Til mine nye facebookvenner og lesere:-)

Jeg er fullt tilregnelig. Sånn i tilfelle det skulle være noe tvil.

Jeg har jo invitert barna deres til å komme og leke borte hos oss, mener jeg - og da kan det være greit å få det sagt. Sikkert noen som syntes at bipolar lidelse høres vel skummelt ut.

I natt for eksempel - så hadde vi en kompis av Lineus som overnattingsgjest. Jeg gikk kun litt bananas i fantasien da de kom hoppende inn klokken 0600 og proklamerte at de var sultne. Var riktig så blid. Hvis blid er å be dem vennlig om å gå ut og lukke døren og gå inn og leke på rommet til jeg var våken.

Det ble nystekte rundstykker på dem.

Lagt inn profilbilde på bloggen.

DET BLE KJEMPEDIGERT og jeg føler meg forpliktet til å si at det er 20 kilo og 6 år siden. Det var den selvangivelsen.

Hohoho, kan kanskje være like greit - for da er det ingen som kjenner meg igjen hvis de møter meg på gaten. Jeg skriver jo noglet direkte mener jeg, så det kan være greit å skjule seg bak et gammalt bilde.

Mamma. Du lukter slim.

Jo, takk sønn.
-" Ja, sånn som du får sammen med Trashpack vet du. Oppi søplekassa"
Det er en leke for de som måtte føle seg forvirret.
Det var en formildende omstendighet i det minste. At jeg ikke luktet som slimet i ute-søplekassa. Men, da tror jeg faktisk jeg hadde kviet meg for å skrive det her.

Og hvis andre har noe de skulle ønske å dele med seg i den anledning henstiller jeg dem til å holde kjeft.

Tidlig morgen søndag.

Akkurat lukket opp øynene. BØH. Haha. Ha. Haaarrghh. Før kaffe.
Åh herregud, den som kunne vært så full av energi om morgenen.
Mamma! Vi må lage velkommen tilbake kort til pappa! Han har vært hele to dager borte på Kieltur.

Jeg gleeeeeder meg så veldig til pappa kommer tilbake. Jeg spør litt småforsiktig....Er det noen spesiell grunn til at du gleder deg veldig - JA GAVER!

Ærlighet er en dyd. Men ikke helt bestandig. Etterpå kom det : jeg gleder meg til at pappa kommer hjem fordi han er pappa. Jeg behøver ikke å få noe.

Da ble jeg glad. Det blir folk av påsan og. (ikke at jeg trodde noe annet, men greit å få en liten bekreftelse en gang i blant) Han er en rampete type. Søt og rampete.

Påsans perler IV (jeg kan ikke romertall, så jeg bare later som)

Her en dag før skolen kom Påsan med en ekte bekymring som måtte taes på ytterste alvor. 

Han sparer til lang lugg - sånn at han kan få kul sidesveis som henger ned i øynene. Det er nemlig viktig at han skal kunne slenge med hodet til høyre, for å holde den på plass.

Det han lurte på var: Tror du sveisen min er lang nok til 4 klasse? Da vil sikkert alle jentene bli kjæreste med meg.

Åh, hvilke problemer en seksåring kan ha.

Det skal sies at han har 4 guttevalper fra fjerdeklasse som faddere og de har lært ham ord som ikke bør nevnes ved navn.

Litt som Voldemort.

 Men, jeg kan si så mye som at da jeg forklarte ham hva ordet betydde, så fikk han imaginære brekninger - og ordet har forblitt usagt siden.

Have a nice one:-)

Søtt

Jeg nevner ikke navn. Ei heller hvilken klasse h*n går i. Men her forleden hørte jeg et barn sa: I dag fikk jeg 6 kyss på skolen. 4 på munnen, 1 på kinnet og 1 på nesa.

Var det fint da - ble h*n spurt. Ja, men vi er ikke kjærester altså. Jeg er ikke gammel nok.

Anonymt og fint, eller hva?

Agurknytt

I dag har det kommet frem viktige nyheter på VG/Dagbladet som alle bør legge seg på minnet. Det er viktige emner, - vennligst følg med.

1. VG : OPPSIKTSVEKKENDE EGGSKRELLING

2. VG:  NY FORSKNING AVSLØRER: HVOR LANG ER EN VANLIG PENIS

3. Dagbladet: PÅ DENNE ØYA BOR DET FEM GANGER SÅ MANGE KATTER SOM
M ENNESKER!

4. Dagbladet: METTE NÅDDE FRAM: NESTE JUL BLIR DET IKKE GOD JUL PÅ TOALETTRULLENE!

Lenge siden sist! (Sint, søtt, bittert og håpefullt)

På tide med en oppdatering:

Jeg har vært svært deprimert.

Det er den helvetes Chrons'en som forårsaket det, denne gang. Medisiner. Alt for mange medisiner. Bivirkninger. Gikk rett inn i en vegg da jeg begynte med Humira - en biologisk, hight tech medisin som koster skattebetalerne (altså, inkl meg:-) 10 000 kroner sprøyta. Må gå på det i fortsettelsen, så lenge jeg står ut bivirkningene. Lista er så lang at jeg kan ikke engang begynne å ramse opp.

Nesten alle medisinene har depresjon og vektoppgang som bivirkning. Eller anoreksi. Jeg tar jo medisiner for bipolar lidelse også.

Med min forhistorie så måtte det bli vektoppgang. En altoppslukende appetitt. Ustoppelig.
Alle andre med Chrons er tynne - liksom. Helt feil. Men det er mange som tror det.

Kjøtt og grønnsaker setter seg fast. Jeg må spise myk mat. Minst mulig fiber. Farseprodukter ble anbefalt. Alt det motsatte av det jeg synes er et bra kosthold. De dagene det lar seg gjøre å spise en salat, eller noen biter kjøtt - da smaker maten topp. Det kan kanskje høres ut som en tynn unnskyldning - vedrørende kostholdet. Mange fordommer der ute. Jeg klarte meg helt fint når det gjaldt vekta i 8 år etter vektoperasjonen - og BOM i det øyeblikket jeg begynner med medisiner så var det igang. Tilfeldig? Nei .Det ordner seg.

Men hovedproblemet er komplikasjoner i forbindelse med tarmbetennelsen - som gjør at jeg er i fengsel hjemme, - og det er alt som blir sagt om den saken. Ikke noe for sarte sjeler. Den som er tøff kan se på bloggen til http://www.ingridanette.com/. 

Så nå har jeg min egen lille "awakening"  her (noen som husker filmen med Robin Williams?) Jeg er på vei ut av kjelleren.

Jeg ser rundt meg forsiktig og forundres over hvor jeg har vært. På en mørk, håpløs plass. I fengsel.

Lyspunktet i tilværelsen er Lineus. Det søte og rampete ansiktet må bare få deg til å smile.
Geir støtter og er en klippe. Han står den av. Hver gang. Jeg forstår det ikke.

Så nå gjenstår det å få orden på magen. Den er så kranglete at jeg kommer til å be kirurgen på mine knær om å få røsket ut tarmen. Den er ikke noe å drasse på.  I sannhetens navn.

Våren er på vei folkens - litt tidlig i år. Herlig.

Det hjalp å bli invitert ut på gårdsplassen i går til sladder og kaffe med venner i borettslaget. Nå er det på'n igjen. Det er visst noe som skjer utenfor disse veggene også!

Livet fortsetter!

(Og som vanlig;  Ikke noe synes synding på:-)