogant ut. Helt siden barndommen. Ikke sant Tine?Og hun kan skrive under på at noe særlig lenger vekk fra sannheten er det vel ikke mulig å komme. Jeg tror ikke jeg er bedre enn noen andre.
Jeg er en blandings mellom storkjefta og sjenert. Snodig kombinasjon. Men det er mange rare varianter av oss:-D
Og til den som synes det er for mye av det gode så er det bare til å bla forbi. Eller ta rennafart og gå fort forbi meg med et hastig hei.
Jeg vet: Skriv det på facebook (eller blogg for den sakens skyld) så kan du like gjerne stå og rope det på torvet.
Jeg vet det. Eller som mange ville ha sagt: Lag deg ei dagbok i stedet.
Dette er ingen dagbok. Jeg er fullstendig klar over at det jeg skriver er ÅPENT for alle. Og det er det fine.
Ikke dermed sagt at alle kjenner meg og mine beveggrunner til bunns av den grunn.
Det er altfor lite åpenhet synes jeg. Bortsett fra om den nye bilen og kanskje litt klaging om høye strømregninger og antall flyktninger vi skal ta imot.
Jeg ønsker å komme i dialog om det ekte. (Eh....flyktninger er ekte....veldig ekte)
Grunnen til at jeg skriver dette?
Det er mye "rungende stillhet" rundt meg. Jeg kan stå og snakke med noen - jeg ser at venstrespalta til personen jobber på høygir - har kanskje lyst til å spørre om noe - men lar vær. Hvordan vet jeg? Jo, jeg ser på statistikken at jeg har bra med besøkere (Hurra! Velkommen inn) og jeg har øyne i hodet.
Derfor: spør da vel? Si noe da vel? Fortell noe da vel? Kommuniser! Det er ikke farlig - det er jo jeg som byr opp? Og er jeg for stressa den dagen så er det antakelig fordi jeg må komme meg til en do ASAP.
Jeg ser tidvis arrogant ut. Helt siden barndommen. Ikke sant Tine?Og hun kan skrive under på at noe særlig lenger vekk fra sannheten er det vel ikke mulig å komme. Jeg tror ikke jeg er bedre enn noen andre.
Jeg er en blandings mellom storkjefta og sjenert. Snodig kombinasjon. Men det er mange rare varianter av oss:-D
Og til den som synes det er for mye av det gode så er det bare til å bla forbi. Eller ta rennafart og gå fort forbi meg med et hastig hei.
1. sep. 2015
Fresht!
Himmel. Etter så vidt å ha fått gnidd øynene i dag morges dukket det opp to MEGET energiske jenter.
De vasket hele huset utenom kjelleren.
Der er det unntakstilstand pga leker, klær og ting vi må ha et eller annet sted. Hmmmmmm. Aner jeg en ny selge/gibort/kaste-runde????
Jo, så enkelt forklart har de vasket tak/vegger/gulv/kjølskap, komfyr, søppleskap, vinduer og heeeeeeeele huset på 4, jeg gjentar FIRE timer.
Og ikke var det noen slinger i valsen heller - ikke en flekk i sikte - og ikke jukserengjøring (som jeg er veldig flink til. Gnikk og gnu litt, børst bort med ermet)
Jeg er så fornøyd at jeg nesten dåner.
Så gjenstår det å se da - hvor HYSTERISK mor (jeg) blir når Påsan Jr og Påsan Sr kommer inn døra.
Med sko. Støv, løv, stein og generelt rusk som ser ut til å følge JR hvor enn han går. En dag gikk han rundt og var helt sort i trynet. Hvorfor - han hadde kommet til å få sprittusj på handa da han skulle legge seg. Og la seg på handa og sov. Da skulle vi ha tilkalt jentene!
Det som følger med Påsan Sr. er ikke møkk, men en lukt av olje. Og den lukta synes jeg er like god som parfyme.
Jeg må lære meg yoga, mindfulness og har 40 minutter på meg.
Men JØSSIALLVERDEN så glad og takknemlig jeg er!
Neste kapitel: Vedlikehold, en saga i 4 bind. Eller ikke.
Hahahaha, glemte å si - at nå kan jeg jo ta bort det jeg har ryddet og legge på plass igjen, - for det tyter forsiktig fra skapene både her og der - hvor jeg desperat har DØTTA saker inn for at de skulle ha plass til vaskingen.
