Knall og fall, episode 1

Desember er en stressende måned.

I slik grad at kroppen min ikke har fulgt hjernen. Hjernen har vært i fast forward modus så og
si. Og selve legemet i en modus den egentlig ikke er kapabel til. Da er det duket for TRØBBEL.

Man vasker da tøy, - oj - det har visst samlet seg litt på der i kjellereren (holdt på å skrive der nedenfor, men innså at en god del ville syntes det var litt koffert. Blant annet meg selv)

Har med skittentøy, plastsøppel og tomflasker i samme slengen. Man resirkulerer da samvitthetsfullt.

Tripper ned trappen, klok av skade (rekkverket har det med å løsne)
Midt i bøyen på trappen kjente jeg at jeg skled ut av sandalene mine- og i saaakte film tenkte jeg. Faen. Nå brekker jeg kroppen, - da rekker jeg ikke å vaske ferdig til jul (!)

Etter å ha dettet ned til gulvet i en slags spagat der høyre ben lå i knekk under trappa og venstre ben under et skap rett forbi. Jeg klarte faktisk å ikke banne. Det var små ører i nærheten. Men, klarte ikke å slippe fra meg et uuul. Lineus ble helt fra seg og ville blåse på meg og satte seg på fanget.
Herrejesus så vondt. Jeg takket pent for trøsten, men sa at det var best å få prøve å reise seg opp. Det gikk etter noen minutter i den pussige stillingen. (å dette - detter - datt - har dettet - har sjekket:-)

Resultatet? Lilletåbruddet har igjen kommet på plass og jeg følte meg mørbanket. Høyre side av kroppen nummen.
Intet brukket, men TIDENES blåmerke. Det er så stort at jeg nesten er stolt av det og viser bilde av det til alle mine NÆRE venner.

De er skikkelig imponerte.




.

Ord jeg misliker. 2016

I det herrens år 2014, skrev jeg et innlegg om hvor irrrrrritert jeg ble av visse facebook uttrykk. Det har siden den gang dukket opp et par nye.

Ord nr.1
Det har i det siste blitt veldig om å gjøre å ha en "bucket list" - altså ting du bør ha gjort før du "Kick the bucket" slang for å dø.
.
Okseløpet i Pamplona og tyrefekting er visst en ting mange vil rekke (jæskla dyremishandling).

Skaffe seg en serie av kredittkort og maxe de ut - for å dra til eksotiske steder - er også en slager.

Og i kjølvannet av bucket list bølgen, kommer selvhjelpsbøkene.

Sånn i tilfelle du ikke vet hva du vil. Hvis ikke vet så vet opportunistene det.

Ord nr 2. Hipster
Mye skjegg (fint det altså) ute og går. Liker menn med skjegg. Allikevel.
 Hipster har etterhvert blitt like nyskapende som cool (sagt på åtti tallet)
De har hipsterburger på Mc.Donalds forresten.

 Og at ordet har nådd meg viser virkelig at hipster har nådd bunnen.

En liten historie som har ihvertfall litt relevanse  og fordi jeg er litt starstruck så må jeg fortelle dette.
Bestevenninnen min har en venn fra skoledagene som er en kjent musiker.
Sånn på etter-konsert-avslapning, satt det flere ved bordet.
Det ble snakk om hipstere. Hvem og hva som var nyskapende.(Antagelig dem selv)

"Trodde hipster var en truse jeg" sa venninnen min, Det ble stille.
(selv om hun visste hva det dreide seg om)

Snart 2017 og mer å irritere seg over :-D

Godt Nytt År!

Bymisjonen og meg.

De færreste vet at jeg har bodd i blokken i Bergensgata i Oslo - på hybel. Hos bymisjonen.
Jeg var (og er:-D) ikke narkoman eller hadde andre grunner til å bo der.'
Med god jobb, klær uten hull. Plenty pasta og ketchup. Alt jeg trengte.

Hvorfor jeg bodde der?
Jeg hadde i mange år bodd i bofelleskap, med hyggelige folk. Til slutt gikk alle hvert til sitt, kjærester osv. Naturligvis.

Jeg hadde jobb på SFO. (Og der har jeg en heelt annen historie å fortelle) Motsatsen til der jeg bodde.)

Da kom ei på jobben med en mega-ide!

Hun visste at det var ledige hybler på bymisjonens blokk på Bjølsen.
Også for ikke narkomane,  hybler som var i bruk som botrening for å kan vise hvordan livet kan være. Og det viste også hvor veldig like vi er. Tilogmed kongen går på do.

Mye vemodighet, edder og galle gjorde at det ble "siste" utvei, ingen å falle tilbake på.

Så var det tilbake til historien:

Hybelen var 12 kvadratmeter. Med hybelkomfyr, lite kjøleskap. Plass til seng, en liten sofa. Et skap og toalett/dusj.
Jeg trivdes kjempegodt!
Gode naboer, pussige naboer, som hun som vasket klær hver ettermiddag (meg)


Det var i sannhetens navn en god gjerning de gjorde, ved å la meg leie en hybel. Jeg gjorde helt klart at jeg ikke var kristen. Det spilte ingen trille


Jeg har bymisjonen å takke for at jeg fikk mitt første boliglån i Oslo. Og deretter gikk det bare bedre og bedre jobbmessig. (jeg var ikke noen dirrrrektør akkurat, men jeg  kom meg lenger frem i livet enn det jeg trodde jeg kunne klare ved egen hånd, fra scratch, vasking, sfo, barnehage, førskole. Og så UDI, som konsulent. Jeg har ikke fullført videregående eller kokkeskolen. Har arbeidsmarkedskurs og drivkraft.

Jeg kommer ut av hybelen på en julaften. Jeg skulle i selskap. Da stakk naboen hodet ut av døra og så i gulvet. Spurte om jeg kunne kjøpe litt til ham på prix. Manglet dopapir, brød og melk.  Hadde ikke penger. Så da gjorde jeg det.  Han var så takknemlig at jeg skammet meg.

En artig kar som bodde bortover i gangen måtte sånn årlig (tror jeg) desinfisere hybelen sin. Alle møbler ut og proffe folk inn. Det lukta langt bort i gangen.
Det rare er at det var liksom lukten av ham. Ikke behagelig, men - han. Uteliggeren tenkte jeg på ham i mitt stille sinn - var navnet hans. Laaaangt skjegg. Fillete klær og møkkete. Fikk mer enn en kos av ham. En god mann. Mykt skjegg. Dype øyne.

Jeg opplevde ikke noe større oppstuss i løpet av den stunden jeg bodde der. Det må i så fall ha vært latterkrampe fra meg.

Folk er folk er mottoet
- og kommer ALLTID til å være det.

