Hverdagen ( og leksefri skole)

Så var fellesferien over for denne gang. Jeg var  litt trist over at den var over, - at nå skulle Geir tilbake på jobb.

Geir var, når jeg tenker over det, - ikke lei seg for at ferien var over. Blunkefjes.

Snart begynner skolen igjen,

Lineus gleder seg ikke, hevder han. På grunn av at da må han gjøre lekser - kom det kontant.

Å gå på SFO og møte vennene sine gleder han seg til. Og til timene, han er veldig glad i kontaktlæreren sin.

Så hva gjør man da. Jeg kjenner jeg gruer meg litt jeg og. Det er en evig drakamp om leksene. Vi kjører en lekser etter middag - greie. Det er sånn det skal være. 

Det blir mer og mer lekser for hvert år. Kravene til å prestere blir høyere. Naturligvis - det er jo ikke meningen å stagnere i 3 klasse:-)

Barna skal jo gjennom pensum, og sånn er det. Det er foreldrenes ansvar å ta opp tråden når skolen er slutt for dagen - og lose dem videre.

Jeg slår et slag for leksefri skole, evt bare leselekse - og heller jobbe litt lenger på skolen. Så er fritiden virkelig fritid - med tid til å spille fotball, herje med kompiser og få den mosjonen som vi er opptatt av. Og å danne bånd med vennene sine, som varer.

Jeg sier til ham: Vi er med hele veien. En av oss sitter alltid ved bordet når han gjør lekser. En for alle - alle for en. Vi lager en positiv atmosfære. Han får skryt når det er på sin plass, ekstra forklaring når det er på sin plass og litt drahjelp (krangling, - la oss nå være ærlige.) når det er på sin plass.

Vi har også fortalt ham at det er loven som sier at han skal gjøre lekser - for at han skal lære det som trengs for å bli en opplyst samfunnsborger. Det er ikke noe vi kan bestemme selv.

Latskap er ikke tolerert. Hvis man begynner å utsette allererede nå - eller sluntre unna - ja da setter det lett standarden - og kan bli et mønster som gjentar seg videre i livet.

Framsnakking er ordet de bruker mye på SFO. Det er klokt.

Så nå er det bare å sette igang.