Å blogge om slanking er ikke lurt. Det ser ut som om idrettsgrenen "hoppe over Snickers" ikke er til stor hjelp foreløpig. Det er forstemmende!
Etter å ha levd inderlig sunt i snart 2 uker, så har jeg gått opp to kilo til. Det er hilsen kortisonen. Midt på magen - der det er absolutt mest usunt.
Og for de som synes det høres ut som en elendig unnskyldning og at det bare handler om å styre seg - ja de kan hoppe på lopphavet! Ta deg en neve sjøl (IKKE SMÅGODT)og se hvordan det er før du uttaler deg.
Men, det skal sies. Jeg har til gode å møte noen som har sagt det til meg direkte. Men: hvis du inntar færre kalorier enn du forbruker - så går du ned i vekt - det er rein logikk det. Logikken har gått og tatt seg ei bolle.
Så hva gjør en som er vrangvillig da? Jo. Hopper over havregrøten. Vrangvilligheten varer heldigvis ikke lenge. Det er ikke nødvendig å doble skaden.
To uker er ikke lenge. Men, det er to år.
8 år etter slankeoperasjonen holdt jeg meg bra - samme kosthold som nå.
Så kjære medisiner. Slutt å bivirke og begynn å virke.
Alt kan repareres.
Fru Kanelbolles Antiblogg. Fordi jeg har et problematisk forhold til fruetittelen på dameblogger. Bilder av kanelboller likeså. Med mindre du gir meg en, er jeg misunnelig. Livet går ut på mer enn kanelboller,- perfekt "jeg'et"på nett. Liker heller ikke blunking. Jeg forstår det ikke. Hva er det jeg skal være inneforstått med? Jeg er en dame av mange ord. Så er du advart;-)
31. mai 2015
30. mai 2015
Jeg har latt meg fortelle.... (dessverre stadig like aktuelt og jeg blir like lei hver gang)
Igjen og igjen... at du som er uføretrygda kan gå og kose deg hjemme. Du kan disponere dagen som du vil.
En fyr sa forleden til meg at han jobber dobbelt, både på jobb og hjemme, "du er heldig du som kan gå hjemme og slappe av"
Hjemme gjør jeg alt som står i min makt for å hold styr på ting for gutta og meg. Det er min jobb.
Og resten av tiden, nå for tiden -gjør jeg alt i min makt for å stå oppreist på beina. Og å være sosial.
Jeg kan godt ha pratet med en bekjent et par timer før, alt høres greit ut - og så går jeg og legger meg klokka 1900 for natta.
Og resten av tiden, nå for tiden -gjør jeg alt i min makt for å stå oppreist på beina. Og å være sosial.
Jeg kan godt ha pratet med en bekjent et par timer før, alt høres greit ut - og så går jeg og legger meg klokka 1900 for natta.
Selv om jeg blogger så skriver jeg ikke ALT hele tiden. Haha, selv om det virker sånn.
Og når det gjelder blogging er det ikke en jobb. Det er terapi i å skrive. Det er gøy (hoho, - det er deilig å kose seg litt med å klage) Blunkefjes.
Jeg har forresten en jobb til: timeavtaler hos fysioterapeuter, leger, sykehusundersøkelser.
Det er ganske mange som sliter med misoppfatninger når det gjelder uføretrygdede
La meg bare si: at jeg jobbet fra jeg var ungdom og til slutten av tredveåra og betalte skatt (da også)
Og til dere som ikke rakk å komme seg ut i jobb før helsa gikk skeis - så har dere RETT på hjelp- like mye som alle andre. Uten den dårlige samvittigheten! Kan du ikke så kan du ikke.
Det mange henger seg oppi - er de som ikke VIL. Og tro meg. Hvis du vil ha uføretrygd - så trenger du hjelp, for da har du en skrue løs.
Det vil alltid finnes en og annen døgenikt, eller noen sniker som jobber svart ved siden av.
De må være psykopater hvis de klarer å lure til seg uføretrygd. For som tidligere sagt:
For å få uføretrygd må du presse en kamel gjennom et nåløye. En syk kamel:-D
Og til dere som ikke rakk å komme seg ut i jobb før helsa gikk skeis - så har dere RETT på hjelp- like mye som alle andre. Uten den dårlige samvittigheten! Kan du ikke så kan du ikke.
Det mange henger seg oppi - er de som ikke VIL. Og tro meg. Hvis du vil ha uføretrygd - så trenger du hjelp, for da har du en skrue løs.
Det vil alltid finnes en og annen døgenikt, eller noen sniker som jobber svart ved siden av.
De må være psykopater hvis de klarer å lure til seg uføretrygd. For som tidligere sagt:
For å få uføretrygd må du presse en kamel gjennom et nåløye. En syk kamel:-D
Jeg må ofte gå og legge meg midt på dagen selv om jeg har andre planer. Avlyse det jeg skulle. Gleden over det jeg skulle går over i skuffelse og selvbebreidelse.(Er du sikker på at du ikke klarer det Trine.....kanskje hvis...)
Noen dager går jeg så ofte på do at jeg like gjerne går og legger meg i senga og venter på neste gang.
Andre ganger ligger jeg og vrir meg og har vondt i timesvis. Kjennes ut som om noen vrenger tarmene som en klut.
Dagen etter kan det hende jeg går ut døra, tar på meg sminke, går og gjør mine kjappe ærender i byen. Og møter på de som synes det må virke litt deilig å være uføretrygda.
Da er det nesten vondt å høre hvor fresh jeg ser ut......... For i det ligger det en liten jante......er hun virkelig så syk? Hun klarer det hun vil har lyst til. Sånn kan et kompliment bli det motsatte.
Litt overfølsomt kanskje, men sånn er det.
Såklart jeg har lyst til at poden min skal ha på seg hele og pene klær, presanger med i bursdager andre nødvendigheter.