 Det viste seg at det ikke var siste utvei - som jeg skrev tidligere.

 Det var en ny begynnelse!

Takk til bymisjonen!

Gode minner om komplimenter

En av de første gangene jeg ble rørt av et kompliment er da jeg jobbet på et konditori i Skien.
Jeg var 17.
En gutt i klassen under kom inn døra og ba meg komme ut. Og ga meg en nydelig dokke.
Hvit hud, røde krøller (igrunn sånn skrekkfilmdokke)
Men. Han hadde ihvertfall tenkt på meg og kjøpt denne dokken til meg - fordi den lignet sånn. Dengang hadde jeg fine ordentlig røde krøller.

Det siste komplimentet fra en mann var for to måneder siden. Han var gammel, på opphold med kona i Vikersund. Jeg satt meg ved bordet - hadde sminket meg for en gangs skyld fordi jeg skulle ut med gubben og guttungen på tur i det blå.
Da jeg kom ned til frokost sa han. Så pen du er! Men, det var ikke det egentlige poenget. Neste gang, da jeg kom usminket og med håret på snei - så sa en dame : hakk`e du sminka deg i dag da.......
Da sa gubben og så meg rett i øya. "Du er akkurat like pen"

Det høres kanskje stusselig ut å fortelle om komplimenter og bare komme med to - men dette er de beste jeg har fått fra fremmede.

Som ikke var drita:-D

Ukens beste tabbe

Hadde jeg skullet bruke tid på å skrive ned ENHVER tabbe jeg gjør på en ukentlig basis - så hadde dere blitt teppebombet av innlegg.

Men, denne må jeg dele.

Se det for deg. Flott vær - kikker ut av kjøkkenvinduet mens kaffen brygger med den koselige gurgle-lyden (Det hørtes egentlig ganske ekkelt ut)

Jo. Lukten var ikke som forventet. Det luktet litt....pussig.

Tok meg en kopp, og begynte å bekymre meg da glasset viste en kaffe som ikke var helsvart. Den var lyse - lyse brun.

Kikket litt oppi holderen og så grunnen. Det var kaffefilteret fra i går.

Dernest tok jeg meg en brødskive. Den datt med pålegget ned på gulvet.

Finito

Personlig. Ubehagelig. Ikke les hvis du vil le.

Angst. Lar seg ikke styre eller bestemmes bort.
 "Du må lære deg å STÅ I DET" sa psykiatrisk helsepersonell til meg da jeg lå på psykiatrisk døgnpost i mars.

Jeg ble skuffet. Så var vi ikke kommet lenger. Samme slagord som da jeg var 20.

Det er så lett skjønner du.

Selv har jeg  mest lyst til å være et sandkorn inni en østers frem til det går over. Varer noen dager
for meg. Det bare kommer. Samme hvor bra jeg har det. Jeg er så takknemlig for familien min.

Typen bipolar lidelse jeg har gjør at man har flere depresjoner enn oppturer. Ved oppturer føler jeg meg frisk og kan være med på alt en supermamma og kone kan.

Jeg er mamma, Jeg fungerer som mamma og gjør det uansett hvor shitty jeg føler meg. Sønnen min kan stole på meg. Ingen hullete og uvaskede klær, god mat i magen og ikke minst mange gode klemmer. Og besøk fra venner. Alt som vanlig altså.

Den intense angsten går over. Det kommer tilbake. Ingen kan tenke det bort. Det går an å finne positive tanker også på dårlige dager. Noen øyeblikk med godhet.

Også går det an å la være å si noe og å skrive noe om det.

 Det har jeg ikke gjort på en god stund.
 Fordi det er ubehagelig.
 Fordi noen tror det er å "kose seg med misnøye"

Det er mange som har det som meg. Dette er for dere. En stor klem. Ofte ikke mer som skal til.

Ikke kom her og si dagene til trygdede er uten mening

Jeg har nyttiggjort dagen til å finne ut en "bananflues" estimerte levetid. 

Livssyklusen derimot er et emne så omfattende at det lar jeg være å fordype meg i til en annen gang.

Bananflue i anførselstegn, fordi det er mange arter med fjonge navn.
 Så som D.melanogaster og D.repleta

Deretter har jeg vært på aktiv leting etter kilden. Uten hell. Hellet eddik over alt. ( eller er det helt eddik...)

Så det så. Kom ikke å si at " trøgda" folk ikke har noe å fylle dagene med

Forresten. Levetiden er ca 40-50 døgn

Du vet at du ser for mye på TV når.....

Du virrer rundt og leter etter fjernkontrollen- fordi TV'n truer med å slå seg av med om et minutt dersom du ikke trykker på OK knappen. 

Det innebærer at tv'n har stått på i 3 timer. Bildet er fra Say Yes to the dress. Så lavt har det sunket. 🤓

Tabbe (Russisk rulett i hverdagen?)

Våknet og gikk med spenstige, slepende (velg selv) skritt ned for å lage frokost. Inn i fryseren - lete etter smoothiemiks (eller smudi - som barna lærer å skrive nå)

Tabben. Fryserdøra har stått oppe siden i går ettermiddag. Saftisen var rennende, smudimiksen var ferdig tint. En hel ukes planlagt middag opp i ....damp?

Nåvel. Ikke så pessimistisk. Vi får spise oss igjennom hver rett og så avgjøre hvorvidt det var ok.

Vi risikerer å bli litt kvalme (må jo sjekke nøye for å ta det i bruk da)

Litt russisk rulett i hverdagen.

Påsans topp 5 sist uke og knalliten tabbe. Siste denne uken regner jeg med.

Vi tar den knall- lille tabben først.

Vi satt ved middagsbordet. Jeg grep tak i et vannglass, det kom ingenting ut av det. Fordi det var et kubbelys.

Påsans  5 på topp sist uke.

1. Europe: The final countdown (!) - Hørt den på skolen (ikke her - jeg får grøsninger i rotpermanenten)

2 Norge i Rødt, hvitt og blått (hvooooorhen du går i li og fjell.dadadadadadadadaaaaaa)

3 På låven sitter nissen

4.Ja vi elsker dette landet

5. Freddy Kalas: Jovial.

Lurer på hva som foregår inni den hjernen hans. Variert musikksmak får man si.

Killer clowns og Kickass mom`s

Jeg har aldri likt klovner - selv de med blomster som spruter vann. Alltid vært mistroisk. Påtatt munterhet med vemodige undertoner. Ekkelt.

I dag sa Påsan ved middagsbordet at han ikke hadde så lyst til å "gå" halloween

"Men, Påsan - dette har jo du sett frem til i månedsvis!

Jo, han var redd for Killer Clowns.

Da, min gutt - sa jeg, - at din PAPPA er med og går, og han er det ingen som prøver seg på. Han er supersterk!

