Hundeeier?

Vi - hundeeiere? Spesielt jeg har hatt en mening derom. Vi blir bundet  i mange år fremover. Det er som å ha en treåring - blir aldri voksen. Må ut til alle døgnets tider. Og sist men ikke minst PELS - over alt. Det var mine meninger frem til tanken vokste seg fra en spire til en valp.

Det gikk lang tid fra tanke til handling. Har jeg energi til å ta vare på en hund? Nei. Men kan det gjøre livet rikere allikevel? Ja.

Han har det godt! Vi går så langt jeg hæler. 2 x 40 minutter pr. dag, i det siste. Så får jeg også mosjon som er sårt tiltrengt og anbefalt. Husarbeidet og alt jeg føler jeg MÅ får lide. Så bærer det rett hjem på sofaen og hvile i to timer. Heldigvis liker Timmy det og:-)

Å la det du MÅ gjøre ligge er en øvelse det og.

Lineus har nevnt det (mast, la oss være ærlige) ca ørten ganger. " Kan jeg få en lillesøster - helst, eller en lillebror? Eller i det minste en hund! -Særlig det siste har vi flirt godt av.

Vi snakket mye om det og forklarte at dette er et familiemedlem, - ikke en leke eller presang som ble gitt fordi Påsan ønsket seg en.

Angående ordet HUNDEEIER.  - Det er greit - vi betalte for å få ham inn i livene våre. Men, det er han som "eier" oss. Så vi er helt klare på det.Og sånn skal det være!

Timmy er hans navn. Går også under navnet Pelstrynet - samt Pinnedyret. Matvraket.
Kjælenavnene er nettopp det. Han er så nydelig at han trenger et litt badass navn. Navnet skjemmer ingen, Så lenge de blir sagt med godfølelser.
Pinnedyret må forklares: Han har siden dag 1 undersøkt hver en pinne, sniffet på buskas og attakkert hvert et strå.

Vi er ikke hundefolk som sådan (ikke noe galt med hundefolk!)  Vi har ikke peil, men gjør alt vi kan for å sette oss inn i alt som er bra. Og bruker sunn fornuft. Men, vi er Timmyfolk.

Til sist: make no mistake! Det var et h...himla styr å få en tomåneders valp i hus. Jeg ønsket han dit pepperen gror daglig.  Han var som en løs kanon på dekk. Men så ble det mer naturlig - og etter å ha vært ute 12 (!) ganger daglig i ca 3 uker - så tok han poenget. Det er ute man går på do.

Nå i ettertid så ser jeg at jeg oppførte meg som da Lineus var baby. Jeg leste alt jeg kom over, kjøpte alt som man kunne komme til å trenge....og mye mer. Var veldig stresset over å ha ansvar for et nytt liv. Livredd for å gjøre noe "feil"

Nå er han en naturlig del av får familie.

Til aller aller aller sist: Han er en Cavalier King Charles Spaniel. DET er en rase som er omdiskutert, mildt sagt. Men det vepsebolet stikker jeg ikke handa inn i akkurat nå. For da blir jeg RASende.