Litt overfølsomt kanskje, men sånn er det.
Såklart jeg har lyst til at poden min skal ha på seg hele og pene klær, presanger med i bursdager andre nødvendigheter.
Forrige uke var helt eksepsjonelt fin. Jeg ble skrevet ut av sykehuset.Var og handlet. På fisketur. Og bursdag i Borreparken. Det var så godt å ta del! Ikke gjorde jeg i buksa på grunn av Chronsen heller. (Kanskje litt mer info enn det som er ønskelig for noen) Det er blitt moderne å være åpen, Kan sportskommentatorer og modeller, så kan vel jeg.
Denne uka har gått med til å legge seg 19 igjen. Venting på avgjørelse på hvilken operasjon det blir.
Også var det alle penga da....
Surmaget hilsen (på ting jeg gnager og gnager på tidvis) fra Trine
(Som måtte avlyse en tur til London som var klappet og klar i fjor høst. Dagen før avreise måtte jeg innse at slaget var tapt. Hadde skylapper på og tenkte at det ordner seg)
(Som måtte avlyse en tur til London som var klappet og klar i fjor høst. Dagen før avreise måtte jeg innse at slaget var tapt. Hadde skylapper på og tenkte at det ordner seg)
28. mai 2015
Magiske øyeblikk
1. Når du akkurat har kastet de enslige sokkene og deres makker senere dukker opp fra intet, - så du ender opp med å hive de og.
Da sier en liten stemme "Ja men er det så viktig å gå med like sokker da - kan vi ikke lage makkere av de enslige vi har? Nei - da aner jeg ikke hvem som hører sammen, og det er uakseptabelt, uhørt"
Da sier en liten stemme "Ja men er det så viktig å gå med like sokker da - kan vi ikke lage makkere av de enslige vi har? Nei - da aner jeg ikke hvem som hører sammen, og det er uakseptabelt, uhørt"
2. Den halvtimen da BEGGE skittentøykurvene er tomme og tørkestativet likeså.
3. Øyeblikket det er helt stille for trafikk på hovedveien utenfor og det suser i bjørkeløvet.
4. Den dagen bjørkepollen er slutt.
5. Den eeeenslige gangen Lineus våkner etter espressoen er fortært.
Kunne fortsatt i det uendelige om venninne som ringer i det øyeblikket jeg tenker på dem og naboer som er morsomme å sitte ute å prate skit med. Men, det ville vært følerier - og det kan vi ikke ha noe av.
Have a nice one!
3. Øyeblikket det er helt stille for trafikk på hovedveien utenfor og det suser i bjørkeløvet.
4. Den dagen bjørkepollen er slutt.
5. Den eeeenslige gangen Lineus våkner etter espressoen er fortært.
Kunne fortsatt i det uendelige om venninne som ringer i det øyeblikket jeg tenker på dem og naboer som er morsomme å sitte ute å prate skit med. Men, det ville vært følerier - og det kan vi ikke ha noe av.
Have a nice one!
Visste du at....
1. Vi har det største dørklokkebudsjettet i Horten (Ja, jeg har vært og ringt på hos samtlige Hortensere , samt innflyttere selvsagt - og tatt en statistikk på hvor ofte de kjøper - nettopp - dørklokker)
Vi kjøper en ny ca halvårlig på Clas Ohlsson og de virker akkurat når de selv har lyst.
Beste alternativ er å sparke hardt i døra og gå inn. Det kan være ødeleggende for dør-budsjettet, men du trenger ikke akkurat ta et karate spark da. Eller judo.
2. At Kylling Tandoori krydder ikke smaker godt på havregrøt? Ei heller pepper.
3. At hver torsdag finner Lineus frem, helt bevisst - de mest glorete fargesammensetningene på tøyet han har. Det er om å gjøre å ha flest farger for å vinne i farge-haien kommer i gymtimen.Vanligvis har han en god fargesans (sa hun som kjøper klærne:-D
GOD HELG!
Vi kjøper en ny ca halvårlig på Clas Ohlsson og de virker akkurat når de selv har lyst.
Beste alternativ er å sparke hardt i døra og gå inn. Det kan være ødeleggende for dør-budsjettet, men du trenger ikke akkurat ta et karate spark da. Eller judo.
2. At Kylling Tandoori krydder ikke smaker godt på havregrøt? Ei heller pepper.
3. At hver torsdag finner Lineus frem, helt bevisst - de mest glorete fargesammensetningene på tøyet han har. Det er om å gjøre å ha flest farger for å vinne i farge-haien kommer i gymtimen.Vanligvis har han en god fargesans (sa hun som kjøper klærne:-D
GOD HELG!
25. mai 2015
Fra pol til pol.
http://www.artsdatabanken.no
Jeg er fullstendig forvirret om dagen.
Hodet vil ikke stoppe å spinne videre, selv om kroppen har innsett at her er energien gått i oppløsning og har landet på sofaen klokka 13 og nattesøvnen tar til klokken 20.00
Hjernen har alskens finurlige tenkemåter. Jeg tenker, snakker - masse og fort - jeg er antakelig den som avbryter rett av. Uhøflig og ikke rent så lite frekt. Også bryr det meg ikke noe særlig engang Tenker : det gikk bra - uten å gå et hakk tilbake og be om unnskyldning.Og det er bare, -ufyselig.
Dessuten så er mine tanker spesielt gode. Og da mener jeg ikke blunkefjes engang.
Også så mange gode ideer som flyr gjennom hjernen som en sverm spindelvevstynne sitronsommerfugler. Åh sitronsommerfugl - de skjøre vakre skapningene.
De skjøre skapningene blir til støv og og triller litt forvirret rundt. Jeg undrer over filosofi.
Sånn kjører jeg fra pol til pol. På sommerfuglvinger.