Men hva med deg mamma? Det er deg jeg er redd for. Tenk om noen kommer og er slemme.
Da fortalte jeg en historie fra da jeg bodde i Oslo. Som jeg funderte på om jeg skulle gjøre, for meningen er jo ikke å skremme. Historien har noen hull. men, tilpasset han.

Det var en mann (ukjent) som prøvde å komme inn til meg. Jeg stelte meg ved døra, kikket ut kikkehullet og da han var i ferd med å dirke seg inn så åpnet jeg opp døra kjapt, gjorde meg stor i kroppen og vrælte alt jeg var god for. Han løp. Fort. Jeg fikk satt inn en ekstralås dagen etter.

Så poden ble beroliget og syntes det var morsomt at jeg hadde skremt tyven - og at det ikke var noe problem for meg å være aleine og dele ut godis.

At vonde ting skjer i verden, kan ikke engang foreldre skåne barna sine for -  helt og holdent. Budskapet er at jeg og alle andre kickass moms, kickass dads og kickass hundeeiere som fortsetter å gå samme runden rundt parken det der er registrert endel dusteklovn-det er et realt budskap når du tar med deg et balltre. VI klarer å hamle opp med det som måtte komme. Det er budskapet. Barna trenger ikke tenke så mye på det, -for vi er i full beredskap ca 24/7

Tabbekvoten fylles stadig opp.

Jeg sitter ved siden av Påsan når han gjør lekser- klar til utdeling av viskelær og nyspissede blyanter.

(Eh...holde øye med at han gjør leksene sine  med flid er vel mer korrekt)

Akkurat i dag, gjorde jeg noe ureglementert. Jeg spiste havregrøt der ved siden av.

Du skjønner sikker hvordan dette bærer i vei.

Jeg skulle åpne opp lokket på viskelæret og åpnet blyantspisseren på andre siden i stedet.

Det ble ekstra fiber i kosten. Jeg fjernet det verste og spiste resten.

Nå nettopp - HARKET jeg opp en liten bit blyantspon. (Faktisk)

Det vil ingen ende ta. Og takk for det:-D

En helt utrolig irriterende reklame.

Har begynt å se på tv. Ikke noe å skryte av. Men, noen dager - når du ligger nede for telling - hvorfor ikke la seg underholdes.
Det går i TEITE og VIRKELIGHETSFJERNE serier som Kardashians (tro det eller ei - jeg synes det er skoj)

Hollywoodfruer og Damer som handler på kuponger. Luksusfellen! Ja, luksusfellen har fått meg til å bli mer bevisst på å spare.  Så alt er ikke helt gæli:-D

Har du sett reklamen for et eller annet apotek som leverer på døra? Den har en dame med en unge klistret til moren og en sang som går sånn sirka:

I am sticking to you, because i am a glue. Wherever you will go- i will also go to.
Hun har ungen på ryggen når hun spiser, går på do, er på nett og ...ja du skjønner.

Har vi virkelig ikke kommet lenger?

Også gidder jeg altså å kommentere det

Go figure. Nå har reklamen satt seg fast i hjernen og jeg synger på den saaaaaaaabla melodien hele tiden.

Høflighet på butikken

Friskt: Jeg var på butikken og kjøpte GULRØTTER ! (Tro det eller ei=) Men det er en digresjon.

Jo, jeg gikk av gårde med vognen (en hel vogn for å kjøpe gulrøtter!) Det var også en digresjon.

Som sagt så luntet jeg mot kassa. Ingen vits i å forhaste seg. Da sa en mann: FLØTT DÆ. En helt normalt utseende mann i førtiåra sånn anslagsvis.
Men, som nok bør trene på hans "people skills" - for hans antenner var ikke lange. Men, jeg "fløtta" meg da:-D

Så kom jeg til kassa. Der sto det to ungdommer som skulle ha en julekake (?) Jeg sa at de kunne bare gå foran meg - for de snakket om de ville rekke timen etter friminutter. - Så jeg tenkte, at da kanskje de fikk smakt på julekaka også før de måtte inn. Forøvrig sa han ene til han andre: Det er egentlig som en svær bolle (søte ungdommer)
Men, det svarte de nei ellers takk til - jeg skulle gå først.
Og det sies at ungdommen i dag ikke er høflige?
 "FLØTTEFOLK viser seg å være i alle aldre. Men ungdom har et ufortjent dårlig rykte på seg.

Søtt og godt. (bedre enn sjokolade!)

"Mamma, du er en myk du"
 Noe særlig bedre kompliment kan man vel ikke få.
 Men litt senere kom "Du er den morsomtste mammaen"

Og alt dette kom ikke i forbindelse med: kan jeg få is eller lignende ønsker. Det kom betingelsesløst!


Seinere - på kvelden: mamma, du kan lese tankene mine du. Og jeg kan lese dine. Sa han og lagde en antenne med fingeren og pekte mot hodet mitt.
"Og dine sier at du vil ha en kos."
Ja- sa jeg og tok frem pekefingeren og pekte på hodet hans- og du vil ha en is!

Moro med barn.

I dag: en god dag! Og fra oppholdet på Vikersund bad.

Jeg nyter en god dag i dag.
Håper jeg ikke "jinxer" det ved å skrive det.
Jinxe er en del av påsans nye vokabular - som er en del av det nye språket med enda flere engelske ord.
Enkelt forklart så er det å skrive eller si ting høyt slik at de ikke skjer eller at eventuelt skjer.

Nåvel. Jeg håper inderlig at det fortsetter.

Oppholdet på Vikersund kurbad var en lise. Godt å "bli sett" som den du er av noen som ikke kjenner deg fra før og er objektive. Savnet etter min lille familie var meget vemodig, - men det gikk!

Forventningene mine var skyhøye (til meg selv) Jeg skulle bli frisk og en skinnende ny person som kom hjem igjen proppfull av overskudd.
Sannheten er at jeg blir utslitt av enhver arbeidsoppgave, tilogmed hyggelige besøk og byturer. Men, nå blir jeg trodd i det minste." Du ser jo så fresh ut" - og alt det der)

Det skjedde naturligvis ikke. Det er jo ikke noen mirakelkur. Men, oppholdet var ikke bortkastet av den grunn.

Jeg lærte å bade med stomi. Det har jeg ikke gjort på flere år. Vi dro tilogmed på det lokale badet (som var ganske kult) med Påsan, en helg de var på besøk. Påsan ble glad! Gubben ble glad!

En høydare for meg var at jeg sto i dusjen i fellesrommet og skiftet - med min" nye" runde kropp og posen på magen. Komfortabelt - nei. Stolthet over at jeg turte - gledelig.

Mye ameras med skifting av stomien, utstyr og finne en ledig plass til å gjøre det. Meeeen - nå blir jeg med mer på Drammensbadet, - til felles glede! Det har tidligere vært forbeholdt Påsan og husbonden.

Jeg ble kjent med hyggelige pasienter, og et et par som prøvde å suge livet ut av meg. Og jeg lærte (ihvertfall noenlunde) å si nei.

Personalet var helt fantastisk. Jeg kan ikke få fullrost min kontaktperson, fysioterapeuten, bade-nymfene og ALLE.

Jeg fant ikke ut av hva jeg kunne spise uten å bli kvalm. Enda personalet gjorde seg umak med å gi meg spesialkost. Men most gulrot - og havregrøt ble tolerert. Så får jeg bare fortsette å finne ut hva jeg kan på egenhånd. Hvorfor jeg er rund? Sjokoladepudding og is renner fredelig ned og setter seg ikke fast i magen. Men på låra.

Så sånn er ståa. Glad for at jeg fikk skikk på meg selv til å ringe å bestille time hos fastlegen i dag.(hyggelig fyr, men jeg er usikker på leger, for alle har sin mening - gjerne motsatt av hvilken  forrige lege hadde- fullstendig forvirrende)

Ønsker absolutt alle en finfin torsdag!

Påsans perle, nr 1. Oktober

Mamma? Pappa? Urte-te er sunnere enn Pepsi Max .

Vi sa oss hjertens enige.

Briller i bassenget. Og en misforståelse. Og det saaaabla profilbildet.

Jeg bruker vanligvis briller. I bassenget her på Vikersund kurbad, tar jeg de av.

 Det gir et litt sløret blikk, - og varmt vann...Deilig kombinasjon.

Var litt tidlig ute. Tok meg en svømmetur, bedagelig bortover vannet. SE en badeball, tenkte jeg. En grå!

Sikkert en medisinball. Jeg tar den!

Nei. En mann.

Hvis hode jeg heldigvis så før jeg nærsynt prøvde å få tak i den.

Kom unna med æren i behold.


Til slutt en bønn. ER DET NOEN som kan hjelpe meg å få skiftet bilde på bloggen. Det har kommet nye moduler og gud vet hva til - og jeg får ikke lenger bare klippet og limet.

HJEEEELP. Dette er profilbildet jeg vil bruke. Litt tilgjort, javel - men bedre enn hurpe-trynet.

Ha en fin lørdag.

Skifte bilde på bloggen

Herre min hatt, jeg ser ut som ei hurpe- med tendenser til duckface på bloggen. 

Jeg har prøvd å skifte bilde- mange ganger. Noen tips?

Jeg er ikke slem, sånn jeg ser ut på bildet 😂

Mobilbruk og prinsipper.

VÅR sønn skulle ikke få mobil før han ble miiiiinst 12 år.
Han var 7 år da han fikk det.

Prinsippene gikk ut med høye kneløft. Han spiller på den, ringer litt ( vi har familieabonnement)  Men det er av praktiske årsaker. Jeg har ringt han av ymse grunner, og han synes det er stas å få telefon på morgen og kveld. Men ikke så andre kan høre det:-) Greit å vite om han er på vei hjem fra skolen eller om han går og plukker snegler og pinner sammen med en venninne.

I kveld så hadde vi en bra samtale, syntes jeg. Han har faktisk lært å si hallo når han ringer. HOHO

Etter en stunds prating kom det: Mamma - jeg vil ikke at du skal bli lei deg, men kan vi legge på nå, for nå har vi snakket lenge. Han har så mye å gjøre før han legger seg, ikke tid.

Det tar jeg med i god oppdragelse boksen. Han har skjønt at han kan såre andre og det vil han jo ikke, men fikk sagt det på en skånsom måte.

Gleder meg til å komme hjem til Gubben og Påsan om en uke i morgen.

Brev från kolonien (Cornelis Vreesvijk - google han)

Halvveis ut i oppholdet på Vikersund kurbad.

Instinktene mine den første helgen var: KOM DEG HJEM - JEG SAVNER FOLKA MINE!!

Så begynte det å gå seg til. Klarte å få en energityv på avstand, sa nei takk til tur til Gapahuk. Hvorfor ble det spurt?
Fordi jeg vil ikke.
Jeg er ikke ut på tur aldri sur.
Jeg foretrekker treningssenteret og å gå som en hamster.

Hyggelig personale.Jeg skjønner ikke at de klarer å være like hyggelige og proffe hver dag, for her er det mange personligheter, - noen syter - noen bitre - noen klengete - noen storforlangende.
Men stort sett er vi på opphold nokså greie og takknemlige.

I samarbeid med kontakten min, en inderlig fin sykepleier - så fant vi målene. Ikke store og hårete. Se sannheten i øynene og innrømme at dette tar tid.

Men. I dag. For første gang, så turde jeg å bade i et offentlig bad med pose på magen. Hadde badedrakt, men gjemte meg ikke unna i dusjen.
Var ikke konstant engstelig for at det skulle gå galt. Lineus var glad for at jeg fikk badet med ham. Godt han er handlekraftig. Jeg mistet balansen og kom meg ikke opp med og lå og kavet under
 og begynte å få panikk. Da tok påsan godt tak i armen min - så der var han mer til hjelp, enn jeg. Geir passet på også.

Det hadde jeg ikke gjort hvis de ikke hadde overtalt meg til å øve i varmtvannbassenget her på huset.

Litt logistikk-problemer. Mye som skal huskes på.

Mål 2
Er  å finne ut hvilken type mat jeg kan spise uten å bli kvalm. Og å spise 6 ganger daglig(en jobb bare det) Ernæringsfysiologen hadde en tanke om at hun tror jeg er underernært (!) Jammen jammen, sa jeg - sjekk kroppen min - jeg er overvektig.
Hadde ikke noe med saken å gjøre. Mangler vitaminer, mineraler og salter i kroppen etter det ekstremt ensidige kostholdet jeg har hatt etter operasjonen.

Til slutt...en liten epistel om å være distre. Jeg har låst meg ute fra rommet mitt 5 ganger i løpet av den første uken. Og derfor fikk nytt kort. Så nå går jeg med det rundt halsen:-D

Det var brev från kolonien for denne gang.

Distrè. Stressa. Hyper. Opphold Vikersund kurbad.

I natt klokken 0300 ga jeg opp sovingen - så her sitter jeg.

I går var jeg faktisk så stressa, at det kjentes som jeg skulle svime av. Grunnen?

PAKKING.
 
