Så opprant dagen - plutselig (etter en kjapp telefon til en hjelpsom sjel på sykehuset)
Jeg fikk time hos kirurgen.
Det ble en lang samtale. Det var mange hensyn å ta, Chrons'en er komplisert. Men det ender opp i åpen operasjon om 1-2-3? måneder. Da fjerner de hele tykktarmen.. I tillegg til at det har oppstått nytt sår, så er det også en ny fistel på vei. Ingenting å spare på-tykktarmen.
Det var ikke til å legge skjul på at det ble en stor operasjon - og kirurgen gjorde det klinkende klart at det mest sannsynlig ville oppstå komplikasjoner - at det vil ta tid å komme seg. At det blir noe helt nytt å venne seg til og at jeg må fortsette med medisiner så ikke betennelsen fortsetter å spre seg. MEN, når alle hindre er overstått så vil jeg danse tango igjen:-D
Forsiktig så jeg ikke skvulper over - men allikevel (Jeg kunne ikke dy meg - jeg liker do humor- har ikke kommet lenger utviklingsmessig)
Så da er det bare å begynne å lære å danse tango. Eller, jeg tror jeg holder meg til 80-talls diskodansing jeg, den er jeg god på. Hoho. Se det for deg. Palme på toppen av hodet - armbånd som gløder i mørket, skulderputer og Peach Canei. Jeg har aldri mer har smakt på skvipet.
På en måte ble jeg glad. Og livredd. Nå blir det håndfast hjelp å få. Gud hjelpe - jeg trodde operasjonen lot seg gjøre ved kikkhull, men har jeg sagt A så sier jeg Å.
Jeg må også innom en psykiater (!) før innleggelse. De måtte forsikre meg at jeg ble rett medisinert etterpå, så jeg ikke ble hengende i taklampa (takk for ærlige leger - sier nå jeg:-) eller at jeg brukte opp naboens penger etter operasjonen. Den lo jeg godt av.
Jeg takker hver og en eneste en av de på sykehuset som hjelper meg på veien.
Og "jaaaaag vil tacka liiiivet" av Arja Saijonmaa (skikkelig svulstig)
Sakset fra Store medisinske leksikon.
Jeg fikk time hos kirurgen.
Det ble en lang samtale. Det var mange hensyn å ta, Chrons'en er komplisert. Men det ender opp i åpen operasjon om 1-2-3? måneder. Da fjerner de hele tykktarmen.. I tillegg til at det har oppstått nytt sår, så er det også en ny fistel på vei. Ingenting å spare på-tykktarmen.
Det var ikke til å legge skjul på at det ble en stor operasjon - og kirurgen gjorde det klinkende klart at det mest sannsynlig ville oppstå komplikasjoner - at det vil ta tid å komme seg. At det blir noe helt nytt å venne seg til og at jeg må fortsette med medisiner så ikke betennelsen fortsetter å spre seg. MEN, når alle hindre er overstått så vil jeg danse tango igjen:-D
Forsiktig så jeg ikke skvulper over - men allikevel (Jeg kunne ikke dy meg - jeg liker do humor- har ikke kommet lenger utviklingsmessig)
Så da er det bare å begynne å lære å danse tango. Eller, jeg tror jeg holder meg til 80-talls diskodansing jeg, den er jeg god på. Hoho. Se det for deg. Palme på toppen av hodet - armbånd som gløder i mørket, skulderputer og Peach Canei. Jeg har aldri mer har smakt på skvipet.
På en måte ble jeg glad. Og livredd. Nå blir det håndfast hjelp å få. Gud hjelpe - jeg trodde operasjonen lot seg gjøre ved kikkhull, men har jeg sagt A så sier jeg Å.
Jeg må også innom en psykiater (!) før innleggelse. De måtte forsikre meg at jeg ble rett medisinert etterpå, så jeg ikke ble hengende i taklampa (takk for ærlige leger - sier nå jeg:-) eller at jeg brukte opp naboens penger etter operasjonen. Den lo jeg godt av.
Jeg takker hver og en eneste en av de på sykehuset som hjelper meg på veien.
Og "jaaaaag vil tacka liiiivet" av Arja Saijonmaa (skikkelig svulstig)
Sakset fra Store medisinske leksikon.
Ileostomi, operasjon hvor man anlegger en forbindelse fra nedre del av tynntarmen til kroppsoverflaten ved hjelp av en kunstig tarmåpning i bukveggen. Ilestomi kan være nødvendig ved store skader, svær betennelse eller svulster i tykktarmen. Avføringen, som er tyntflytende, tømmer seg i en pose utenpå magen. Noen ganger kan tarmen senere kobles sammen, men enkelte trenger permanente stomier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar