Litt skjør. Vil ikke "jinxe" det ved å skrive om det.
Jinxe er ordet Lineus bruker, eh...... det står i ordboka "dra ulykke over" eller kanskje det er bedre med "bank i bordet? Jeg måtte faktisk se det opp i ordboka, fordi språket mitt er i full forvitring.
Det som var en selvfølge å vite før, er nå gjemt langt inn i skallebrasken.
Jo, En stille glede. En nokså rolig førjulstid, enda det er jo som vanlig ting å gjøre, ting å føre.
Allikevel. I år har vi gjort ting annerledes. Vi forenklet barnebursdagen til Lineus - kjøpte oss tid. Inviterte gutta i klassen og ei kul jente til lekeland. Og de andre vennene utenom. Det kostet blod. Punktum. Skjer ikke igjen i samme skalaen. De hadde det veldig moro. Det er det viktige.
I løpet av høsten solgte Lineus og jeg unødvendig pynt og stas, ting som er fine, men ikke blir brukt osv. Fikk inn respektable 2200 kroner!! Lineus lærte noe der. I tillegg har han gjort husarbeid - vært flink, det hjalp også.
Familieselskap her hjemme for Geir som ble 50! Og Lineus de etterlengtede 9 år.
Det forårsakte ikke unødvendig stress. Det var kos!
Jubileer utløser gjerne en svær fest i leielokale, fest og basar. Taler og festleker.
Fint for de som har energi til det. Vi hadde det før.
Rare greier. Innlegg som begynner med stille glede, glir over i Lineus, Ikke rart. Han er min øyesten. Mitt hjerte.
Og da begynner jeg å snirkle meg inn på kjernen av emnet.
Barndommen, og mange av julene frem til jeg traff Geir og ble en del av hans familie var vonde.
Foruten de Tine og jeg feiret sammen. Det var moro! Flere år på rappen. Man trenger ikke å være av samme blod for å være familie.
(Takk Gud,/Allah og Buddha for det (Ravi) - at jeg fikk en større familie.
Ellers er det broderen og jeg, Lineus som er igjen av samme blod i vår del av familien.
Jeg får en nedsmelting hvert år før jul.
Alltid å ha dårlig samvittighet og derfor invitere en person jeg ikke har godt av å være sammen med. Jeg føler jeg skylder vedkommende, og det er bare pølsevev.
I år gikk nedsmeltingen relativt fort over. Geir tok styringa og sa at .......... skal ikke komme i år. Derfor blir det onkel (broren min) og svigerinnen/ (tante) Det er midt i blinken. Stille og rolig.
Jeg har feiret flere fine juler sammen med familien til Geir. De er inkluderende. Vi renner ikke ned dørene til hverandre vanligvis, alle har som de fleste - sitt. Men når vi møtes til selskaper så er det som i går.
Det må være en loop i hjernen som spiller av tidligere juler, som jeg ikke kommer over ut av. En film som begynner å rulle hvert år.
En annen ting som har stresset meg er gavene. Jeg er veldig glad å gi bort gaver. Særlig til barna, for dem er julen litt magisk.
Selv om "Mamma. Julenissen finnes ikke. Det er Jan (naboen) som har kledd seg ut, han så veldig ekte ut da, jeg likte det"
De voksne synes jeg det er vanskeligere med. Hva skal de få, som de allerede ikke har?
Selv vil jeg gjerne ha en klem og et ønske om en god jul og et godt nytt år.
Istedet har det blitt mye konfekt, nips, Smykker fra Glitter. Te og kaffe, Gavepakker. Blomster osv.
Ikke noe galt i det. Alle gjør det som er rett for dem selv! Noen av de beste presangene jeg har fått er deodorant, et tynt belte av strikk som jeg fikk av pappa som barn. Sånne ting. Ikke de dyre.
Vi har hatt opp til 42 personer å kjøpe gaver til. De siste par årene 35.
Selv om det ikke er store greiene har det blitt kostbart.
Vi er opptatte av at andre skal få sjansen til å få en verdig jul. Noen koselige fritimer. Folk som har gått på trynet og har vanskelig å komme seg opp igjen.
Det har vært vanskelig å tre ut av rekka. Si at " i år velger vi å gi voksengave-pengene til folk som trenger det sårt.
Det ligger tett inntil hjertet både for Geir og meg.
Selvsagt tok alle det bra, da vi sa fra at vi ikke skal ha gaver, og at vi kommer til å prioritere annerledes.
I år var det Thea fra Horten. Som ikke får medisinen sin fordi den er for dyr. 1 million kroner hver tredje måned for å bremse utviklingen av en sykdom som er invalidiserende og potensielt dødelig i tidlig alder, så tidlig som 2 år.
Folk som Geir kjenner. Det går ikke an å la være å prøve å få til en løsning. Hun fikk nok til en dose.
Neste år. Blir det Kirkens Bymisjon. Hvilket er ironisk, i og med at jeg er laaaaaangt fra kristen. Ikke engang "Julekristen"
Jeg fikk engang et sted å bo - da kontrakten på et leieforhold opphørte. Jeg fikk et tips om at bymisjonen hadde et hybelhus. Av div. grunner hadde jeg kort tid å få meg et sted å bo. Ikke særlig oppsigelsestid.
Jeg jobbet på SFO (dette var i Oslo) og var fortvilet. Lønna strakk ikke til å bo utenfor et kollektiv.
Som flaks var trengte bymisjonen folk som ikke var rusmisbrukere og som hadde arbeid .
En viss andel av hyblene var holdt av til folk som kunne gjøre at hybelhuset ble et bo-trenings-hus for rusmisbrukere - som forhåpentligvis skulle komme seg ut av helvetet engang.
Det er et av de beste stedene jeg har bodd, før jeg kjøpte mitt eget. For en bulkegjeng. Alle var hyggelige. Punktum.
En julaften kom naboen min og spurte meg om jeg kunne kjøpe dopapir og kanskje et brød til ham. En boks leverpostei om mulig?
Det var hjerteskjærende.
Så, Kirkens bymisjon. Blåkors. Vestfold hjelper Vestfold. Frelsesarmeen og fattighuset. Det finnes så mange organisasjoner som trenger en håndsrekning.
Derfor går tusenlappene som gikk til nips og konfekt, osv osv. til et annet formål i årene fremover. Med så mange mennesker vi har kjøpt til, så blir det faktisk en del.
Hvis noen tenker: for noen selvgode, nedlatende sleipinger som forteller dette - kunne de ikke bare holdt kjeft.....
-så kan de selv ta seg ei bolle.
Grunnen er at vi skulle ønske at andre som vil, begynner å gjøre det samme.
En fordel er at vi ikke sitter i timesvis og åpner pakker. Hos oss blir det Lineus Vi kan kanskje spille et spill, se på jule-tv. Spise risboller og slække i koseklær.
Spillet "Stor i kjeften er hysterisk morsomt, - kan anbefales)
Så runder jeg av med å gå tilbake til den stille gleden. Den er der fortsatt, etter å ha øst ut om vemodige emner.
For det er det juletiden er for meg. En tid for refleksjon.
Og å være sammen med hjertet mitt, husbonden og Pinnedyret. Besøk av/til gode venner og familie.
Sånn, - nå går pelsfjeset og jeg ut på tur i snøværet
