Mobilbruk og prinsipper.

VÅR sønn skulle ikke få mobil før han ble miiiiinst 12 år.
Han var 7 år da han fikk det.

Prinsippene gikk ut med høye kneløft. Han spiller på den, ringer litt ( vi har familieabonnement)  Men det er av praktiske årsaker. Jeg har ringt han av ymse grunner, og han synes det er stas å få telefon på morgen og kveld. Men ikke så andre kan høre det:-) Greit å vite om han er på vei hjem fra skolen eller om han går og plukker snegler og pinner sammen med en venninne.

I kveld så hadde vi en bra samtale, syntes jeg. Han har faktisk lært å si hallo når han ringer. HOHO

Etter en stunds prating kom det: Mamma - jeg vil ikke at du skal bli lei deg, men kan vi legge på nå, for nå har vi snakket lenge. Han har så mye å gjøre før han legger seg, ikke tid.

Det tar jeg med i god oppdragelse boksen. Han har skjønt at han kan såre andre og det vil han jo ikke, men fikk sagt det på en skånsom måte.

Gleder meg til å komme hjem til Gubben og Påsan om en uke i morgen.

Brev från kolonien (Cornelis Vreesvijk - google han)

Halvveis ut i oppholdet på Vikersund kurbad.

Instinktene mine den første helgen var: KOM DEG HJEM - JEG SAVNER FOLKA MINE!!

Så begynte det å gå seg til. Klarte å få en energityv på avstand, sa nei takk til tur til Gapahuk. Hvorfor ble det spurt?
Fordi jeg vil ikke.
Jeg er ikke ut på tur aldri sur.
Jeg foretrekker treningssenteret og å gå som en hamster.

Hyggelig personale.Jeg skjønner ikke at de klarer å være like hyggelige og proffe hver dag, for her er det mange personligheter, - noen syter - noen bitre - noen klengete - noen storforlangende.
Men stort sett er vi på opphold nokså greie og takknemlige.

I samarbeid med kontakten min, en inderlig fin sykepleier - så fant vi målene. Ikke store og hårete. Se sannheten i øynene og innrømme at dette tar tid.

Men. I dag. For første gang, så turde jeg å bade i et offentlig bad med pose på magen. Hadde badedrakt, men gjemte meg ikke unna i dusjen.
Var ikke konstant engstelig for at det skulle gå galt. Lineus var glad for at jeg fikk badet med ham. Godt han er handlekraftig. Jeg mistet balansen og kom meg ikke opp med og lå og kavet under
 og begynte å få panikk. Da tok påsan godt tak i armen min - så der var han mer til hjelp, enn jeg. Geir passet på også.

Det hadde jeg ikke gjort hvis de ikke hadde overtalt meg til å øve i varmtvannbassenget her på huset.

Litt logistikk-problemer. Mye som skal huskes på.

Mål 2
Er  å finne ut hvilken type mat jeg kan spise uten å bli kvalm. Og å spise 6 ganger daglig(en jobb bare det) Ernæringsfysiologen hadde en tanke om at hun tror jeg er underernært (!) Jammen jammen, sa jeg - sjekk kroppen min - jeg er overvektig.
Hadde ikke noe med saken å gjøre. Mangler vitaminer, mineraler og salter i kroppen etter det ekstremt ensidige kostholdet jeg har hatt etter operasjonen.

Til slutt...en liten epistel om å være distre. Jeg har låst meg ute fra rommet mitt 5 ganger i løpet av den første uken. Og derfor fikk nytt kort. Så nå går jeg med det rundt halsen:-D

Det var brev från kolonien for denne gang.

Distrè. Stressa. Hyper. Opphold Vikersund kurbad.

I natt klokken 0300 ga jeg opp sovingen - så her sitter jeg.

I går var jeg faktisk så stressa, at det kjentes som jeg skulle svime av. Grunnen?

PAKKING.
 
Onsdag drar jeg til Vikersund bad for et opphold på tre uker
,klar for å få snurret igang kroppen i riktig retning. (Hjelpes,være borte fra familien min så lenge,den tanken er full av lengsel og samtidig dårlig samvittighet)

Og ikke minst lære meg ved prøve/feile metoden når det gjelder kosthold.(Det er det greit å få lagt seg til den verste smerten over, før jeg går over på neste forsøk)

Kostholdet har vært basert på halvgrovt brød (også jeg som liker brød alà murstein)
Farseprodukter til en viss grad, fikk jeg anbefalt.. Litt kylling går. Særlig grønnsaker setter seg fast. Og kjøtt i de fleste former. Frø, bønner og løk har gått ut av mitt kosthold. Det er forsmedelig.

