Del to - gode minner fra barndommen:-)

Jeg kommer stadig på nye minner, og sitter og koser meg med de.

Hva med:
Tine og jeg er ute og leker i snøen. 
Hun var tøffere i trynet enn meg og vi klatret opp stigen til garasjetaket, for å hoppe ned i snøhaugen som ikke rakk helt opp til taket.
Jeg  - veldig usikker pga at jeg var ei pingle
. 
Men nysgjerrigheten og trangen til å være like tøff som Tine fikk meg opp.
 Så ble Tine ropt inn, til middag og søndagsmatineen.
- Og tok ned stigen.
Matineèn var filmen som gikk på dagen hver søndag, og litt av en happening. På dagen da gitt..helt crazy
 Ellers var det jo bare "Gym for eldre" Og for den som ikke vet hva det er - google det, så får du deg en latter.

 Distre tok hun ned stigen og gikk inn - jeg sa: jeg venter! Det var jo også meningen at jeg skulle hoppe ned, sånn egentlig.
Men, innså jo etter hvert at middag og film var litt lenge - og at var stigen borte. Det endte opp med ca 1,5 kalde timer på taket - jeg hadde jo ikke GUTS til å hoppe ned. 
Tine var helt fælen da hun kom ut. Vi har ledd mye av det senere:-D

Så var det de grå vingene våre, vi var ikke bare hvite engler: blant annet fikk vi en yngre gutt i gata, til å kle seg naken. Det var stygt gjort. Vi angrer i ettertid. Jeg husker ikke hvorfor vi gjorde det. 

En annen ting: vi svitsjet posten i postkassene etter postmannen kom - så det rådet forvirring da naboene skulle finne posten. Vi humret litt nervøst:-)

Til slutt i denne omgang, så er det bading i vannsprederen, som gikk rundt og rundt og vi hoppet inn ut av den med litt hysterisk latter. Faren til Tine var en med oppkomme av ideer, så han lagde telt til oss av en presenning og noen planker. Alltid der for å finne på noe tull med oss unger. 
Og den gangen var ikke det noen selvfølge at de voksne holdt seg ajour om hva vi gjorde. Der i teltet var det stekvarmt, og vi satt på sett og vis inne i en gigantisk plastpose - dersom den kollapset. 
.Men, sånn var det før, ting var ikke gjennomkontrollert - og vi overlevde selv om teltstangen falt ned en gang eller to.

Det er fler og fler minner som presser seg på og jeg koser meg fælt med å fortelle det videre. 

Jeg er en dame av MANGE ord.

Jeg er stygt redd det blir enda en utgave av gode minner. Mye å ta av:-D

Gode barndomsminner

Barndommen var som den var -Men lyspunktene er de viktigste.

- Farmor som alltid passet på oss, lagde såpetopp på hodene våre da vi badet i badekaret. Alltid støttende med noen gode råd på veien.Glimt i øyet. Hun satt ved kjøkkenbordet, hadde på radioen, lagde sigaretter med sigaretthylser og sånn rulledings. Og lagde verdens deiligste mat.
God og myk, hadde alltid et kamferdrops med litt tobakksrusk å by på og et varmt fang.

Mamma som lå i sengen og jeg  pjusket med øyevippene hennes. Lange og lekre

 Vi satt på fanget til pappa og satt og så "Tre nøtter til Askepott" på julaften - det var helt herlig.

Pappa som stablet alle ungene i gata inn i bilen, uten så mye som et belte i sikte - og kjørte til brygga og kjøpte varme fiskekaker - vi satt og dingla med beina på bryggekanten. (Sandefjord)

Bestefar som alltid ble ertet for sine kjøreevner - han var en mann som hadde sjøbein, Krigsseiler. En venninne og jeg visste alltid at hvis vi dukket opp på "sjømannsklubben" Husker ikke navnet. Ja da vanket det et par kroner. En gang kjøpte vi en isbit med insekt inni, og de lot som de var skremte allihop.

Mormor som lå i den øverste køyesengen og leste eventyr for meg - "Mormor, kan du ikke lese et til da." Da leste hun om Pomperipossa, en skummel heks.

Flyene som svevet over oss fra Fornebu, var godlyden å våkne til. Mormor på kjøkkenet, vi fikk te til nybakt grovbrød.

Med litt overtalelse så fikk de meg til å gå kiosken og kjøpe en liter is. Dengang (I attenhundrepilogbue) Isen var pakken på samme måte på smøret.

Da jeg fikk være med Mormor på senteret på Tveita (oslo) og fikk en eske PP pastiller hver gang.  En gang møtte vi på Vibeke Sæter og jeg holdte på å dåne fordi hun var kjendis på barne tv.

