Gamle foreldre

En gang spurte en lege meg (du vet, jeg har vært hos plenty av de): Hvorfor har du ikke fått barn før?
Mitt svar: fordi jeg ikke hadde funnet noen jeg ville ha barn med.
Han ble overrasket,sa at han aldri hadde fått et sånt svar før.
(Da har du levd et beskyttet liv spør du meg)

Det skal også sies at han ikke visste hva ¨å være kalvbeint er - så forestill deg meg stående med beina ekstra kalvbeint, gående klomsete fremover og prøve å forklare. En artig type. Engelsk.

Men, det var ikke emnet.

Jeg ble mor da jeg var 38. I seineste laget synes mange. Det har gitt seg forskjellige utslag opp igjennom åra som har gått.

Jeg skjønner hvorfor man er på høyden forplantingsmessig i tjueåra. Da er du på høyden reint fysisk og klar for å gi jernet.

Husk nå at jeg snakker for meg selv.

Men, det har sine fordeler å være mer moden (som man så diplomatisk sier) La oss kalle en spade for en spade og si gammal.

Jeg må bare tenke meg j...nøye om for å komme på hvilke fordeler. Jo, etter det første halve året som jeg skrev om om i et annet innlegg, så dukket en mer avslappet Trine opp.
Som gikk på kafe med barnevogna (med ungen oppi, haha)

Ikke noen krise om det var dritt opp til nakken på ungen. Bare å spyl'en.

Prinsippene som vi så nøyaktig hadde spikket på -fløy ut av vinduet i det vi hilset Påsan velkommen til verden.

Opp igjennom har det jo skapt et par situasjoner da, hvor jeg har vært vekselsvis lattermild og fly forbanna, fornærmet og medfølende over personen som har tråkket så grundig i baret.

På en skobutikk :Ekspeditøren til Lineus: Jasså, du skal ha sko du da? Fra bestemor, tante eller hvem hun nå er. Ordrett. Mitt svar: Jeg kaller meg mamma jeg.

Jeg fikk en kjempefin veske i gave fra Tine. Sydd av en veldig flink sydame. (Tone) Vesken var i mine farger, turkisaktig og med et nydelig bilde av Lineus ,5 mnd gammel
.
Så dro vi til Sverige på ferie - denne gangen gikk jeg inn på en veskebutikk. Damen bak disken var fra seg av komplimenter over den lekre vesken. Det er barnebarnet ditt hva?
Henne var det direkte synd på, hun så ut til å ville synke gjennom gulvet da jeg sa jeg var moren.
Jeg gikk stille ut av butikken, for å la henne komme seg. Veske hadde jeg jo allerede;-)

Jeg har et kjempegodt råd til de som er i tvil; hold klokelig kjeft. For dette er i samme gate som å spørre noen om de er gravide, uten å være det.

De søte er selvsagt barna i barnehagen eller på skolen som sier, nå kommer tanta di/bestemora di.

Så - en mer alvorlig notis. Da vi bestemte oss for å barn, på tross av alderen, så hoppet vi i det. For det finnes ingen garantier for verken gamle eller unge foreldre. Det eneste man kan gjøre er å håpe på det beste.

Og som Geir pleier å si; ut av 100 bekymringer er det kun 1 det blir noe av.

Hittils har det gått over all forventning. Bank i bordet. Jeg digger å være forelder

( Hadde du sagt det til for meg for 15 år siden, hadde jeg vel dånet. Var fast bestemt på at jeg ikke skulle ha barn)