Vaskekjerring

Da jeg flyttet for meg selv for første gangen i Oslo var jeg 19 år
(Bodde for meg selv et annet sted først)

Etter å ha vært på Arbeidskontoret var det ingen annen utvei enn å gå på sossen å søke hjelp.

Jeg hadde ingen utdannelse,(*) eller arbeidserfaring .
Jeg fikk en garanti fra sosialkontoret om at husleien ville bli betalt - og jeg flyttet inn i en hybel på Montebello i Ullern bydel. Beste vestkant..Det var også et sted å putte et menneske som ikke engang fullt ut forsto hva et universitet var. Det var helt utenkelig å engang leke med tanken. Det var for middelklassen. De som dro på sydenturer, hadde hytter og sto på slalåmski.

Jeg gjorde hva jeg kunne for å tjene litt ekstra, fikk en avtale med en dame på Ullern med å vaske huset en en gang i uka for 300,- kroner. Digresjon: hadde også vaskejobb hos ei dame på Majorstua - som kalte en spade for en spade)

Første gang jeg banket på døren til damen på Ullern - etter usedvanlig mye frem og tilbake for å finne det j...sabla huset, så ringte jeg på. Ut av døren kom en velpleid mann - han så nokså beklemt ut og ropte til kona inne i huset;" Kjære, nå har vaskevenninen din kommet" Bare det var verdt turen.

Det var ikke mye til vennskap. Jeg pleier ikke å sette de som er på besøk hos meg til å vaske dassen.

De hadde tre unger som summet rundt meg som utrolig irriterende mygg, mens jeg vasket. De satt på støvsugeren (og kranglet selvsagt om hvem sin tur det var) og jeg holdt på å gå i frø. Med et j...sabla stivt smil om munnen, man ville da beholde jobben.

Jeg har forresten også en vaskevenninne; vaskemaskinen min. Hver gang jeg går ned i kjelleren og noen lurer på hvor jeg går hen sier jeg med en kjærlig mine, .; Jeg skal ned i kjelleren til vaskevenninnen min. Hun er trofast. (Men ikke så trofast som Tine:)



*Jeg har forsåvidt utdannelse, tre år på kokkeskole - tiden brukte jeg på å være forelsket, fnise og innse at kokkeskole ikke var noe for meg - men jeg fortsatte i mangel på noe bedre å gjøre. Da jeg skulle slutte - så sa læreren min: " Jeg ser ikke for meg deg på en fin restaurant,men en kafe på EPA, Domus, eller et gamlehjem hadde vært fint for deg"
Jeg tok meg ikke noe nær av det - det var gudsens sannhet.