Men nix. I familien jeg giftet meg inn i var det faktisk utenkelig. Og jeg er ikke urimelig.
Ett år etter vi forlovet oss hadde vi selskap med 50 personer - og da var det (dessverre for noen venner, unnskyld Irene og Espen, samt fler) Selskapet var skåret ned til beinet når det gjaldt gjester. Penger.
Forberedelser. Hvordan i helvete skulle jeg vite hva jeg skulle gjøre?
Jo, ta tak i hendene som strakk seg ut for å hjelpe til. Og det var mange. Og uten hadde det ikke gått.
Flere venninner hjalp meg å finne en lekker måte å dekke på bordet uten at det var så søtt til å spy av. Det ble et knallRÅSA bryllup. I et lekkert losjelokale (Æsj, liker ikke losjer, men lokalet var perfekt - så jeg fikk overse det for anledningen
Kjolen skaffet jeg på egenhånd. Vi bodde i Drammen da - og rett over gaten for der jeg bodde var det en selskapskjolebutikk. (og Subway....mmmmm)
Jeg unngikk med vilje brudekjolebutikkene. Jeg endte opp i en hva jeg synes ihvertfall fin kreasjon i en nydelig lyseblågrå kjole Med sminke og hele smala så jeg ut som jeg var kommet rett ut av 1700 tallet. Kult.
Kjolen kostet forresten også 1700,- det var jo bare en festkjole. Skoa og sløret var dyrere enn kjolen.
Det var veldig lite stress med den kjolen.
Fikk sydd den inn i siste liten og det var dett (det var da jeg gikk ned i vekt enda)
Med catering som vi fikk en veldig god kompispris på kom hele smala på mellom 60-70000 med bryllupsreise. Til Mallis. Ikke spes glamorøst - men veldig koselig.
Og det er et billig bryllup. Hadde vi ikke hatt pengene etter gunstige hussalg hadde vi ikke tatt opp kreditt - og da hadde vi fremdeles vært forlovet.
Likte å ha alt på det juridisk rette.. Vi satte opp testamente etter å ha vært kjærester i ett år.
Så var det utdrikningslaget. Jeg slapp heldigvis kondmer på hodet og fjollete bekledning.
Tine, venninna mi gjennom etter nå 40 år, kjøpte kjole akkurat lik en jeg hadde etter anvisnisniger fra Geir. Geir hadde slått i meg ei plate om at vi skulle til Sverige og håpet vel at jeg ikke akkurat skulle ha på meg kjolen den dagen. Jeg hadde ikke pyntet meg for harryhandel for å si det slik.
På veien ringte Tine fortvilet og spurte om ikke vi kunne ta veien om Oslo, fordi hun sto midt på ringveien med motorhavari. Når vi steg ut av bilen sto det en hel gjeng med feststemte venninner med flagg og ballonger ventet . Jeg ble tatt så på senga og øynene ble så glassaktig og store som ballonger.
Det ble opplæring av decoupage (lage klistre og limer fine ting sammen til noe fint på lekre ark) Jeg hadde nok litt prestasjonsangst, men moro var det. Alle lagde hver sin og alt fikk jeg inn i en minneperm etterpå.
Dernest fikk jeg ansiktsbehandling på en spa klinikk (var det massasje også) Så bar turen ut til en av øyene med lunsj, prat og rett og slett kooos.
Kvelden ble avsluttet med den beste tapasen jeg noen sinne har smakt.Det ble et lite glass vin og mimring.
Tine stakkars var helt kake etter alt styret at hun var gåen i flere dager etterpå.
Du som jeg satt pris på det. Akkurat i min ånd. Dengang drakk jeg omtrent ikke alkohol i det hele tatt, så sånn sett var det rolig.
Når det gjelder gaver i bryllup så var det nesten sånn at jeg skjemtes over hvor mye folk tok i.
En av de fineste presangene var bryllupskaken fra ei venninne. Ordentlig lekker og enkel og litt barnslig pynta , med RÅSA hjerter etter mine anvisninger.
Bryllupet forløp som en drøm, bildetaking, serveringen - at gikk topp. Det var kreative taler med rapping på sparket og andre som gjorde at øynene ble glassaktige igjen. Geir var festlig. Mer om det en annen gang.
Så jeg endte opp med å digge vårt "ordentlige" bryllup. Selv om jeg knapt klarte å holde meg alvorlig i kirken og satt og humret for meg selv under hele greia - det var så surrealistisk for en som aldri har hatt tanke for noe sånt noe.
Mormor satt forresten under talene og snakket kjempehøyt om hva hun syntes - JA, SÅNN VAR DET JA. HAHA SOM JEG SKULLE SAGT DET SELV - osv.
Jæskla langt innlegg slutt.