Onsdag drar jeg til Vikersund bad for et opphold på tre uker
,klar for å få snurret igang kroppen i riktig retning. (Hjelpes,være borte fra familien min så lenge,den tanken er full av lengsel og samtidig dårlig samvittighet)

Og ikke minst lære meg ved prøve/feile metoden når det gjelder kosthold.(Det er det greit å få lagt seg til den verste smerten over, før jeg går over på neste forsøk)

Kostholdet har vært basert på halvgrovt brød (også jeg som liker brød alà murstein)
Farseprodukter til en viss grad, fikk jeg anbefalt.. Litt kylling går. Særlig grønnsaker setter seg fast. Og kjøtt i de fleste former. Frø, bønner og løk har gått ut av mitt kosthold. Det er forsmedelig.

Også alle gode råd som har blitt meg til del. En del eksperter. Og da er det gjerne av folk jeg ikke kjenner, men kommer sporadisk i kontakt med - gjerne helsearbeidere, av ymse slag.

Nåvel. Jeg har selv brakt det på bane - .  Det som ikke er greit er når nysgjerrigheten går fra å BRY seg OM - til å BRY seg OPPI. Vesensforskjell.

Særlig spørsmålet : jeg trodde ikke det går an å være overvektig når man har Chrons. Det forbindes ofte med denne sykdommen. Og jeg er ikke en av de. Medisiner forvansker vektnedgang i tilegg. Og det høres ut som en tynn unnskyldning. Jeg har latt meg fortelle at det bare er å skjerpe seg.

Alle kan spørre, er min mening.
Men i noen tilfeller føler jeg at jeg må stå til rette og er i forsvarsposisjon. Det er da det slår feil.

Så jeg har ikke funnet ut av noe, egentlig. Hva jeg har lært over alle år om kosthold og mosjon er gått ut med høye knespark og jeg har levd på myk mat. Hvilket ofte tilsvarer et kosthold fattig på fiber og vitaminer. Men nå skal det meste prøves! Nå kan jeg legge meg en liten stund til det går over.

Gudbedre så stresset jeg har vært. Det har gitt seg utslag i distrè episoder.

I går for eksempel. Jeg tok av meg tightsen for å prøve en annen. Og da jeg var ferdig med å prøve fant jeg ikke igjen tightsen jeg akkurat hadde hatt på. Søkk vekk.
En badedrakt dukket opp etter at jeg forlengst hadde gitt opp letingen. Den lå der den skulle. Og i mellomtiden hadde jeg rotet til klærne i alle skuffene, og oppnådd totalt kaos. Så var det en jakke. Jeg lette høyt og lavt.
Den hang på plassen sin.
Og sånn fortsetter det:-D

Var på bytur her en dag. Kom hjem uten noe av det jeg skulle ha. Men Lineus klesskap er fylt opp i det minste:-)

Vi har helt nyoppusset leilighet. Jeg "glemte" nokså beleilig å rydde i skapene:-D

Så der har jeg hatt ut av meg alt jeg kan tenke meg. Hypomani kalles det. Helt ute av stand til å holde munn, snakker med meg selv og alle rundt. Slitsomt.

Og pengebruk. Når jeg har det sånn som nå - ja da strekker ikke pengene langt. Jeg rekker å bruke de opp, lenge før lønn. Dårlig dømmekraft. Bipolar.Det er som å springe med buksene nede, men i stedet for å dra opp buksa og zippe igjen, så løper jeg videre i troen om at det blir bra bare jeg fortsetter.

Så hvis du har nådd bunnen av dette innlegget - ja da skal du ha takk - og en medalje for utvist tålmodighet:-D

Så har man da gått hen og skaffet seg....

En "Aime pure - faceroller"

En innretning som ligner litt på en slags valse -  Den er da altså rund og har veldig mange små nåler ca som måler o,7 mm hver. Denne desinfiserer man først, så trynet - og dernest kjører du rundt i hele trynet med disse nålene

Innretningen lover gull og forynget hud. Jada, jeg vet. Jeg lot meg dupère

Etter du er ferdig så smører man på et fantastisk serum som stimulerer huden og den blir som ny. Det er altså å påføre huden ørten småsår for å få bedre hud. Hmmf.

Det gledelige er å finne i bruksanvisningen.

Skal IKKE brukes på flekker, klumper, og kviser...... - altså ansiktet mitt.

Men, den herligste anbefalingen er at den særlig ikke brukes på UNDERJORDISKE kviser.


Lurer på hvordan en OVERJORDISK kvise ser ut.

Reklame på facebook

Stadig vekk er det reklamer som kommer med nye og fantastiske tips - Remedier som er nyoppdaget og som en eller annen har funnet ut at virker FANTASTISK.

Eks.: Har du oppdaget denne kremen som er brukt av visere kvinner (og kyniske selskaper som tydeligvis klarer å få solgt rælet) som ønsker å dele rådene med oss andre. Produktene lover blant annet å gå ned 26 kilo, bare ved å smøre på en krem.

Jeg har et gammelt kjærringråd som de færreste vet om. Spis ferre kalorier og bruk kroppen mer. Gratis og ikke en krem i nærheten.

Jeg vet. Jeg lever ikke som jeg preker.:-D

Brillerens. Og autofullføring på mobil.

Det er ikke å anbefale å bruke brillerens-servietter til å fjerne sminke. Det stoppet hurtig av seg selv. 

Damn you autocrontol. : Autofullføringen på mobilen min er helt på kanten. Skulle tro jeg ikke gjorde noe annet enn å skrive frekke meldinger - siden den en gang i blant kommer til å erstatte et helt uskyldig ord med ord jeg ikke bruker. Selv om jeg nok har et fargerikt språk og tidvis burde tenke mer bedre om. Pussig nok så overser påsan det, og hermer ikke. Hva han snakker sammen med kompiser om - er det like greit at jeg ikke vet.

Jeg rødmer bare jeg tenker på setningen som ble meg til del i går. Det får meg til å tenke. Hvem er det som har funnet opp ordene som blir foreslått? En gang holdt jeg på å sende en melding med gonorê til en saksbehandler jeg hadde.

Setningen i går er for grov til å dele. Men det forårsaket en FANTASTISK latterkrampe. Den som er nysgjerrig kan jo sende meg en meg en melding på FB så kanskje jeg klarer å si det.

Pigger i trynet og en taxisjåførs betroelser.

Her om dagen var jeg ute og kjørte taxi. Som passasjer - i tilfelle noen blir nervøse av tanken.
Taxisjåføren var en pratsom kar, og jeg med. Selv om jeg ikke følte trang til å snakke om unevneligheter
Jeg vet nå at Taximannen ikke hadde 21 truser. Det var overhodet ingen spenning i luften - men han følte trang til å forklare meg hvordan man pakker en koffert. Så da visste jeg det, og jeg fortsatte å jatte helt hjem.
I morgen den dag skal jeg gå i skuffen og telle over hvor mange truser jeg har. Jeg skal jo tross alt til Vikersund i 3 uker i september. Så alle praktiske tips taes imot med glede:-D

Har kjøpt dermaroller (en rull med pigger som du skal kjøre rundt i ansiktet med)i håp om å få bedre hud. Det er ganske desperat når du heller går med flere hundre småsår i trynet og føler deg penere:-) Men, kan rosabloggerne - ja da kan jeg.

Påsans perler, august.

Du mamma, hvorfor blir vi lagt i skattekister når vi dør? Svaret er; fordi vi er verdifulle. Selvsagt kom jeg på det i etterkant. Men budskapet nådde frem.       Perle nr 2 er litt mystisk. Vi har blitt enige om at å si til hverandre; jeg er glad i deg- trenger et passord. Det begynner nemlig å bli litt kleint for Påsan.                           Siden det skjer i hemmelighet så skal jeg avsløre at dagens passord er " Oselot" ( En slags panter tror jeg) 

Passordet blir byttet annenhver dag, så det er ikke noe å prøve seg på. 

Vårt forrige passord var " brødskive" Det er absolutt absurd , og det er derfor så utrolig morsomt å si Andre som hører det, skjønner ikke bæret  

" Ha det,da brødskive" Herlig

Påsans perler august 2016

Jeg klarer ikke å få skrevet ned alle perlene, for de kommer på en snor.

Den siste jeg husker er: Mamma, hvorfor blir man lagt i en skattekiste når man dør? Akkurat der og da kom jeg ikke kom jeg på et godt svar - men i ettertid ser jeg jo at det ville vært smart å svare "fordi de som blir lagt oppi er skatter for oss"

Påsan er veldig glad i å fortelle at han er glad i oss. Det er deilig. Men, siden det kan være litt flaut ovenfor kompiser og andre - så finner han på kodeord som blir utvekslet når man for eksempel skal si hadet. Nå om dagen er det "Brødskive" Så det høres nok litt usaklig ut for de som er i nærheten, men smiler i skjegget. Det gjør ikke noe å være litt rar:-D

Hverdagen ( og leksefri skole)

Så var fellesferien over for denne gang. Jeg var  litt trist over at den var over, - at nå skulle Geir tilbake på jobb.

Geir var, når jeg tenker over det, - ikke lei seg for at ferien var over. Blunkefjes.

Snart begynner skolen igjen,

Lineus gleder seg ikke, hevder han. På grunn av at da må han gjøre lekser - kom det kontant.

Å gå på SFO og møte vennene sine gleder han seg til. Og til timene, han er veldig glad i kontaktlæreren sin.

Så hva gjør man da. Jeg kjenner jeg gruer meg litt jeg og. Det er en evig drakamp om leksene. Vi kjører en lekser etter middag - greie. Det er sånn det skal være. 

Det blir mer og mer lekser for hvert år. Kravene til å prestere blir høyere. Naturligvis - det er jo ikke meningen å stagnere i 3 klasse:-)

Barna skal jo gjennom pensum, og sånn er det. Det er foreldrenes ansvar å ta opp tråden når skolen er slutt for dagen - og lose dem videre.

Jeg slår et slag for leksefri skole, evt bare leselekse - og heller jobbe litt lenger på skolen. Så er fritiden virkelig fritid - med tid til å spille fotball, herje med kompiser og få den mosjonen som vi er opptatt av. Og å danne bånd med vennene sine, som varer.

Jeg sier til ham: Vi er med hele veien. En av oss sitter alltid ved bordet når han gjør lekser. En for alle - alle for en. Vi lager en positiv atmosfære. Han får skryt når det er på sin plass, ekstra forklaring når det er på sin plass og litt drahjelp (krangling, - la oss nå være ærlige.) når det er på sin plass.

Vi har også fortalt ham at det er loven som sier at han skal gjøre lekser - for at han skal lære det som trengs for å bli en opplyst samfunnsborger. Det er ikke noe vi kan bestemme selv.

Latskap er ikke tolerert. Hvis man begynner å utsette allererede nå - eller sluntre unna - ja da setter det lett standarden - og kan bli et mønster som gjentar seg videre i livet.

Framsnakking er ordet de bruker mye på SFO. Det er klokt.

Så nå er det bare å sette igang.

Gøteborgtur 2016 - en mangfoldig by!

Geir, Lineus, Emma (godjente og nabo) - også jeg da, dro til Gøteborg søndag 17 juli og ble en hel uke  hos ei vi har  leid hos før, med hell.

Lokasjonen var 20 minutter fra sentrum og 20 til stranda. Toppers.


Liseberg var selvsagt en højdare.

En kvinne med heldekkende Niqab (ser kun gjennom en glipp av hodeplagget)Temaet  kan diskuteres stolpe opp og stolpe ned.
Men det er ikke poenget.

Hun hadde på seg kaninører (sånne Lisebergører) Herlig. Ingen mangel på humor der i gården

Vi var også et par dager på stranden. Den var så overfylt at kommunen anbefalte å dra til en annen strand i stedet. Bare av den grunn ble vi værende på stranden. Man bestemmer da selv:-)

Det var langgrunt, 22 grader i vannet og ungene storkoste seg.

Jeg er  ikke en badenyfe akkurat - så jeg holdt meg klokelig på land. Og der svirret av forskjellige språk, svære høyttalere og orientalsk-aktig musikk. Det er det som er så fint, Gøteborg er en mangfoldig by med  folk fra alle verdenshjører!

Gresk servering fra vogn, is, brus og alt hjertet kunne begjære.

Det er ikke til å fornekte at det ble en del sukker og fett på turen - lett å gå på Burger king når du hører: Kan vi dra på BK? Kan vi dra på BK? Kan vi dra på..... (Ikke hver dag altså:-D)

Men, smågodtet måtte de arbeide for. For hver bit måtte de ta en løperunde rundt blokka. Det pleide å bli ca 8 runder. - Allikevel - en dag da godtesuget var stort - ble det 20 runder. Lettlurte. I andre tilfeller måtte de lete etter godtet - litt sånn skattejaktaktig.

Suget etter godis strakte seg også til snacks (som vi heiv - nesten alt, da vi dro.
Det morsomme er: jeg fikk en sms fra rommet der de slækka og spilte : kan vi få potetgull??
Den smilte vi i skjegget av. Men, det ble ikke potetgull. Jeg forklarte at det er all grunn til å spørre rett fram - det er ikke noen grunn til å være flau.

Så: Vi var alle enige om at det var en fin tur. (klassisk måte å avslutte en stil på - var ihvertfall det da jeg gikk på skolen i attenhundre pilogbue.

Politisk korrekt.