Jeg deler med meg - og håper du forstår at dette er en av de gangene det har gått litt i ball. Jeg er på sørpolen. En annen gang - nordpolen.
Mulig de burde hatt et eksmplar av meg i artsdatabanken?
(Jeg har lest en gang til gjennom det jeg har skrevet. Jeg står for det. Det viser bare hvor opp og ned det går)
Klagesang (med lystigere avslutning)
Kortison. Fandens (og for noen: englenes) preparat.
Og la meg nå bare si at dette er min subjektive mening.
Siden sykehusoppholdet har jeg begynt på Prednisolon igjen. Standard dose som trappes sakte ned. Så langt, så greit.
Positive bivirkninger: Energisk de første dagene. Resultat: mange blogginnlegg og intens klesvask.
Det gir seg fort. Så kommer i mitt tilfelle i hvert fall - grenseløs appetitt. Jeg klarer ikke å få stappet nok mat i trynet - fort nok. Har gått på flere kortisonkurer de siste to årene - og i med tillegg tatt medisiner med lignende effekter.
Det har resultert i 25 kilo + de siste to årene. Kortison kan også samle på vann - så det kommer på toppen av det hele.
Kunne fortsatt i det uendelige. Det er det med appetitten som skremmer meg. "Jeg ser meg ikke berga" som de sier i Horten.
Og for et menneske med et problematisk forhold til mat fra før av føles det knusende at jeg har lagt på meg så mye etter "slankeoperasjonen" for 9 år siden.
Men, jeg gir ikke opp. DENNE GANGEN SKAL JEG IKKE GÅ MER OPP I VEKT.
Månefjes kommer fort på meg. En sommer med kortison - så "slipper" jeg å hilse på noen på gaten - fordi jeg blir ikke gjenkjent i forbifarten. Til slutt, når jeg har avsluttet kuren er Chronsen tilbake for fullt. Jeg har ikke kommet i remisjon av det ved tidligere kurer. Det er litt som å tisse i buksa for å holde seg varm.
For noen er kortion redningen. Englenes medisin.
Det gjør at Chrons'en roer seg ned og kan være rolig i åresvis. Det er remisjon.
Så får jeg bare håpe denne gangen at det gjelder meg. Er ikke i overkant optimistisk enda, og håper kirurgen kommer frem til en akseptabel løsning. Kirurgi vil ikke gjøre meg frisk. Men håpet er at hvis de fjerner fandenskapen og finner en akseptabel medisinering sånn at det ikke sprer seg i etterkant.
Skulle tro at jeg var en skrulling som VIL opereres.
Når alt kommer til alt er det legene som finner de løsningene de tenker er best for pasientene sine. Det er mange overveielser jeg ikke ser rekkevidden av.
Men, det er lov å håpe.
På den lystigere siden :-D
Se for ditt indre at jeg lå i sykehussengen. Verdens hyggeligste kirurg kom innom for å prate.
Det mest vensentlige for meg var å vite at jeg evt. kunne få plass til en evt. stomi på min nye runde mage. Å få den til å sitte tett.
Så jeg slang magen frem. Ingen grunn til sjenanse på et sykehus.
Han kjente litt på den og sa : "dette skal gå greit så, ikkenoe problem"
På utskrivelsesdagen var jeg hos en annen veldig hyggelig kirurg. (Folk er gjennomgående hyggelige, jeg får liksom ikke skrytt nok)
Jeg slang frem magen og spurte det samme - hans respons var: " - Det blir vanskelig å legge ut stomi når magen er tykk"
Så der noen sier tomat sier andre potet:-D
Så nå gjør jeg mitt aller beste for å motstå fristelser. Det kan aldri være galt. Spiser regemessig havregrøt, suppe og småtteri (ikke snickers) hver 3 time. Havregrøten har en tendens til å eksplodere i mikroen, så det hjelper jo på porsonsstørrelsene ihvertfall.
Ta det med ro - snart roer blogginnleggene seg ned.
Med mindre det sklir over i hypomani - men det er en annen skål, som man sier.
23. mai 2015
På fisketur. Bokstavelig talt. Redigert og satt inn bildene der de hørte hjemme:-)
1.
Pakk alt mulig du ikke trenger i en etnisk plastikkbag fra Indiska. Tursekk - eier det ikke. Kan ikke like greit ta med en trillekoffert uti skauen heller.
2.
Blir minnet på av Lineus at jeg må huske å pakke våtservietter i tilfelle han fikk fisk i øyet.
Samt pakke badetøy. Unødvendig å si at badetøyet forble tørt og oppi nevnte fjonge pose. Og at alles øyne var i fare pga fiskekroker som ble kastet i vilden sky. Vi overlevde.
3.
Kjørte opp i retning Luksefjell. Mer vet jeg ikke. Snurr meg rundt og sett meg i en campingstol.
4.
Jeg tente engangsgrillen og slang skjerfet mitt oppi i samme slengen.Det ordnet seg.
5.
Det faderlige opphav hiver sluken opp i et høyt tre på andre siden av dammen. Fikk løsnet den etter mitt syn : livfarlig klatring. (Den røde sluken ser du i midten av treet på bildet. En angrybird sluk) Jammen godt at onkel Harald hadde med drøssevis av dyre sportsbutikksluker som vi kunne miste:-)
Angrybird sluken ble med hjem!
6. I mitt tilfelle: Stapp i deg imodium. (slakkker ned tarmene)
6. Massevis av bilder av Påsan og broderen min i fiskepositur. Også søkte de etter gull med sånn dings.
7. Lineus er så overmåte glad i onkel Harald at mye av tiden gikk med på å sitte på fanget.
8. Tok en selfie. Litt flau. Men ville også dokumentere at jeg hadde vært med.
9.Innom MacDonalds på veien hjem. Hjelpes. Det er virkelig søppelmat. Og de løkringene kommer jeg til å måtte betale for.
11. Da har vi endelig noe å skryte av på fb vi og. Fisketur er seriøse greier. Vi var fornøyd med det vi fikk. Greiner, pinner og løv. Og Geir fant skogens fred og ro på en stein. Zen - like. Og Lineus fikk sin første swiss armyknife. Arv fra Besse som Onkel hadde funnet frem fra verktøykassen. Det var et spesielt øyeblikk da han lykkelig mottok den. Varmet hjertet. Happy ending!
Pakk alt mulig du ikke trenger i en etnisk plastikkbag fra Indiska. Tursekk - eier det ikke. Kan ikke like greit ta med en trillekoffert uti skauen heller.
2.
Blir minnet på av Lineus at jeg må huske å pakke våtservietter i tilfelle han fikk fisk i øyet.
Samt pakke badetøy. Unødvendig å si at badetøyet forble tørt og oppi nevnte fjonge pose. Og at alles øyne var i fare pga fiskekroker som ble kastet i vilden sky. Vi overlevde.
3.
Kjørte opp i retning Luksefjell. Mer vet jeg ikke. Snurr meg rundt og sett meg i en campingstol.
4.
Jeg tente engangsgrillen og slang skjerfet mitt oppi i samme slengen.Det ordnet seg.
5.
Det faderlige opphav hiver sluken opp i et høyt tre på andre siden av dammen. Fikk løsnet den etter mitt syn : livfarlig klatring. (Den røde sluken ser du i midten av treet på bildet. En angrybird sluk) Jammen godt at onkel Harald hadde med drøssevis av dyre sportsbutikksluker som vi kunne miste:-)
Angrybird sluken ble med hjem!
6. I mitt tilfelle: Stapp i deg imodium. (slakkker ned tarmene)
6. Massevis av bilder av Påsan og broderen min i fiskepositur. Også søkte de etter gull med sånn dings.
7. Lineus er så overmåte glad i onkel Harald at mye av tiden gikk med på å sitte på fanget.
8. Tok en selfie. Litt flau. Men ville også dokumentere at jeg hadde vært med.
9.Innom MacDonalds på veien hjem. Hjelpes. Det er virkelig søppelmat. Og de løkringene kommer jeg til å måtte betale for.
11. Da har vi endelig noe å skryte av på fb vi og. Fisketur er seriøse greier. Vi var fornøyd med det vi fikk. Greiner, pinner og løv. Og Geir fant skogens fred og ro på en stein. Zen - like. Og Lineus fikk sin første swiss armyknife. Arv fra Besse som Onkel hadde funnet frem fra verktøykassen. Det var et spesielt øyeblikk da han lykkelig mottok den. Varmet hjertet. Happy ending!
.Klokka er nå 20.00 og jeg går og legger meg.
Natta!
Skumle bryn! (og havregrøten...)
Først vil jeg Bare si: at den sabla (pent ord, hva?) havregrøten kokte over inni mikroen i dag også.
SPLATT. Mikroporsjon igjen å spise. Masse å vaske. Jeg er fremdeles av den formening av at bare man gjør den samme feilen nok ganger, blir det rett til slutt.
En fordel har ihvertfall "mikroporsjoner" i all forstand gjort: Jeg har gått ned 1 kilo siden sykehuset. Tror det er medisinene som forandrer smaksløkene som bivirkning. Enten det eller så har all grusen og jorden fra gangen som vi ikke lenger gidder å få vekk - pga all ungeflyinga inn med sko på - sneket seg inn og smakssatt all maten. (Maaammmmaaaaaaa, vi skal jo bare hente..) 20 ganger om dagen. Vi har bare et barn, men det må minst to til for å hente en gammel kindereggleke.
Over til saken
SPLATT. Mikroporsjon igjen å spise. Masse å vaske. Jeg er fremdeles av den formening av at bare man gjør den samme feilen nok ganger, blir det rett til slutt.
En fordel har ihvertfall "mikroporsjoner" i all forstand gjort: Jeg har gått ned 1 kilo siden sykehuset. Tror det er medisinene som forandrer smaksløkene som bivirkning. Enten det eller så har all grusen og jorden fra gangen som vi ikke lenger gidder å få vekk - pga all ungeflyinga inn med sko på - sneket seg inn og smakssatt all maten. (Maaammmmaaaaaaa, vi skal jo bare hente..) 20 ganger om dagen. Vi har bare et barn, men det må minst to til for å hente en gammel kindereggleke.
Over til saken
Og får jeg en selfiestang skal jeg bruke den til å klø meg på ryggen med, eventuelt vifte vekk fluer.
Ha det braaaaaa!
22. mai 2015
En nokså vanlig morgen
1) .Trine står opp klokken 0500 og lager havregrøt. Havregøt koker over. Spruter utover hele mikroovnen. Mikroporsjon med havregrøt igjen til konsumpsjon.
Kompenserer med 2 doble espressoer. Tar oppi litt melk for å mildne kaffen. Viser seg å være pepsi max på første forsøk.
Ikke gunstig for magen.. Hverken melk eller pepsi max i kaffe legges på minnet. Igjen.
2.) Begynner å. lempe ut av oppvaskmaskinen. Skittent.
3.) Vasker tøy. Såpe i mykningsmiddelskuffen.
4.) Lager matpakke til påsan. Litt ekstra i dag. Mange susser når påsan går, alt er ikke bare sorgen.
5. Jeg går og legger meg på nytt. Får stå opp på høyresiden denne gang. Ikke bokstavelig talt -sånn fra et RØDT standpunkt.
6. Jeg er ganske sikker på at jeg skal klare å overholde en timeavtale. Klokken 12. Hvis ikke blir det å betale dobbelt for n'te gang. Denne gangen går det. Føler det på meg. Jeg må bare klare å komme meg på bussen. Og ha oversikten over alle toalettene i byen som et indre kart. Kan det karakteriseres som mindfulness??
Ha en finfin dag.
21. mai 2015
Hurra! Hjemme igjen:-D
Det er så deilig å være hjemme igjen!
De første dagene bodde jeg på enerom. For en luksus! Egen do og greier og greier!
Så ble jeg plassert med ei hyggelig litt forvirret gammel dame på et annet rom. Vi hadde det fint vi - skravlet og sto i, hjalp til å rigge henne litt til, ta et par telefoner.
Så kom natten. Hun lå og mumlet for seg selv. Ble lite søvn den natten. Dagen etter gikk i samme tralten. Men jeg tok på meg ørepropper, for jeg innså at jeg ikke var hjelpepleier - og trengte litt søvn der midt på dagen.
DA ble damen irritert gitt, sogar sint. Og siden en pleier oppdaget det ved en snartur innom rommet - så var hun snar i vendingen, tok senga mi og alle sakene og pakket meg inn på et annet rom. Tremannsrom. Det var hyggelig. Bare til å dra for gardinene hvis man vil ha fred. Det blir respektert, og da har man på en måte et enmannsrom allikevel (minus doen....)
Så da har jeg takket være SiV har jeg fått muligheten til å gjennomgå flere undersøkelser jeg antakeligvis måtte ventet i flere måneder på - på litt over ei uke.
Spesialbehandling? Nei. Bare en lege som virkelig skjønte hvilken dybde jeg befant meg på.
Det neste er at noen spesialister skal se på bildene som er tatt forrige uke, det kan ta litt tid. Og til slutt - før eller etter sommeren - hva vet jeg - så blir jeg innkalt til kirurgene for å få avgjørelsen på hvilken operasjon det blir. Fjerne den trange passasjen/betennelsen eller legge ut tarmen (og da tar de hele tykktarmen i så fall.
Så nå er det medisiner som gjelder - Imurel - en slags cellegift (håper ikke altfor mye av håret ramler av - men det finnes mange fjonge parykker. Dessuten har jeg ryggrad til å gå bar også. Haha, og tyrenakke.
En omgang kortison som avtar gjennom sommeren - forhåpentligvis før jeg nok en gang ser ut som mannen i månen. Folk kjenner meg jo nesten ikke igjen.
Så nå er jeg fornøyd med tingenes tilstand. Helsa er som den er, men SiV har gjort alt i sin makt for å ordne opp så raskt som mulig.
Hatten av!
Vi prekas!!
De første dagene bodde jeg på enerom. For en luksus! Egen do og greier og greier!
Så ble jeg plassert med ei hyggelig litt forvirret gammel dame på et annet rom. Vi hadde det fint vi - skravlet og sto i, hjalp til å rigge henne litt til, ta et par telefoner.
Så kom natten. Hun lå og mumlet for seg selv. Ble lite søvn den natten. Dagen etter gikk i samme tralten. Men jeg tok på meg ørepropper, for jeg innså at jeg ikke var hjelpepleier - og trengte litt søvn der midt på dagen.
DA ble damen irritert gitt, sogar sint. Og siden en pleier oppdaget det ved en snartur innom rommet - så var hun snar i vendingen, tok senga mi og alle sakene og pakket meg inn på et annet rom. Tremannsrom. Det var hyggelig. Bare til å dra for gardinene hvis man vil ha fred. Det blir respektert, og da har man på en måte et enmannsrom allikevel (minus doen....)
Så da har jeg takket være SiV har jeg fått muligheten til å gjennomgå flere undersøkelser jeg antakeligvis måtte ventet i flere måneder på - på litt over ei uke.
Spesialbehandling? Nei. Bare en lege som virkelig skjønte hvilken dybde jeg befant meg på.
Det neste er at noen spesialister skal se på bildene som er tatt forrige uke, det kan ta litt tid. Og til slutt - før eller etter sommeren - hva vet jeg - så blir jeg innkalt til kirurgene for å få avgjørelsen på hvilken operasjon det blir. Fjerne den trange passasjen/betennelsen eller legge ut tarmen (og da tar de hele tykktarmen i så fall.
Så nå er det medisiner som gjelder - Imurel - en slags cellegift (håper ikke altfor mye av håret ramler av - men det finnes mange fjonge parykker. Dessuten har jeg ryggrad til å gå bar også. Haha, og tyrenakke.
En omgang kortison som avtar gjennom sommeren - forhåpentligvis før jeg nok en gang ser ut som mannen i månen. Folk kjenner meg jo nesten ikke igjen.
Så nå er jeg fornøyd med tingenes tilstand. Helsa er som den er, men SiV har gjort alt i sin makt for å ordne opp så raskt som mulig.
Hatten av!
Vi prekas!!
17. mai 2015
Tilbake til fremtiden!
Tilbake på sjukehuset etter en snarvisitt til byen for å se på Lineus sitt første 17 mai tog.
Tårer og sentimentalitet i bøtter og spann, flagg og en litt halvstolt og flau Påsa som ble ropt hysterisk etter med hoiing og jubalong👀
Etterpå kom det en hel del russ og jeg ba og omtrent løp etter og plukket opp fra gata. Kunne kanskje vært sympatisk å la noe være igjen til andre barn, men skitt pomfritt- jeg hadde lovet 6 åringen min og gikk iherdig inn for oppgaven.
Nå er jeg (takk og pris) tilbake på sykehuset, timen jeg tilbrakte i byen med folka mine tømte meg helt for energi. Taaaaakar meg.
Heldig som jeg er fikk jeg/vi besøk av Tante Tine fra Sandefjord ( sister from another mister) Vi hørte på smoooooth Jazz og koste oss fælt med pølser og ostekake. Tips til de med Chrons; ikke spis ostekake uten å være innforstått om at det kan slå skeivt ut. Men det var verd det- hver eneste munnfull var en nytelse!
