Prisdumping og salg

Nå er det ville tilstander i dagligvarekjedene. Etter en tur på Rema for å se etter tilbud sitter jeg tilbake med en vond smak i munnen og en tanke skyldfølelse.
Jeg hadde hektiske røde roser i kinnene på leit etter billig edamer og leverpostei, og irritert over at de ikke hadde "spart" noe til meg....  - Noe så selvsentrert....

Jeg er bare menneske og liker å gjøre et godt kjøp (hehe, for eksempel skyllemiddel;-) like mye som naboen.

Men. Det salget som pågår nå er ikke bra. Maten har ingen verdi, den selges billigere enn kattemat.

Hvorfor bryr jeg meg? Jeg har ikke store vyer og velfunderte meninger.

Det føles galt. Det tar også frem grådigheten i folk. Det er om å gjøre å rake til seg mest mulig. Meg meg meg....

Dessuten gjør det at mange kjøper inn mer enn det de trenger. (gjelder også meg, jeg har ingen høy hest å sitte på:-)
Og varer som er direkte bomkjøp, fordi de er kjøpt bare fordi det er billig. Hvor mange poser rosenkål og rødkål trenger man?

Det er en hyggelig bivirkning av salget allikevel: De som er har dårligst råd får  mulighet til å få kjøpt inn julemat som de ellers ikke ville hatt mulighet med fulle priser.
Det er mange som spiser Grandis til jul.

Jeg håper jeg klarer å motstå det enorme kjøpepresset neste år. Alle "tingene" vi kjøper som ikke er nødvendige - egentlig.

Jeg gikk på limpinnen. Vi kommer til å ha brus frem til påske. Litt morsomt og litt vond smak i munnen.

:-)

Julepresanger 2016 (!)

Nå har vi kommet frem til det, Geir og jeg.
Det er på tide å komme tilbake til julens sanne verdier.

Vi gir bort en donasjon til Vestfold hjelper Vestfold eller lignende til neste år.
Så får alle de voksne et pent kort hvor det står at et beløp er donert i deres navn.

Ikke fordi vi ikke gidder å kjøpe julepresanger. Men, - vi har sjansen til å gi noe som monner til noen som virkelig trenger det. I stedet for en kopp fra Nille, sjokolade og kaffe, osv. Ting vi ikke trenger.

Neste post er å formidle dette til barna.
Barna får selvsagt presang. Men, mer edruelig. Gi bort noe som de trenger. Og noe de ønsker. Men, ikke mer.

Jeg er sjokkert over hvor mye vi har brukt på julepresanger i år. Vi klarer ikke å gi "dyre nok" ting til alle vi er glad i  - noe som monner. Det går ikke an å måle følelser i penger og størrelse på gaver. Da vil ingen beløp strekke til.

Det er vanskelig å rive seg løs fra tradisjoner.

Men, alle kan vel være enige i at det gir mening i å gi noe som monner til fattige. F.eks Fattighuset i Oslo. Barneavdelingen ved Tønsberg sykehus. Kreftforeningen. Det er et vell av organisasjoner som trenger hjelpen.

Noen vil kanskje synes det er annerledes. De fleste vil synes det er en brilliant ide.


Jeg gleder meg til neste jul allerede:-)