Tanta mi som jeg var overbevist om var den ekte snøhvit.

Bøttevis av gode minner med Tine ( ja, det går vel mot 41 års vennskap:-)

Jeg kan nevne i fleng. Bursdagsselskaper der far pakket alle ungene inn i et teppe og en etter en snurret oss rundt.
Moren som bakte opp en virvelvind! Risboller!

Turer bak i farens Citroen, til Tante Margit i Oslo - vi fikk hver vår pakke tyggis, og vi stappet de i munnen alle sammen. Bilen hadde en grå knapp. Vi latet som om den var kjempefarlig og  magisk. Den måtte ikke trykkes på. Da ville det skjedd noe fælt.

Å gå sammen til skolen. Tine hadde "Amerikaepler" som jeg trodde det het. De store melne med blankt rødt skall.
Jeg tilbrakte mye av barndommen frem til Tine flyttet til Haugesund. Var med i familieselskaper.Jeg var en av dem. Vi gikk i kor sammen, takket være hennes mor og far (og kirken var moderne og hadde et svært vindu ved siden av.) Tine fikk øye på meg og løp så fort hun kunne - rett inn i ruta. Da var jeg redd da. Men hun klarte seg - det var godt ikke vinduet  knuste.

På skolen var vi de flinkeste i klassen, vi mesket oss med å si "frøken? vi er ferdig, kan vi få LØKO (det finnes faktisk ennå, et slags spill der hvis du satte hver brikke på riktig plass, så ble det til et fint mønster når du snudde det

Da Tine flyttet til Haugesund i fjerdeklasse fikk jeg hjertesorg. Men,vi skrev brev - og en dag var hun tilbake, eldre var vi, men kontakten var som vi skulle ha snakket i går.

Så har vi broren min da. Den godeste gutt i to sko. Jeg fikk leke med han og kompisene, fulgte alltid etter. Så opp til ham . Epleslang om høsten - jeg var alltid den som ble tatt, siden jeg løp i snilefart. Hoppe i høyet til en bonde (?) i Hanseskauen hvert år. Da vi fikk ny sykkel og måtte sykle hjem fra byen . Racersykkel. Og nervepirrende å sykle så langt (det var ikke langt i det hele tatt)
Lekte kongen på haugen (snøhaugen)
Vi var ute og lekte hele tiden. Samme hva slags vær. Moro.

 Sikkert mye glemt, som kommer frem rundt neste sving.

Skittentøyvask ;-D

Tja. Klesvasken den har det med å materialisere seg på soverommet.

Jeg skulle til til å ta dagens fangst, da jeg oppdaget at den hadde forsvunnet. Jeg spurte husbonden: har du sett skittentøyet?

Ja - sa kjakan...jeg slang mitt i skittentøyskapet og ditt i en pose på gulvet, ved ovnen i stuen.

(Det gjorde han fordi jeg er noget spesiell - mitt skal vaskes for seg selv)

Jeg er ivrig til å ta ut søppel. Du vet hvordan historien ender.

Jeg må ut og gå igjennom søpla.

Hipp Hipp

Huslig?

Her en dag jeg var nede hos min vaskevenninne (...) og skrudde henne på - fornøyd med meg selv, og tok med en ren vask opp igjen. La på plass. Lukta litt funky ....... kontroll luktet på meg selv og jeg var som en blomstereng :-D

Etter å ha lagt ALT på plass (en stor ikea pose) så gikk det opp for meg.

Jeg hadde lagt på plass det skitne og vasket det rene som hadde tørket..... Det ble vask i revers etterpå.k

En ting til...- er det flere enn meg som synes det er finfint når jeg kommer til å knuse et glass? Da er jeg et glass nærmere å kjøpe inn flunka nye på Ikea. Eh. Ikke når det er nye glass som tar kvelden da.

Og jeg ser jo at det er veldig bruk og kast. Men, bare innrøm det........et glass nærmere en tur på Ikea.

...det med vaskevenninne - har jeg skrevet innlegg om før. Kortversjonen. : Jeg var vaskedame for en finere frue på Ullern, og da mannen tok døra så sa han "Trude (f.eks) - nå kommer VASKEVENNINNEN din"

Myk og god

Påsan. Avskjed en tidlig morgen.

Mamma. Du er så myk og god. Også håret - selv om du ligner på Karius.

Du er jammen god du og - sier jeg. Fra topp til tå, underst til øverst, sidelengs, opp og ned og på midten. Han blir så glad.

Tenk om oss andre som ble presset på et bestemt kroppsbilde og har evig skyldfølelse fordi det er umulig (ikke for alle da:-) å oppnå.

Med noen godord så kommer man langt. Påsan stråler.