Også alle gode råd som har blitt meg til del. En del eksperter. Og da er det gjerne av folk jeg ikke kjenner, men kommer sporadisk i kontakt med - gjerne helsearbeidere, av ymse slag.

Nåvel. Jeg har selv brakt det på bane - .  Det som ikke er greit er når nysgjerrigheten går fra å BRY seg OM - til å BRY seg OPPI. Vesensforskjell.

Særlig spørsmålet : jeg trodde ikke det går an å være overvektig når man har Chrons. Det forbindes ofte med denne sykdommen. Og jeg er ikke en av de. Medisiner forvansker vektnedgang i tilegg. Og det høres ut som en tynn unnskyldning. Jeg har latt meg fortelle at det bare er å skjerpe seg.

Alle kan spørre, er min mening.
Men i noen tilfeller føler jeg at jeg må stå til rette og er i forsvarsposisjon. Det er da det slår feil.

Så jeg har ikke funnet ut av noe, egentlig. Hva jeg har lært over alle år om kosthold og mosjon er gått ut med høye knespark og jeg har levd på myk mat. Hvilket ofte tilsvarer et kosthold fattig på fiber og vitaminer. Men nå skal det meste prøves! Nå kan jeg legge meg en liten stund til det går over.

Gudbedre så stresset jeg har vært. Det har gitt seg utslag i distrè episoder.

I går for eksempel. Jeg tok av meg tightsen for å prøve en annen. Og da jeg var ferdig med å prøve fant jeg ikke igjen tightsen jeg akkurat hadde hatt på. Søkk vekk.
En badedrakt dukket opp etter at jeg forlengst hadde gitt opp letingen. Den lå der den skulle. Og i mellomtiden hadde jeg rotet til klærne i alle skuffene, og oppnådd totalt kaos. Så var det en jakke. Jeg lette høyt og lavt.
Den hang på plassen sin.
Og sånn fortsetter det:-D

Var på bytur her en dag. Kom hjem uten noe av det jeg skulle ha. Men Lineus klesskap er fylt opp i det minste:-)

Vi har helt nyoppusset leilighet. Jeg "glemte" nokså beleilig å rydde i skapene:-D

Så der har jeg hatt ut av meg alt jeg kan tenke meg. Hypomani kalles det. Helt ute av stand til å holde munn, snakker med meg selv og alle rundt. Slitsomt.

Og pengebruk. Når jeg har det sånn som nå - ja da strekker ikke pengene langt. Jeg rekker å bruke de opp, lenge før lønn. Dårlig dømmekraft. Bipolar.Det er som å springe med buksene nede, men i stedet for å dra opp buksa og zippe igjen, så løper jeg videre i troen om at det blir bra bare jeg fortsetter.

Så hvis du har nådd bunnen av dette innlegget - ja da skal du ha takk - og en medalje for utvist tålmodighet:-D

Så har man da gått hen og skaffet seg....

En "Aime pure - faceroller"

En innretning som ligner litt på en slags valse -  Den er da altså rund og har veldig mange små nåler ca som måler o,7 mm hver. Denne desinfiserer man først, så trynet - og dernest kjører du rundt i hele trynet med disse nålene

Innretningen lover gull og forynget hud. Jada, jeg vet. Jeg lot meg dupère

Etter du er ferdig så smører man på et fantastisk serum som stimulerer huden og den blir som ny. Det er altså å påføre huden ørten småsår for å få bedre hud. Hmmf.

Det gledelige er å finne i bruksanvisningen.

Skal IKKE brukes på flekker, klumper, og kviser...... - altså ansiktet mitt.

Men, den herligste anbefalingen er at den særlig ikke brukes på UNDERJORDISKE kviser.


Lurer på hvordan en OVERJORDISK kvise ser ut.

Reklame på facebook

Stadig vekk er det reklamer som kommer med nye og fantastiske tips - Remedier som er nyoppdaget og som en eller annen har funnet ut at virker FANTASTISK.

Eks.: Har du oppdaget denne kremen som er brukt av visere kvinner (og kyniske selskaper som tydeligvis klarer å få solgt rælet) som ønsker å dele rådene med oss andre. Produktene lover blant annet å gå ned 26 kilo, bare ved å smøre på en krem.

Jeg har et gammelt kjærringråd som de færreste vet om. Spis ferre kalorier og bruk kroppen mer. Gratis og ikke en krem i nærheten.

Jeg vet. Jeg lever ikke som jeg preker.:-D