Jeg håper ved alle guder ( som jeg fremdeles ikke tror på) at medisinerne og kirurgene enes om at stomi er best for meg. Tipper at hva jeg har å si veier tungt på vektskålen. Det er vel gjennomtenkt. Ikke noe å ta på sparket, men uendelig mye bedre alternativ til hvordan jeg har det nå. Totalt utslitt konstant - og bundet til hjemmet. Litt koselklaging må fånlov til å følge med😁
Hurra ! ( nå må vel 17 være ferdig feiret vel. ) Har et noe anstrengt forhold til alt som minner om høytider.
Ikke fritiden med family'n som som følger med da, den er heeeelt grei. Eller innafor. ( et uttrykk jeg misliker sterkt, fremdeles) Innafor hva da????? Husets vegger?
Skal slutte å kverulere om det ( men ikke inni hjernen, der får den surre og gå fritt i ring)
Raljering slutt for i dag. Telefonen av. Tenn en peislighter ( viser seg at det ikke var så mange varder i nærheten) da er jeg straks på alerten! BLUNKEFJES 😂
16. mai 2015
Engler i hvitt
Jeg vet. Klisje.
Ønsker alle sykepleierne, vaskepersonrr,kantinepersoner,portører og leger en glimrende 17 mai feiring. Ja og alle de som ikke er nevnt er ikke glemt.
En stor og varm klem til dere alle!
Men alvorlig talt , den som velger å jobbe på sykehus er der noe helt spesielt med
De jeg har vært heldig å få møte på 2c fordøyelsessykdommer på Sykehuset I Vesfold har vært lune og fine. Føler meg priviliger som får all behandling som står i deres makt. Selvsagt regulert sv myndigheter. Ikke skyt budbringeren.
Jeg hæler ikke å se på nyhetene engang. Vi vet ikke hvor bra vi har det her i Norge.
Som en kuriositet kan nevnes at i Sverige kalles for "bajsavdelningen"
Her i Norge litt mer subtilt; " avdeling for faste?"
Jeg synes ihvertfall det er morsomt, enn alene om det.
Jeg satt i kantina og skulle spise middag. Jeg ringte broderen samtidig. Da kom kantinedamen ( kantinepersonen mer korrekt??) bort til meg og sa at jeg måtte legge fra meg telefonen og se til å spise mens maten var varm. Det rådet etterfulgte jeg, og da jeg gikk sa hun " ha det darling!
Et menneske etter min smak.
De jeg har vært heldig å få møte på 2c fordøyelsessykdommer på Sykehuset I Vesfold har vært lune og fine. Føler meg priviliger som får all behandling som står i deres makt. Selvsagt regulert sv myndigheter. Ikke skyt budbringeren.
Jeg hæler ikke å se på nyhetene engang. Vi vet ikke hvor bra vi har det her i Norge.
Som en kuriositet kan nevnes at i Sverige kalles for "bajsavdelningen"
Her i Norge litt mer subtilt; " avdeling for faste?"
Jeg synes ihvertfall det er morsomt, enn alene om det.
Jeg satt i kantina og skulle spise middag. Jeg ringte broderen samtidig. Da kom kantinedamen ( kantinepersonen mer korrekt??) bort til meg og sa at jeg måtte legge fra meg telefonen og se til å spise mens maten var varm. Det rådet etterfulgte jeg, og da jeg gikk sa hun " ha det darling!
Et menneske etter min smak.
Ønsker alle sykepleierne, vaskepersonrr,kantinepersoner,portører og leger en glimrende 17 mai feiring. Ja og alle de som ikke er nevnt er ikke glemt.
En stor og varm klem til dere alle!
Politisk korrekt nok eller, din ...person💚
11. mai 2015
Oppdatering av innlegg om 17 mai på t-banen. Tåler gjensyn.
Jeg har alltid likt å gå med kjoler
.
Den aktuelle nasjonaldagen det er snakk om, hadde jeg gått til innkjøp av en lang blårutete selekjole med tilhørende cardigan. (ok, husk at dette var på 90 tallet, det bør taes med i betraktning før du dømmer meg nedenom og hjem)
Jeg hadde litt dårlig tid på morgenen, stelte meg som jeg pleier. En prosess som tar tid. - Ikke at det hjelper noe særlig, men likevel. (og jeg er ikke ute på fisketur her - for å få komplimenter som "fina" - "vakringen" og lignende ubehageligheter)
Joda, jeg slang på meg kjolen, følte meg ganske fin og hastet avgårde. Unødvendig å fortelle at t-banen er tjåkfull på en sådan dag. Ille nok til vanlig, men uutholdelig på 17 mai.
Så oppdaget jeg at jeg hadde kjolen på meg bak frem. Herregud,så flaut, det så unektelig litt pussig ut. Senere har jeg kommet til den realisasjonen at folk ser like lite på meg som jeg gjør på dem.. Helt upåaktet hen gikk det ikke allikevel, da jeg dultet bort i sidemannen for å få av meg cardiganen og snudd kjolen riktig vei. Riktig fornøyd med meg selv. Jeg er en som får tinga gjort - liksom.....
Det ble den siste nasjonaldagen jeg HÆLTE å dra til byen. Høytidsfølelsen kom like gjerne foran tv fant jeg ut. I joggebukse og med en ekstra god middag på tapetet. Spaghetti med KJØTTDEIG
( O luksus) og ketchup. Ref. innlegget om å bo i 11 etasje.
Etter at jeg ble en del av en familie (jeg som ikke skulle ha barn, jeg var fast bestemt, ikke noe gærent med de, men ikke for meg.)
