12. sep. 2015

Lett å forutinnse.

To timer i byen. På nåler. Fikk tak i det deg jeg skulle til Påsan. DET er det viktige. Og følte meg rimelig normal der vi satt på bussen. Det gikk ikke til helvete. Holdt på å ta drosje. Men klarte å vente og å holde ut det ekstra kvarteret.
En og annen "det er nok bare psykisk" skulle ha hatt seg en midt på nyllet. Og de som synes at jeg overdriver, likedan. Skulle bare visst.
Litt sliten hilsen fra Trine:-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar