I forigår gikk jeg rett på stussen i en begravelse.
Jeg er blitt så ustø. Flaut å få oppmerksomhet pga av noe sånt i en så vanskelig situasjon, der vi alle går og sørger.
Det er medisinene jeg tar. ALLE 6 har svimmelhet som mulig bivirkning. Tror det har blitt overload. Kun etter de to siste medisinene at det virkelig har slått til.
Holdt på å gå rett i gulvet da jeg sto opp i dag også. Et skritt til siden og tviholding på dørkarmen gjorde susen. Lett i hodet (skulle tro det holdt fra før av, sånn rent generelt er "man" jo kjent for å være ør fra før av)
Hvorfor i all verden forteller jeg gud og hvermann dette?
Fordi det er flaut.
Det kan se ut som om jeg er drita. Jeg gjentar ofte det jeg allerede har sagt. Glemmer at jeg har fortalt og blitt fortalt. Leiter etter ord.
Det er ikke noe å skamme seg over, - i know.
Lettere sagt enn gjort.
Fru Kanelbolles Antiblogg. Fordi jeg har et problematisk forhold til fruetittelen på dameblogger. Bilder av kanelboller likeså. Med mindre du gir meg en, er jeg misunnelig. Livet går ut på mer enn kanelboller,- perfekt "jeg'et"på nett. Liker heller ikke blunking. Jeg forstår det ikke. Hva er det jeg skal være inneforstått med? Jeg er en dame av mange ord. Så er du advart;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar