Del to - gode minner fra barndommen:-)

Jeg kommer stadig på nye minner, og sitter og koser meg med de.

Hva med:
Tine og jeg er ute og leker i snøen. 
Hun var tøffere i trynet enn meg og vi klatret opp stigen til garasjetaket, for å hoppe ned i snøhaugen som ikke rakk helt opp til taket.
Jeg  - veldig usikker pga at jeg var ei pingle
. 
Men nysgjerrigheten og trangen til å være like tøff som Tine fikk meg opp.
 Så ble Tine ropt inn, til middag og søndagsmatineen.
- Og tok ned stigen.
Matineèn var filmen som gikk på dagen hver søndag, og litt av en happening. På dagen da gitt..helt crazy
 Ellers var det jo bare "Gym for eldre" Og for den som ikke vet hva det er - google det, så får du deg en latter.

 Distre tok hun ned stigen og gikk inn - jeg sa: jeg venter! Det var jo også meningen at jeg skulle hoppe ned, sånn egentlig.
Men, innså jo etter hvert at middag og film var litt lenge - og at var stigen borte. Det endte opp med ca 1,5 kalde timer på taket - jeg hadde jo ikke GUTS til å hoppe ned. 
Tine var helt fælen da hun kom ut. Vi har ledd mye av det senere:-D

Så var det de grå vingene våre, vi var ikke bare hvite engler: blant annet fikk vi en yngre gutt i gata, til å kle seg naken. Det var stygt gjort. Vi angrer i ettertid. Jeg husker ikke hvorfor vi gjorde det. 

En annen ting: vi svitsjet posten i postkassene etter postmannen kom - så det rådet forvirring da naboene skulle finne posten. Vi humret litt nervøst:-)

Til slutt i denne omgang, så er det bading i vannsprederen, som gikk rundt og rundt og vi hoppet inn ut av den med litt hysterisk latter. Faren til Tine var en med oppkomme av ideer, så han lagde telt til oss av en presenning og noen planker. Alltid der for å finne på noe tull med oss unger. 
Og den gangen var ikke det noen selvfølge at de voksne holdt seg ajour om hva vi gjorde. Der i teltet var det stekvarmt, og vi satt på sett og vis inne i en gigantisk plastpose - dersom den kollapset. 
.Men, sånn var det før, ting var ikke gjennomkontrollert - og vi overlevde selv om teltstangen falt ned en gang eller to.

Det er fler og fler minner som presser seg på og jeg koser meg fælt med å fortelle det videre. 

Jeg er en dame av MANGE ord.

Jeg er stygt redd det blir enda en utgave av gode minner. Mye å ta av:-D