Jeg har alltid likt å gå med kjoler
.
Den aktuelle nasjonaldagen det er snakk om, hadde jeg gått til innkjøp av en lang blårutete selekjole med tilhørende cardigan. (ok, husk at dette var på 90 tallet, det bør taes med i betraktning før du dømmer meg nedenom og hjem)
Jeg hadde litt dårlig tid på morgenen, stelte meg som jeg pleier. En prosess som tar tid. - Ikke at det hjelper noe særlig, men likevel. (og jeg er ikke ute på fisketur her - for å få komplimenter som "fina" - "vakringen" og lignende ubehageligheter)
Joda, jeg slang på meg kjolen, følte meg ganske fin og hastet avgårde. Unødvendig å fortelle at t-banen er tjåkfull på en sådan dag. Ille nok til vanlig, men uutholdelig på 17 mai.
Så oppdaget jeg at jeg hadde kjolen på meg bak frem. Herregud,så flaut, det så unektelig litt pussig ut. Senere har jeg kommet til den realisasjonen at folk ser like lite på meg som jeg gjør på dem.. Helt upåaktet hen gikk det ikke allikevel, da jeg dultet bort i sidemannen for å få av meg cardiganen og snudd kjolen riktig vei. Riktig fornøyd med meg selv. Jeg er en som får tinga gjort - liksom.....
Det ble den siste nasjonaldagen jeg HÆLTE å dra til byen. Høytidsfølelsen kom like gjerne foran tv fant jeg ut. I joggebukse og med en ekstra god middag på tapetet. Spaghetti med KJØTTDEIG
( O luksus) og ketchup. Ref. innlegget om å bo i 11 etasje.
Etter at jeg ble en del av en familie (jeg som ikke skulle ha barn, jeg var fast bestemt, ikke noe gærent med de, men ikke for meg.)
Det snudde for meg - jeg velger forresten å tenke på at vi fikk et menneske å ta vare på. Høres litt mindre kjæledyraktig ut. Barn er mennesker som trenger veiledning til bli uavhengige.
Nåh, det var en digresjon. I disse dager så gleder jeg meg til 17 mai. Se barn (jeg faktisk kjenner) i barnetoget. Aktiviteter på skolen etterpå.
Forresten. Før Påsan begynte på skolen syntes jeg det var helt meningsløst å stå og glane og rope hurra til andres barn. Mulig jeg tråkker på noen ømtålige 17 mai tær nå, men skitt pommfritt.
(Alle får jo nye sko til 17 mai allikevel, så de er såre fra før av)
Sjøl skal jeg gå i utgåtte støvler. Eller joggesko.De er så fine og turkise.
Ok. Slutter nå.
Hurra, gratulere og alt det der:)
Jeg har aldri vert glad i 17 mai mest fordi det er så mye folk og bråk. Jeg blir så satt ut. Men jeg har blitt flinkere til og kose meg og jeg gleder meg til og pynte meg da :) Kos deg med påsan, kanskje vi ses :)
SvarSlett