Enebarn

Det første jeg vil si er at jeg er full av beundring og respekt for de som sjonglerer mellom jobb og flere barn og lykkes med det. Overskuddsmennesker som jeg tar av meg hatten for. Mennesker som ønsker en større harmonisk familie og får det til.

Lineus er enebarn.

I møte med nye mennesker spørres det ofte om hvor mange barn vi har. Ett. Ved flere anledninger har responsen vært; huff, det kunne jeg aldri ha gjort mot barnet, de må jo være flere for å holde hverandre med selskap.

Som en annen undulat.

Andre igjen, renner over av medfølelse for oss foreldre som bare kunne få en.
Det vet de absolutt ikke noe om.
Vi prøvde visstnok da Lineus var 2 år. Men, det ble ikke noe av. Tabu det også kanskje, men det var ikke verdens undergang. Vi var ikke lei oss. (!)

En gammel tante (ikke bokstavelig) gikk langt. Hun la ut i det vide og det brede om hvor egoistisk det var av oss å bare ha ett barn. Jeg ble målløs. Mulig hun tror hun gikk vinnende ut av den diskusjonen, men som de fleste har det kom jeg opp med et utall passende responser da jeg ikke lenger hadde henne for meg.

Det er faktisk ikke alle søsken,som kommer overens med hverandre og som senere i livet(når de kan bestemme selv, mister kontakten)

Når foreldreboet derimot skal gjøres opp en gang i fremtiden så er det duket for krangel.

Vi jobber intenst med å hjelpe Lineus til å få sosial kompetanse her i livet, å danne et nettverk. Venner er også familie (ikke sant Tine:)

En digresjon;Tine (vi har 40 års jubileum som venninner!) og jeg har tilbrakt flere juler sammen.
" Bare" henne og jeg. Desidert noen av mine favorittjuler. Ikke press og, -  nå har vi det koooooselig dere. Understekt ribbe og besøk av onkelnissen til Tine. Det var dager det.

Tilbake til Lineus. Han er en svært sosial fyr og har mange gode venner. Det går knapt en dag uten at han  har besøk eller er på besøk hos kompiser. Han leker ute med naboungene og er så heldig å bli tatt med på herjeakvititeter av en overskuddsfar i nabolaget. I retur tar vi med oss  kjakan deres på turer vi skal på , familieselskaper o.l. Det blir en balanse. Vi er veldig opptatt av å ha et nærmest åpent hus (uavhengig av min helse)

Åååå, så fantastiske foreldre vi er. Blunkefjes.

Takk gud for at vi har en kjeller:-D

Med dette håper vi at Påsan blir utstyrt med antenner,empati og evnen til å knytte seg til andre mennesker gjennom livet.

Det finnes ingen garantier.

Realiteten er at vi kommer alene inn i livet og trer alene ut.