sto jeg med et imaginært flagg, kake og velkomstkomitè. Endelig skulle det bli varmtvann - 4 dager uten var mye. Jeg var patetisk glad.
Også kom jeg igjen i tanker om de som ikke har noe å vente på. De som ikke eier nåla i veggen og kun har livet og med litt flaks - noen de er glad i (og å være bekymret over)
Så sitter vi her og bekymrer oss for når takstmannen skal komme - og hvor mye vi får igjen gjennnom forsikringen.
Det er til å bli kvalm av.
Alt er relativt.
Fru Kanelbolles Antiblogg. Fordi jeg har et problematisk forhold til fruetittelen på dameblogger. Bilder av kanelboller likeså. Med mindre du gir meg en, er jeg misunnelig. Livet går ut på mer enn kanelboller,- perfekt "jeg'et"på nett. Liker heller ikke blunking. Jeg forstår det ikke. Hva er det jeg skal være inneforstått med? Jeg er en dame av mange ord. Så er du advart;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar