Nå er det ville tilstander i dagligvarekjedene. Etter en tur på Rema for å se etter tilbud sitter jeg tilbake med en vond smak i munnen og en tanke skyldfølelse.
Jeg hadde hektiske røde roser i kinnene på leit etter billig edamer og leverpostei, og irritert over at de ikke hadde "spart" noe til meg.... - Noe så selvsentrert....
Jeg er bare menneske og liker å gjøre et godt kjøp (hehe, for eksempel skyllemiddel;-) like mye som naboen.
Men. Det salget som pågår nå er ikke bra. Maten har ingen verdi, den selges billigere enn kattemat.
Hvorfor bryr jeg meg? Jeg har ikke store vyer og velfunderte meninger.
Det føles galt. Det tar også frem grådigheten i folk. Det er om å gjøre å rake til seg mest mulig. Meg meg meg....
Dessuten gjør det at mange kjøper inn mer enn det de trenger. (gjelder også meg, jeg har ingen høy hest å sitte på:-)
Og varer som er direkte bomkjøp, fordi de er kjøpt bare fordi det er billig. Hvor mange poser rosenkål og rødkål trenger man?
Det er en hyggelig bivirkning av salget allikevel: De som er har dårligst råd får mulighet til å få kjøpt inn julemat som de ellers ikke ville hatt mulighet med fulle priser.
Det er mange som spiser Grandis til jul.
Jeg håper jeg klarer å motstå det enorme kjøpepresset neste år. Alle "tingene" vi kjøper som ikke er nødvendige - egentlig.
Jeg gikk på limpinnen. Vi kommer til å ha brus frem til påske. Litt morsomt og litt vond smak i munnen.
:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar