Valget er tatt for meg. Jeg var hos kirurg for et par uker siden som så absolutt så for seg muligheten.
Neste gang hos stomisykepleier var det avgjort at jeg ikke skulle gjøre det - DEN JEG HAR er fin og til å leve med. (De snakker jo sammen)
Så sånn er det. Så mye for "kamp-modus" Trine.
Innerst et sted er jeg glad, - en operasjon til med det første var først på gruelisten.
Men, det er klart. Det er still early days. Tonnevis av forskjellige typer utstyr som kan passe akkurat meg.
Akkurat nå. Møkklei. Det går greit nok. Det tar tid å komme seg (opptil 3 måneder) å komme seg etter en sånn operasjon.Etter en dag på beina kjennes det ut som om noen har gitt meg et realt slag i magen.
Som det nysgjerrige mennesket jeg er, ba jeg om kopi av journalen. Et par fraseringer der jeg skal ha meg frabedt. Det ante meg, og jeg hadde rett. Journalen er proffe greier, misforstå meg rett. Men, det er mennesker som sitter og formulerer og hvis en setning er uheldig fra forrige lege - så kan neste lege sitte med en forutinntatt fornemmelse og handle deretter.
Himmel, de skal være glad at ikke alle pasienter er som meg.
God helg da allihop:-) En nokså sta hilsen fra Trine som skal gi jernet for at dette skal gå veien med den lille stumpen jeg har. Haha.Altså tarmstumpen.
Den andre stumpen er udiplomatisk sagt - som ei låvedør - og er grei som den er:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar