Gode barndomsminner

Barndommen var som den var -Men lyspunktene er de viktigste.

- Farmor som alltid passet på oss, lagde såpetopp på hodene våre da vi badet i badekaret. Alltid støttende med noen gode råd på veien.Glimt i øyet. Hun satt ved kjøkkenbordet, hadde på radioen, lagde sigaretter med sigaretthylser og sånn rulledings. Og lagde verdens deiligste mat.
God og myk, hadde alltid et kamferdrops med litt tobakksrusk å by på og et varmt fang.

Mamma som lå i sengen og jeg  pjusket med øyevippene hennes. Lange og lekre

 Vi satt på fanget til pappa og satt og så "Tre nøtter til Askepott" på julaften - det var helt herlig.

Pappa som stablet alle ungene i gata inn i bilen, uten så mye som et belte i sikte - og kjørte til brygga og kjøpte varme fiskekaker - vi satt og dingla med beina på bryggekanten. (Sandefjord)

Bestefar som alltid ble ertet for sine kjøreevner - han var en mann som hadde sjøbein, Krigsseiler. En venninne og jeg visste alltid at hvis vi dukket opp på "sjømannsklubben" Husker ikke navnet. Ja da vanket det et par kroner. En gang kjøpte vi en isbit med insekt inni, og de lot som de var skremte allihop.

Mormor som lå i den øverste køyesengen og leste eventyr for meg - "Mormor, kan du ikke lese et til da." Da leste hun om Pomperipossa, en skummel heks.

Flyene som svevet over oss fra Fornebu, var godlyden å våkne til. Mormor på kjøkkenet, vi fikk te til nybakt grovbrød.

Med litt overtalelse så fikk de meg til å gå kiosken og kjøpe en liter is. Dengang (I attenhundrepilogbue) Isen var pakken på samme måte på smøret.

Da jeg fikk være med Mormor på senteret på Tveita (oslo) og fikk en eske PP pastiller hver gang.  En gang møtte vi på Vibeke Sæter og jeg holdte på å dåne fordi hun var kjendis på barne tv.

Tanta mi som jeg var overbevist om var den ekte snøhvit.

Bøttevis av gode minner med Tine ( ja, det går vel mot 41 års vennskap:-)

Jeg kan nevne i fleng. Bursdagsselskaper der far pakket alle ungene inn i et teppe og en etter en snurret oss rundt.
Moren som bakte opp en virvelvind! Risboller!

Turer bak i farens Citroen, til Tante Margit i Oslo - vi fikk hver vår pakke tyggis, og vi stappet de i munnen alle sammen. Bilen hadde en grå knapp. Vi latet som om den var kjempefarlig og  magisk. Den måtte ikke trykkes på. Da ville det skjedd noe fælt.

Å gå sammen til skolen. Tine hadde "Amerikaepler" som jeg trodde det het. De store melne med blankt rødt skall.
Jeg tilbrakte mye av barndommen frem til Tine flyttet til Haugesund. Var med i familieselskaper.Jeg var en av dem. Vi gikk i kor sammen, takket være hennes mor og far (og kirken var moderne og hadde et svært vindu ved siden av.) Tine fikk øye på meg og løp så fort hun kunne - rett inn i ruta. Da var jeg redd da. Men hun klarte seg - det var godt ikke vinduet  knuste.

På skolen var vi de flinkeste i klassen, vi mesket oss med å si "frøken? vi er ferdig, kan vi få LØKO (det finnes faktisk ennå, et slags spill der hvis du satte hver brikke på riktig plass, så ble det til et fint mønster når du snudde det

Da Tine flyttet til Haugesund i fjerdeklasse fikk jeg hjertesorg. Men,vi skrev brev - og en dag var hun tilbake, eldre var vi, men kontakten var som vi skulle ha snakket i går.

Så har vi broren min da. Den godeste gutt i to sko. Jeg fikk leke med han og kompisene, fulgte alltid etter. Så opp til ham . Epleslang om høsten - jeg var alltid den som ble tatt, siden jeg løp i snilefart. Hoppe i høyet til en bonde (?) i Hanseskauen hvert år. Da vi fikk ny sykkel og måtte sykle hjem fra byen . Racersykkel. Og nervepirrende å sykle så langt (det var ikke langt i det hele tatt)
Lekte kongen på haugen (snøhaugen)
Vi var ute og lekte hele tiden. Samme hva slags vær. Moro.

 Sikkert mye glemt, som kommer frem rundt neste sving.