Flytur

På en av våre turer med London bussen (Ryan Air) så hadde vi, som man skal, lagt all løsøre vi hadde med, i bagasjehyllen.

Så begynte jeg å følte jeg meg litt frossen.
Som det omtenksomme medmennesket Tine er, tilbød hun å ta ned jakken til meg, som jeg takket ja til.

Jeg tenkte: det var da så jæ.... - sabla loete jakka har blitt! Jeg hadde sånn losjakke i filt som trekker til seg alt. Men jeg synes det kanskje var blitt litt i overkant i løpet av turen.

Jeg satte i gang med å plukke lo. Plukket og plukket. Brukte minst en halvtime. Når jeg gjør noe, så gjør jeg det grundig.
Til slutt var jakken tilnærmet perfekt. Fornøyd med meg selv la jeg jakken over meg og sakte begynte det å demre for meg;....var ikke jakken litt stor? Tung?

Joda, alle vet hvor denne historien beveger seg. Det var en mannejakke. (Til en som aldri kunne ha eid en sånn tape- klesrull, etter all loen å dømme)

Tine fikk hevet jakken opp igjen på plassen.Etter en mengde fnising og hysterisk latter, selvsagt. Og etthvert gitt meg riktig jakke som jeg syntes slett ikke var så verst allikevel, sånn til sammenligning med den jeg hadde sittet og plukket på som ei høne.

Får tro at fyren kjente igjen jakka si og ikke skapte ytterligere forvirrelse ved å ta med seg
en annen persons mer loete jakke (kanskje han ikke kjente igjen jakka si vet du:)

Litt sånn; ta en jakke og la den vandre.