En rød for alt det søte.(ref. Kari Bremnes) (eller: venninnebesøk)

I påsken var jeg på besøk hos to venninner. Jeg har stående (liggende og sittende) invitasjon til å ta en dag eller to hos dem.

Vi hadde det knall. Meningsfulle samtaler som de som kjenner hverandre godt vet fra før av, men gjentakelser er en nødvendighet - det er noe av limet som holder oss sammen. Forankring.Og forandring. Oppdatering på alt som har forandret seg siden sist. Vi snakkes ikke hver dag. Men kontakten er der i det minuttet vi møtes som om det skulle vært i går. De er familie.

I ettertid har de to venninnene sørget for at to sanger har satt seg fast i hodet og går på repeat hele veien: En krokete og rar sang, Samt Onkel P synger Inger Lise Rypdal. Takk skal dere sannelig min hatt ha......

Men hovedsaklig er det dette som ruller rundt i hodet mitt når jeg tenker på de to.

Så her er den. 

Kari Bremnes:

EN RØD FOR ALT DET SØTE

Så lenge va æ borte fra det enkle
fra det med smak av nu
og lukt av her
Så uten berøring med dagen
så avkledd
i fulle klær

Så lenge skulle æ reise
uten å vite korhen
så lenge med ukjent følge
fiende eller venn
Nu kan æ sønge sanga igjen

Så lenge va æ åpen for det svære
for det med støt av savn
og stikk av sorg
For melankolien i latter
for stillhet
på fulle torg

Så lenge skulle æ reise
uten å vite korhen
så lenge med ukjent følge
fiende eller venn
nu kan æ sønge sanga igjen

Nu kan æ sønge sanga igjen
en blå for et nymalt bord
en kvit for barmhjertige ord
en blank for at du va her
en rosa for gropen i småpikeknær
en grønn for en liten gutt
en ultramarin når en reise tar slutt
en gul en for alt vi skal møte
en rød for alt det søte