30. mai 2015

Jeg har latt meg fortelle.... (dessverre stadig like aktuelt og jeg blir like lei hver gang)

Igjen og igjen... at du som er uføretrygda kan gå og kose deg hjemme. Du kan disponere dagen som du vil.

En fyr sa forleden til meg at han jobber dobbelt, både på jobb og hjemme, "du er heldig du som kan gå hjemme og slappe av"

Hjemme gjør jeg alt som står i min makt for å hold styr på ting for gutta og meg. Det er min jobb.
Og resten av tiden, nå for tiden -gjør jeg alt i min makt for å stå oppreist på beina. Og å være sosial.
Jeg kan godt ha pratet med en bekjent et par timer før, alt høres greit ut - og så går jeg og legger meg klokka 1900 for natta.

Selv om jeg blogger så skriver jeg ikke ALT hele tiden. Haha, selv om det virker sånn.

Og når det gjelder blogging er det ikke en jobb. Det er terapi i å skrive. Det er gøy (hoho, - det er deilig å kose seg litt med å klage) Blunkefjes.

Jeg har forresten en jobb til: timeavtaler hos fysioterapeuter, leger, sykehusundersøkelser.

Det er ganske mange som sliter med misoppfatninger når det gjelder uføretrygdede

La meg bare si:  at jeg jobbet fra jeg var ungdom og til slutten av tredveåra og betalte skatt (da også)

Og til dere som ikke rakk å  komme seg ut i jobb før helsa gikk skeis - så har dere RETT på hjelp- like mye som alle andre. Uten den dårlige samvittigheten! Kan du ikke så kan du ikke.

Det mange henger seg oppi - er de som ikke VIL. Og tro meg. Hvis du vil ha uføretrygd - så trenger du hjelp, for da har du en skrue løs.
Det vil alltid finnes en og annen døgenikt, eller noen sniker som jobber svart ved siden av.
De må være psykopater hvis de klarer å lure til seg uføretrygd. For som tidligere sagt:
For å få uføretrygd må du presse en kamel gjennom et nåløye. En syk kamel:-D

Jeg må ofte gå og legge meg midt på dagen selv om jeg har andre planer. Avlyse det jeg skulle. Gleden over det jeg skulle går over i skuffelse og selvbebreidelse.(Er du sikker på at du ikke klarer det Trine.....kanskje hvis...)

Noen dager går jeg så ofte på do at jeg like gjerne går og legger meg i senga og venter på neste gang. 

Andre ganger ligger jeg og vrir meg og har vondt i timesvis. Kjennes ut som om noen vrenger tarmene som en klut.

Dagen etter kan det hende jeg går ut døra, tar på meg sminke, går og gjør mine kjappe ærender i byen. Og møter på de som synes det må virke litt deilig å være uføretrygda. 
Da er det nesten vondt å høre hvor fresh jeg ser ut......... For i det ligger det en liten jante......er hun virkelig så syk? Hun klarer det hun vil har lyst til. Sånn kan et kompliment bli det motsatte. 

Litt overfølsomt kanskje, men sånn er det.

Såklart jeg har lyst til at poden min skal ha på seg hele og pene klær, presanger med i bursdager andre nødvendigheter.

Forrige uke var helt eksepsjonelt fin.  Jeg ble skrevet ut av sykehuset.Var og handlet. På fisketur. Og bursdag i Borreparken. Det var så godt å ta del! Ikke gjorde jeg i buksa på grunn av Chronsen heller. (Kanskje litt mer info enn det som er ønskelig for noen)  Det er blitt moderne å være åpen, Kan sportskommentatorer og modeller, så kan vel jeg.

Denne uka har gått med til å legge seg 19 igjen. Venting på avgjørelse på hvilken operasjon det blir.

Også var det alle penga da....

Surmaget hilsen (på ting jeg gnager og gnager på tidvis) fra Trine

(Som måtte avlyse en tur til London som var klappet og klar i fjor høst. Dagen før avreise måtte jeg innse at slaget var tapt. Hadde skylapper på og tenkte at det ordner seg)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar