Killer clowns og Kickass mom`s

Jeg har aldri likt klovner - selv de med blomster som spruter vann. Alltid vært mistroisk. Påtatt munterhet med vemodige undertoner. Ekkelt.

I dag sa Påsan ved middagsbordet at han ikke hadde så lyst til å "gå" halloween

"Men, Påsan - dette har jo du sett frem til i månedsvis!

Jo, han var redd for Killer Clowns.

Da, min gutt - sa jeg, - at din PAPPA er med og går, og han er det ingen som prøver seg på. Han er supersterk!

Men hva med deg mamma? Det er deg jeg er redd for. Tenk om noen kommer og er slemme.
Da fortalte jeg en historie fra da jeg bodde i Oslo. Som jeg funderte på om jeg skulle gjøre, for meningen er jo ikke å skremme. Historien har noen hull. men, tilpasset han.

Det var en mann (ukjent) som prøvde å komme inn til meg. Jeg stelte meg ved døra, kikket ut kikkehullet og da han var i ferd med å dirke seg inn så åpnet jeg opp døra kjapt, gjorde meg stor i kroppen og vrælte alt jeg var god for. Han løp. Fort. Jeg fikk satt inn en ekstralås dagen etter.

Så poden ble beroliget og syntes det var morsomt at jeg hadde skremt tyven - og at det ikke var noe problem for meg å være aleine og dele ut godis.

At vonde ting skjer i verden, kan ikke engang foreldre skåne barna sine for -  helt og holdent. Budskapet er at jeg og alle andre kickass moms, kickass dads og kickass hundeeiere som fortsetter å gå samme runden rundt parken det der er registrert endel dusteklovn-det er et realt budskap når du tar med deg et balltre. VI klarer å hamle opp med det som måtte komme. Det er budskapet. Barna trenger ikke tenke så mye på det, -for vi er i full beredskap ca 24/7