Det snudde for meg - jeg velger forresten å tenke på at vi fikk et menneske å ta vare på. Høres litt mindre kjæledyraktig ut. Barn er mennesker som trenger veiledning til bli uavhengige.
Nåh, det var en digresjon. I disse dager så gleder jeg meg til 17 mai. Se barn (jeg faktisk kjenner) i barnetoget. Aktiviteter på skolen etterpå.
Forresten. Før Påsan begynte på skolen syntes jeg det var helt meningsløst å stå og glane og rope hurra til andres barn. Mulig jeg tråkker på noen ømtålige 17 mai tær nå, men skitt pommfritt.
(Alle får jo nye sko til 17 mai allikevel, så de er såre fra før av)
Sjøl skal jeg gå i utgåtte støvler. Eller joggesko.De er så fine og turkise.
Ok. Slutter nå.
Hurra, gratulere og alt det der:)
.
Den aktuelle nasjonaldagen det er snakk om, hadde jeg gått til innkjøp av en lang blårutete selekjole med tilhørende cardigan. (ok, husk at dette var på 90 tallet, det bør taes med i betraktning før du dømmer meg nedenom og hjem)
Jeg hadde litt dårlig tid på morgenen, stelte meg som jeg pleier. En prosess som tar tid. - Ikke at det hjelper noe særlig, men likevel. (og jeg er ikke ute på fisketur her - for å få komplimenter som "fina" - "vakringen" og lignende ubehageligheter)
Joda, jeg slang på meg kjolen, følte meg ganske fin og hastet avgårde. Unødvendig å fortelle at t-banen er tjåkfull på en sådan dag. Ille nok til vanlig, men uutholdelig på 17 mai.
Så oppdaget jeg at jeg hadde kjolen på meg bak frem. Herregud,så flaut, det så unektelig litt pussig ut. Senere har jeg kommet til den realisasjonen at folk ser like lite på meg som jeg gjør på dem.. Helt upåaktet hen gikk det ikke allikevel, da jeg dultet bort i sidemannen for å få av meg cardiganen og snudd kjolen riktig vei. Riktig fornøyd med meg selv. Jeg er en som får tinga gjort - liksom.....
Det ble den siste nasjonaldagen jeg HÆLTE å dra til byen. Høytidsfølelsen kom like gjerne foran tv fant jeg ut. I joggebukse og med en ekstra god middag på tapetet. Spaghetti med KJØTTDEIG
( O luksus) og ketchup. Ref. innlegget om å bo i 11 etasje.
Etter at jeg ble en del av en familie (jeg som ikke skulle ha barn, jeg var fast bestemt, ikke noe gærent med de, men ikke for meg.)
Det snudde for meg - jeg velger forresten å tenke på at vi fikk et menneske å ta vare på. Høres litt mindre kjæledyraktig ut. Barn er mennesker som trenger veiledning til bli uavhengige.
Nåh, det var en digresjon. I disse dager så gleder jeg meg til 17 mai. Se barn (jeg faktisk kjenner) i barnetoget. Aktiviteter på skolen etterpå.
Forresten. Før Påsan begynte på skolen syntes jeg det var helt meningsløst å stå og glane og rope hurra til andres barn. Mulig jeg tråkker på noen ømtålige 17 mai tær nå, men skitt pommfritt.
(Alle får jo nye sko til 17 mai allikevel, så de er såre fra før av)
Sjøl skal jeg gå i utgåtte støvler. Eller joggesko.De er så fine og turkise.
Ok. Slutter nå.
Hurra, gratulere og alt det der:)
9. mai 2015
Over dørterskelen
Nå er det gjort. Det er slutt med pusingen, halvsannheter og tåkelegging. Snu kappen etter vinden.
Jeg har stemt SV, AP og ved en anledning eller to Rødt. Men, nå serru serru - har jeg meldt meg inn i Rødt.
Det er nok nå. Klare ord. Ingenting å misforstå.
Jeg kan ikke ikke mye om politikk. Kjenner jeg har litt prestasjonsangst for å uttale meg. Jeg følger både hjerte og hjerne (i hvilken rekkefølge - ja, se det aner jeg ikke)
Men jeg er i ferd med å sette meg bedre inn i politikken.
Lover å ikke bruke for mange unødvendinge A-endinger eller ord som Kappppitalismen.
Jeg er ikke god på diskusjoner. Det er lett å parkere meg i et hjørne.
ALLE har rett til sin mening. Jeg har venner som har diametralt motsatte meninger enn meg. Og det er bra!
Så får jeg heller bidra der jeg kan. Og begynne å lese litt mer. Men hovedpoenget har jeg jo.
SOSIALISME. REVVVVVOLUSJON
Sakset så fint fra partiprogrammet:
Jøss i all verden så serrrrrriøs jeg var på en lørdags formiddag. Tror jeg må kurere det med litt shopping. BLUNKEFJES!
Jeg har stemt SV, AP og ved en anledning eller to Rødt. Men, nå serru serru - har jeg meldt meg inn i Rødt.
Det er nok nå. Klare ord. Ingenting å misforstå.
Jeg kan ikke ikke mye om politikk. Kjenner jeg har litt prestasjonsangst for å uttale meg. Jeg følger både hjerte og hjerne (i hvilken rekkefølge - ja, se det aner jeg ikke)
Men jeg er i ferd med å sette meg bedre inn i politikken.
Lover å ikke bruke for mange unødvendinge A-endinger eller ord som Kappppitalismen.
Jeg er ikke god på diskusjoner. Det er lett å parkere meg i et hjørne.
ALLE har rett til sin mening. Jeg har venner som har diametralt motsatte meninger enn meg. Og det er bra!
Så får jeg heller bidra der jeg kan. Og begynne å lese litt mer. Men hovedpoenget har jeg jo.
