Tårer og sentimentalitet i bøtter og spann, flagg og en litt halvstolt og flau Påsa som ble ropt hysterisk etter med hoiing og jubalong👀
Etterpå kom det en hel del russ og jeg ba og omtrent løp etter og plukket opp fra gata. Kunne kanskje vært sympatisk å la noe være igjen til andre barn, men skitt pomfritt- jeg hadde lovet 6 åringen min og gikk iherdig inn for oppgaven.
Nå er jeg (takk og pris) tilbake på sykehuset, timen jeg tilbrakte i byen med folka mine tømte meg helt for energi. Taaaaakar meg.
Heldig som jeg er fikk jeg/vi besøk av Tante Tine fra Sandefjord ( sister from another mister) Vi hørte på smoooooth Jazz og koste oss fælt med pølser og ostekake. Tips til de med Chrons; ikke spis ostekake uten å være innforstått om at det kan slå skeivt ut. Men det var verd det- hver eneste munnfull var en nytelse!
Jeg håper ved alle guder ( som jeg fremdeles ikke tror på) at medisinerne og kirurgene enes om at stomi er best for meg. Tipper at hva jeg har å si veier tungt på vektskålen. Det er vel gjennomtenkt. Ikke noe å ta på sparket, men uendelig mye bedre alternativ til hvordan jeg har det nå. Totalt utslitt konstant - og bundet til hjemmet. Litt koselklaging må fånlov til å følge med😁
Hurra ! ( nå må vel 17 være ferdig feiret vel. ) Har et noe anstrengt forhold til alt som minner om høytider.
Ikke fritiden med family'n som som følger med da, den er heeeelt grei. Eller innafor. ( et uttrykk jeg misliker sterkt, fremdeles) Innafor hva da????? Husets vegger?
Skal slutte å kverulere om det ( men ikke inni hjernen, der får den surre og gå fritt i ring)
Raljering slutt for i dag. Telefonen av. Tenn en peislighter ( viser seg at det ikke var så mange varder i nærheten) da er jeg straks på alerten! BLUNKEFJES 😂
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar