Tilbake på bakken (for ikke å si under senga)

Fanden. Opp som en løve, ned som en skinnfell.
Imurel (en slags cellegift brukt til mange tilstander) kjennes ut som om den tar knekken på meg fysisk. Å ligge ned midt på dagen og ettermiddag og natten. Kun avbrutt av litt husarbeid.

Men, jeg lurer litt på hva de klisne flekkene på kjøkkengulvet er. Jeg har planer om å investigere nærmere en av dagene. Foreløpig tar jeg på meg trygdetøflene og valser inn og later som ingenting. Ok, det er hygienisk der jeg lager mat. Gulvet er litt .....iffy som engelskmenn sier, og engelskdamer.

Bivirkninger meg her og der. Den ene dagen melder jeg meg som frivillig til å male kjeller. Den neste ligger jeg rett ut.

Her er en rekke stygge ord: ffih, d - medisin. osv. osv. Det verste for meg er å ikke klare å holde det jeg lover. Blir helt forstørra av å ikke gjøre det. Den dårlige samvittigheten oser.

Men jeg får konsentrere meg om de nære ting som MÅ gjøres.Sørge for reine klær,mat på bordet (som du ikke får slag av om noen år.) og lekelesing osv.

Og i morgen Halloween. Mangt og mye kan sies om Halloween, men guttungen får kle seg som skjellett og tigge og være frydefullt småredd uansett. Pappa er jo i bakgrunnen. Og jeg flyr hjemme mellom stue og dør ca 120 ganger. Og er tom etter 60.



En gang prøvde seg en mobb (som faktisk hadde fått alle sammen, noen opptil flere ganger)  og hadde bestemt seg for å lage noe k'dd. De sto ca 12 på trappa og hadde funnet på noe kvalm. Jeg lokket blikket med anføreren og han ga seg ikke. De andre sa: vi gir oss nå -vi går. . Men anføreren ble sittende og være sta. Jeg satte meg ned ved siden av ham - kikket ham inn  i øynene og sa - du er en god gutt. Og så forsvant han og. Ikke noe problemer siden.

Så dette innlegget ble om litt av kvart. Jeg må bare få si at jeg gruer meg og drømmer om gastroskop hver natt - i som jeg skal ta i november.

La meg bare håpe at det bare er bivirkinger og ikke noe annet tull. Visste du at å ha Chrons (det er kronisk, man blir ikke frisk av å kutte vekk tarmen) er som om å gå rundt og føle at du er i ferd med å få influensa omtrent hele tiden? Slitsomt. Ikke latskap. Ta meg på alvor.Vær så snill.

Det er ikke for moro skyld.