Påsan og vi sitter i bilen og har på p3 for full guffe. Det kommer noe heavy-aktig musikk på. Påsan sier: Dette er ikke politisk bra musikk. Skikkelig dårlig.

Sånn er det når man prøver å sette nylærte ord inn i rette settinger.

:-D

Kaffe

Jeg smurte meg en brødskive i dag morges. Og strødde espressopulveret som naturligvis som skulle i kaffekoppen - utover brødskiven.

Jeg oppdaget det før jeg tygde ivei.

Etterpå har dagen bare gått en vei- oppover.

Del to - gode minner fra barndommen:-)

Jeg kommer stadig på nye minner, og sitter og koser meg med de.

Hva med:
Tine og jeg er ute og leker i snøen. 
Hun var tøffere i trynet enn meg og vi klatret opp stigen til garasjetaket, for å hoppe ned i snøhaugen som ikke rakk helt opp til taket.
Jeg  - veldig usikker pga at jeg var ei pingle
. 
Men nysgjerrigheten og trangen til å være like tøff som Tine fikk meg opp.
 Så ble Tine ropt inn, til middag og søndagsmatineen.
- Og tok ned stigen.
Matineèn var filmen som gikk på dagen hver søndag, og litt av en happening. På dagen da gitt..helt crazy
 Ellers var det jo bare "Gym for eldre" Og for den som ikke vet hva det er - google det, så får du deg en latter.

 Distre tok hun ned stigen og gikk inn - jeg sa: jeg venter! Det var jo også meningen at jeg skulle hoppe ned, sånn egentlig.
Men, innså jo etter hvert at middag og film var litt lenge - og at var stigen borte. Det endte opp med ca 1,5 kalde timer på taket - jeg hadde jo ikke GUTS til å hoppe ned. 
Tine var helt fælen da hun kom ut. Vi har ledd mye av det senere:-D

Så var det de grå vingene våre, vi var ikke bare hvite engler: blant annet fikk vi en yngre gutt i gata, til å kle seg naken. Det var stygt gjort. Vi angrer i ettertid. Jeg husker ikke hvorfor vi gjorde det. 

En annen ting: vi svitsjet posten i postkassene etter postmannen kom - så det rådet forvirring da naboene skulle finne posten. Vi humret litt nervøst:-)

Til slutt i denne omgang, så er det bading i vannsprederen, som gikk rundt og rundt og vi hoppet inn ut av den med litt hysterisk latter. Faren til Tine var en med oppkomme av ideer, så han lagde telt til oss av en presenning og noen planker. Alltid der for å finne på noe tull med oss unger. 
Og den gangen var ikke det noen selvfølge at de voksne holdt seg ajour om hva vi gjorde. Der i teltet var det stekvarmt, og vi satt på sett og vis inne i en gigantisk plastpose - dersom den kollapset. 
.Men, sånn var det før, ting var ikke gjennomkontrollert - og vi overlevde selv om teltstangen falt ned en gang eller to.

Det er fler og fler minner som presser seg på og jeg koser meg fælt med å fortelle det videre. 

Jeg er en dame av MANGE ord.

Jeg er stygt redd det blir enda en utgave av gode minner. Mye å ta av:-D

Gode barndomsminner

Barndommen var som den var -Men lyspunktene er de viktigste.

- Farmor som alltid passet på oss, lagde såpetopp på hodene våre da vi badet i badekaret. Alltid støttende med noen gode råd på veien.Glimt i øyet. Hun satt ved kjøkkenbordet, hadde på radioen, lagde sigaretter med sigaretthylser og sånn rulledings. Og lagde verdens deiligste mat.
God og myk, hadde alltid et kamferdrops med litt tobakksrusk å by på og et varmt fang.

Mamma som lå i sengen og jeg  pjusket med øyevippene hennes. Lange og lekre

 Vi satt på fanget til pappa og satt og så "Tre nøtter til Askepott" på julaften - det var helt herlig.

Pappa som stablet alle ungene i gata inn i bilen, uten så mye som et belte i sikte - og kjørte til brygga og kjøpte varme fiskekaker - vi satt og dingla med beina på bryggekanten. (Sandefjord)

Bestefar som alltid ble ertet for sine kjøreevner - han var en mann som hadde sjøbein, Krigsseiler. En venninne og jeg visste alltid at hvis vi dukket opp på "sjømannsklubben" Husker ikke navnet. Ja da vanket det et par kroner. En gang kjøpte vi en isbit med insekt inni, og de lot som de var skremte allihop.

Mormor som lå i den øverste køyesengen og leste eventyr for meg - "Mormor, kan du ikke lese et til da." Da leste hun om Pomperipossa, en skummel heks.

Flyene som svevet over oss fra Fornebu, var godlyden å våkne til. Mormor på kjøkkenet, vi fikk te til nybakt grovbrød.

Med litt overtalelse så fikk de meg til å gå kiosken og kjøpe en liter is. Dengang (I attenhundrepilogbue) Isen var pakken på samme måte på smøret.

Da jeg fikk være med Mormor på senteret på Tveita (oslo) og fikk en eske PP pastiller hver gang.  En gang møtte vi på Vibeke Sæter og jeg holdte på å dåne fordi hun var kjendis på barne tv.

Tanta mi som jeg var overbevist om var den ekte snøhvit.

Bøttevis av gode minner med Tine ( ja, det går vel mot 41 års vennskap:-)

Jeg kan nevne i fleng. Bursdagsselskaper der far pakket alle ungene inn i et teppe og en etter en snurret oss rundt.
Moren som bakte opp en virvelvind! Risboller!

Turer bak i farens Citroen, til Tante Margit i Oslo - vi fikk hver vår pakke tyggis, og vi stappet de i munnen alle sammen. Bilen hadde en grå knapp. Vi latet som om den var kjempefarlig og  magisk. Den måtte ikke trykkes på. Da ville det skjedd noe fælt.

Å gå sammen til skolen. Tine hadde "Amerikaepler" som jeg trodde det het. De store melne med blankt rødt skall.
Jeg tilbrakte mye av barndommen frem til Tine flyttet til Haugesund. Var med i familieselskaper.Jeg var en av dem. Vi gikk i kor sammen, takket være hennes mor og far (og kirken var moderne og hadde et svært vindu ved siden av.) Tine fikk øye på meg og løp så fort hun kunne - rett inn i ruta. Da var jeg redd da. Men hun klarte seg - det var godt ikke vinduet  knuste.

På skolen var vi de flinkeste i klassen, vi mesket oss med å si "frøken? vi er ferdig, kan vi få LØKO (det finnes faktisk ennå, et slags spill der hvis du satte hver brikke på riktig plass, så ble det til et fint mønster når du snudde det

Da Tine flyttet til Haugesund i fjerdeklasse fikk jeg hjertesorg. Men,vi skrev brev - og en dag var hun tilbake, eldre var vi, men kontakten var som vi skulle ha snakket i går.

Så har vi broren min da. Den godeste gutt i to sko. Jeg fikk leke med han og kompisene, fulgte alltid etter. Så opp til ham . Epleslang om høsten - jeg var alltid den som ble tatt, siden jeg løp i snilefart. Hoppe i høyet til en bonde (?) i Hanseskauen hvert år. Da vi fikk ny sykkel og måtte sykle hjem fra byen . Racersykkel. Og nervepirrende å sykle så langt (det var ikke langt i det hele tatt)
Lekte kongen på haugen (snøhaugen)
Vi var ute og lekte hele tiden. Samme hva slags vær. Moro.

 Sikkert mye glemt, som kommer frem rundt neste sving.

Skittentøyvask ;-D

Tja. Klesvasken den har det med å materialisere seg på soverommet.

Jeg skulle til til å ta dagens fangst, da jeg oppdaget at den hadde forsvunnet. Jeg spurte husbonden: har du sett skittentøyet?

Ja - sa kjakan...jeg slang mitt i skittentøyskapet og ditt i en pose på gulvet, ved ovnen i stuen.

(Det gjorde han fordi jeg er noget spesiell - mitt skal vaskes for seg selv)

Jeg er ivrig til å ta ut søppel. Du vet hvordan historien ender.

Jeg må ut og gå igjennom søpla.

Hipp Hipp

Huslig?

Her en dag jeg var nede hos min vaskevenninne (...) og skrudde henne på - fornøyd med meg selv, og tok med en ren vask opp igjen. La på plass. Lukta litt funky ....... kontroll luktet på meg selv og jeg var som en blomstereng :-D

Etter å ha lagt ALT på plass (en stor ikea pose) så gikk det opp for meg.

Jeg hadde lagt på plass det skitne og vasket det rene som hadde tørket..... Det ble vask i revers etterpå.k

En ting til...- er det flere enn meg som synes det er finfint når jeg kommer til å knuse et glass? Da er jeg et glass nærmere å kjøpe inn flunka nye på Ikea. Eh. Ikke når det er nye glass som tar kvelden da.

Og jeg ser jo at det er veldig bruk og kast. Men, bare innrøm det........et glass nærmere en tur på Ikea.

...det med vaskevenninne - har jeg skrevet innlegg om før. Kortversjonen. : Jeg var vaskedame for en finere frue på Ullern, og da mannen tok døra så sa han "Trude (f.eks) - nå kommer VASKEVENNINNEN din"

Myk og god

Påsan. Avskjed en tidlig morgen.

Mamma. Du er så myk og god. Også håret - selv om du ligner på Karius.

Du er jammen god du og - sier jeg. Fra topp til tå, underst til øverst, sidelengs, opp og ned og på midten. Han blir så glad.

Tenk om oss andre som ble presset på et bestemt kroppsbilde og har evig skyldfølelse fordi det er umulig (ikke for alle da:-) å oppnå.

Med noen godord så kommer man langt. Påsan stråler.

Filosofisk og romvesener og et par perler.

Bær over med skriveleifer. Jeg har på meg linser - fordi jeg NEKTER å få brilleskille ute i solen,

Jeg lurer så inderlig på alle livsformers eksistens.

Jepp til Big Bang,

Jepp til evolusjonsteorien.

Det er så ufattelig.

Også er det mystisk - det er ingen som besitter sannheten, - selv om det er mer enn en  - la oss kalle det grupper - som er helt bastante, Og konspirasjonsteorier er svært populære. Til det sier jeg.  Have fun - knock yourself out,

Jeg skjønner det ikke. 

Hva var før big bang - en og annen mindre uvitende emn meg som som nok kan forklare meg. Men, uamsett  JEG FATTER DET IKKE

Og kanskje det er det fine. Ingen samfunnslag vet hvorfor vi er her.

Vi er alle av samme ulla.

Før noen tenker at nå har det tippet over for Trine igjen, så er det altså feil. 

Jeg er altså, som sagt - helt forbløffet - og glad over det

Nå skal jeg vaske litt tøy, og ut i sola og suge til meg solstråler

Til slutt en liten perle fra Lineus  - vi har snakket om det. Vi er jo fra universet vi også. Det gjør oss til romvesener.

Helt til slutt: mamma - vi er laget av stjernestøv

Påsans perler 24.05.16

Påsans perler; " jeg er mer glad i deg enn is, men koser føles like godt som is"

(altså iskrem - ikke som et isbit:-D

Fra barnemunn ( igjen ;-)

Mamma; ansiktet ditt er et hjerte, ene halvdelen er deg og den andre er pappa. Også er jeg i midten- på nesa, for jeg et like mye begge to sin🌷

Fra barnemunn;-)

"Jeg har så mange jeg er glad i. Men deg og pappa elsker jeg. Også meg selv da, elsker jeg. Det er det ALLER beste og herlig sagt jeg noensinne har hørt. Elske seg selv. Visdomsord.Betryggende💚

Observasjoner

1. Jeg har kjøpt min første treningsbh - av bekvemmelighetshensyn - har ikke tenkt til å bryte ut i svette en eneste gang. Med mindre solen kommer frem. Å jeg gleder meg til solen kommer frem.
Jeg trodde det var en myte - men det er virkelig sant at du får bare en pupp av treningbh. Fin stil.

(Joda, treningsbh'en skulle brukes til et opphold på Vikersund kurbad i 3 uker. Men, sannheten er at det er for tidlig. Jeg har ikke fått orden på stomien - ennå! Meeen, jeg har fått nytt opphold i august/september - så jeg får sikkert bruk for den da:-D

2. Jeg burde ha skiftet profilbildet. Det er på ingen måte representativt for hvordan jeg ser ut nå.
Men, jeg klarer altså ikke og ta selfier pga kleinhet (ja - jeg har kapitulert og begynt å bruke ordet "klein" og "kidden" I min tid så brukte man ordet klein om syk. Og en kidd var en geitekidd eller et kje. Ja, jeg er 44. 

At noen andre skal ta bilde av meg er ENDA kleinere. Det er en umulighet. Sååå, jeg tenkte at hvis det var noen flinke photoshoppere der ute - så kunne jeg leid en av dere inn - eller, enda bedre - en profilerer fra politiet! Som kunne lagt til en liten kalkunhals, noen flere rynker, og sånn BRØSTKASSE som damer får når de har solt seg for mye. Tilogmed filmstjerner altså .Sa hun stolt. Ellers så er jeg like søt og hyggelig om jeg skal si det selv. Og jeg trøster meg med at skjønnhet kommer innenfra. OG DET VAR INGEN FISKETUR.