Den verste skurken er meg. Jeg går og smårydder - stort sett hele tiden , ingen dårlig egenskap - sier du? Neida, - det er bare at jeg gir meg ikke - jeg tyter skapene fulle og KLAPPER igjen for å ikke få noe i hodet.
Så kanskje en psykoanalytisk tolkning av rent på overflaten og rotete på underflaten er det neste prosjektet jeg bør begi meg inn på.
Tru'kke det.
De vasket hele huset utenom kjelleren.
Der er det unntakstilstand pga leker, klær og ting vi må ha et eller annet sted. Hmmmmmm. Aner jeg en ny selge/gibort/kaste-runde????
Jo, så enkelt forklart har de vasket tak/vegger/gulv/kjølskap, komfyr, søppleskap, vinduer og heeeeeeeele huset på 4, jeg gjentar FIRE timer.
Og ikke var det noen slinger i valsen heller - ikke en flekk i sikte - og ikke jukserengjøring (som jeg er veldig flink til. Gnikk og gnu litt, børst bort med ermet)
Jeg er så fornøyd at jeg nesten dåner.
Så gjenstår det å se da - hvor HYSTERISK mor (jeg) blir når Påsan Jr og Påsan Sr kommer inn døra.
Med sko. Støv, løv, stein og generelt rusk som ser ut til å følge JR hvor enn han går. En dag gikk han rundt og var helt sort i trynet. Hvorfor - han hadde kommet til å få sprittusj på handa da han skulle legge seg. Og la seg på handa og sov. Da skulle vi ha tilkalt jentene!
Det som følger med Påsan Sr. er ikke møkk, men en lukt av olje. Og den lukta synes jeg er like god som parfyme.
Jeg må lære meg yoga, mindfulness og har 40 minutter på meg.
Men JØSSIALLVERDEN så glad og takknemlig jeg er!
Neste kapitel: Vedlikehold, en saga i 4 bind. Eller ikke.
Hahahaha, glemte å si - at nå kan jeg jo ta bort det jeg har ryddet og legge på plass igjen, - for det tyter forsiktig fra skapene både her og der - hvor jeg desperat har DØTTA saker inn for at de skulle ha plass til vaskingen.
Den verste skurken er meg. Jeg går og smårydder - stort sett hele tiden , ingen dårlig egenskap - sier du? Neida, - det er bare at jeg gir meg ikke - jeg tyter skapene fulle og KLAPPER igjen for å ikke få noe i hodet.
Så kanskje en psykoanalytisk tolkning av rent på overflaten og rotete på underflaten er det neste prosjektet jeg bør begi meg inn på.
Tru'kke det.
31. aug. 2015
Bedre enn roser....Lettbeinte nyheter.
Geir er romantiker på sin måte. Den fineste buketten jeg får på en fredag er - guess what- en sekk med doruller. Ingenting viser mer enn at jeg er his woman. Ikke hver fredag altså. Grenser for antall dassruller vi trenger også. Men, altså for meg - bedre enn all verdens roser.
Jeg kjøper sakser. Og får venninner til å kjøpe sakser når de er på IKEA. To bunter for kr 38. Vårt hus er hjemsøkt av sakse-etere. For to uker siden kjøpte ei venninne 1 bunt sakser - og nå to uker etter fant jeg kun den ELDSTE saksa vi har hatt i flere år.
Så da neste venninne dro på IKEA så bestilte jeg overmodig - 2 bunter sakser.
Her er de. En blomsterbukett fra meg selv til meg selv. Så får jeg slått to fluer i slengen - brukt et cognacglass som vase. For Cognac går det lite av.
Jeg kjøper sakser. Og får venninner til å kjøpe sakser når de er på IKEA. To bunter for kr 38. Vårt hus er hjemsøkt av sakse-etere. For to uker siden kjøpte ei venninne 1 bunt sakser - og nå to uker etter fant jeg kun den ELDSTE saksa vi har hatt i flere år.
Så da neste venninne dro på IKEA så bestilte jeg overmodig - 2 bunter sakser.
Her er de. En blomsterbukett fra meg selv til meg selv. Så får jeg slått to fluer i slengen - brukt et cognacglass som vase. For Cognac går det lite av.
30. aug. 2015
Påsans perler (eller gråsteiner) og en viss skinnsekk.