SOSIALISME. REVVVVVOLUSJON
Sakset så fint fra partiprogrammet:
Rødts rolle
Rødt avviser alle ideer om at arbeiderne kan frigjøres ovenfra av en sosialistisk elite. Arbeiderklassen må frigjøre seg selv. Sosialisme er umulig uten at flertallet i arbeiderklassen går inn for revolusjonære endringer av samfunnet.
Et revolusjonært partis formål og oppgave er å fungere som redskap i arbeiderklassens kamp. Rødt tar mål av seg til å bli et slikt parti. Vår eksistensberettigelse er arbeidet for å oppheve dagens kapitalforhold – utbyttinga av arbeiderklassen. For å få politisk oppslutning må Rødt merkes på arbeidsplassene som et parti som skaper diskusjoner, utvikler demokratiet og tar opp kampen mot urett og undertrykking. Vi trenger et parti som jobber både i de folkevalgte organene, i folkelige bevegelser og på hele den politiske arenaen i det norske samfunnet. Ikke minst trengs det et parti som jobber for og organiserer folk for ei nødvendig sosialistisk omveltning.
Rødt baserer sin forståelse av samfunnet på marxistisk teori. Vår ideologi og politikk utvikles med bakgrunn i denne forståelsen og våre egne politiske erfaringer. Som andre teorier må marxismen alltid prøves mot praksis, slik at den blir et stadig bedre verktøy i den politiske kampen. Marxistisk teori må hele tida kritiseres og bygges ut i tråd med hvordan samfunnet endrer seg. Kunnskapen om verden vil alltid være i utvikling. Derfor vil studier med diskusjon og uenigheter ikke være et problem, men en kilde til utvikling og ny erkjennelse som trengs i kampen for en bedre verden.
7. mai 2015
Uvesentligheter
Dagene går litt i ett. Venting.
I mellomtiden beskuer jeg navlen min og legger merke til små ting jeg synes er hysterisk morsomme. Du vet - du selv ler - men ingen rundt deg - typen latter.
- Jeg bruker "Out of milk" appen som handleliste på mobilen. Jeg skrev inn skokrem - men autocorrecten oversatte prompte til SKOLTEN
- Jeg skulle spørre en venninne som har blitt operert om hun hadde fått fjernet "stingsilda"
Damn you autocorrect.
Sist men ikke minst så har jeg anskaffet meg snapchat. Det er morsomt å utveksle meningsløse og morsomme bilder som kun varer noen sekunder. Den første jeg sendte var av tåa mi. Spør du meg hvorfor så aner jeg ikke. Poengløst. Jo forresten, det var fordi jeg hadde lovet ei venninne å sende bilde som dokumenterte at jeg faktisk HAR hår på stortåa. And proud of it.
Et årvisst foretakende er å fjerne vinterpelsen. Et glimrende snapchat moment. Jeg tok et bilde av LEGGENE og sendte til noen venninner, med en morsom tekst ved siden av (synes jeg ihvertfall) : "- Giletten virket kun opp til knærne"
Hvilket fører meg til hovedpoenget. Broren min har ikke snapchat. Ei heller er han spesielt interessert i mine legger. Ikke andre heller når det kommer til det. Men har du snapchat så har du det.
Jo, jeg skulle skrive en sms til broderen her - og rett før jeg skulle sende meldingen kom det opp en screenshot av snapen som ble lagt til meldingen. Takk gud (og flaks for broderen) at jeg oppdaget det. DELETE! DELETE!
Har jeg forresten fortalt at jeg engang sendte ordet gonore til en veileder jeg hadde? Heldigvis en person med humor. Hvilket ord som egentlig skulle stå der husker jeg ikke. (Det var ikke en beskjed om at jeg hadde gonore:-D Men, noe mer seriøst - arbeidsrelatert.
Til slutt en bønn til Tine. Legg til snapchat da.(sta)
I mellomtiden beskuer jeg navlen min og legger merke til små ting jeg synes er hysterisk morsomme. Du vet - du selv ler - men ingen rundt deg - typen latter.
- Jeg bruker "Out of milk" appen som handleliste på mobilen. Jeg skrev inn skokrem - men autocorrecten oversatte prompte til SKOLTEN
- Jeg skulle spørre en venninne som har blitt operert om hun hadde fått fjernet "stingsilda"
Damn you autocorrect.
Sist men ikke minst så har jeg anskaffet meg snapchat. Det er morsomt å utveksle meningsløse og morsomme bilder som kun varer noen sekunder. Den første jeg sendte var av tåa mi. Spør du meg hvorfor så aner jeg ikke. Poengløst. Jo forresten, det var fordi jeg hadde lovet ei venninne å sende bilde som dokumenterte at jeg faktisk HAR hår på stortåa. And proud of it.
Et årvisst foretakende er å fjerne vinterpelsen. Et glimrende snapchat moment. Jeg tok et bilde av LEGGENE og sendte til noen venninner, med en morsom tekst ved siden av (synes jeg ihvertfall) : "- Giletten virket kun opp til knærne"
Hvilket fører meg til hovedpoenget. Broren min har ikke snapchat. Ei heller er han spesielt interessert i mine legger. Ikke andre heller når det kommer til det. Men har du snapchat så har du det.
Jo, jeg skulle skrive en sms til broderen her - og rett før jeg skulle sende meldingen kom det opp en screenshot av snapen som ble lagt til meldingen. Takk gud (og flaks for broderen) at jeg oppdaget det. DELETE! DELETE!
Har jeg forresten fortalt at jeg engang sendte ordet gonore til en veileder jeg hadde? Heldigvis en person med humor. Hvilket ord som egentlig skulle stå der husker jeg ikke. (Det var ikke en beskjed om at jeg hadde gonore:-D Men, noe mer seriøst - arbeidsrelatert.
Til slutt en bønn til Tine. Legg til snapchat da.(sta)
Abonner på:
Innlegg (Atom)