Etter litt hektisk netthandel - påsan måtte ha nye saggebukser - så hadde jeg i tillegg kjøpt en brun, liksomskinnsekk til meg selv. Back to the nineties-aktig. Det patetiske er at den var satt inn med en slags skinnlukt. Jeg er forsåvidt litt naiv, men den var for drøy.
OK. Lineus, da jeg hadde tatt i bruk sekken -spurte: Mamma, hvorfor bruker du den gamle greia der da? Den er jo kjempestygg!
Ærlighet er ikke alltid en dyd. 6 år- going on 16.
Ærlighet er bedre når han sier, hviskende inn i øret, sittende på fanget (uten å ville ha noe) Mamma jeg elsker deg for alltid. Også går han sin vei.
Spørs om det er like aktuelt om noen få år. Får nyte det mens jeg kan.
På den annen side så har vi: Mamma, jeg elsker deg - kan vi få is?
(Vi pga at han stort sett er sammen med kompiser)
Litt lettere gjennomskuelig. Foretrekker den første varianten.
Apropos skinnsekker: Jeg kjøpte en dritfin en (drit skriver jeg av en grunn) til Tine på et marked på Mallorca. Jeg fikk prutet den ned til en ikke akseptabel pris, sett i ettertid (han lo nok godt) og vandret fornøyd avgårde.
Tilbake på rommet så kjente jeg en odør. Møkk. Gjødsel.
Et lite søk på internett viste at skinnet antakelig var importert fra Afrika og var laget av kamel. Det interessante var dog at den ble preparert i kamelmøkk. Ergo lukten.
Så uansett hvor håndsydd sekken var - er den helt kul umulig å ha på seg. Jeg prøvde å sette den inn med noe skinngreier før jeg ga den bort, Tine la den i fryseren.
Den lukter like jævlig to år etter.
Til sist. Jeg burde ha tenkt på at hadde det ikke vært for at Tine trenger kjøtt som proteinkilde i maten for å ikke svinne helt hen, så hadde hun vært vegetarianer. Skinn til en vegetarianer.
Ikke en av mine beste avgjørelser altså.
OK. Lineus, da jeg hadde tatt i bruk sekken -spurte: Mamma, hvorfor bruker du den gamle greia der da? Den er jo kjempestygg!
Ærlighet er ikke alltid en dyd. 6 år- going on 16.
Ærlighet er bedre når han sier, hviskende inn i øret, sittende på fanget (uten å ville ha noe) Mamma jeg elsker deg for alltid. Også går han sin vei.
Spørs om det er like aktuelt om noen få år. Får nyte det mens jeg kan.
På den annen side så har vi: Mamma, jeg elsker deg - kan vi få is?
(Vi pga at han stort sett er sammen med kompiser)
Litt lettere gjennomskuelig. Foretrekker den første varianten.
Apropos skinnsekker: Jeg kjøpte en dritfin en (drit skriver jeg av en grunn) til Tine på et marked på Mallorca. Jeg fikk prutet den ned til en ikke akseptabel pris, sett i ettertid (han lo nok godt) og vandret fornøyd avgårde.
Tilbake på rommet så kjente jeg en odør. Møkk. Gjødsel.
Et lite søk på internett viste at skinnet antakelig var importert fra Afrika og var laget av kamel. Det interessante var dog at den ble preparert i kamelmøkk. Ergo lukten.
Så uansett hvor håndsydd sekken var - er den helt kul umulig å ha på seg. Jeg prøvde å sette den inn med noe skinngreier før jeg ga den bort, Tine la den i fryseren.
Den lukter like jævlig to år etter.
Til sist. Jeg burde ha tenkt på at hadde det ikke vært for at Tine trenger kjøtt som proteinkilde i maten for å ikke svinne helt hen, så hadde hun vært vegetarianer. Skinn til en vegetarianer.
Ikke en av mine beste avgjørelser altså.
29. aug. 2015
Nærmere sannheten.
Her har vi meg for en måned siden. Ikke så fresh.
Hverdagen er en sånn midt imellom, men så jævlig har jeg ikke sett ut på et par uker:-D
Sminke er en fin ting. Men akkurat den der hadde jeg ikke klart å sminke bort.
Det bildet er tatt dagen jeg ble skrevet ut. " I velbefinnende" som legen skrev i epikrisen.
HOHOHO - Alt er virkelig relativt her i verden
Kos dere i kveld! Eller nå for den sakens skyld.
Kram
Abonner på:
Innlegg (Atom)