Ungdomsopprør 2

Jeg har allerede skrevet om den utseendemessige delen av ungdomsopprøret mitt.

Første tegn til ungdomsopprør var da jeg var 16..

For det første; se for deg ei jente som går med George Michael seilerhatt på snei. Herrrrrrreguud.

Så .....lærte man å drikke. Første gangen burde vel man ha holdt seg for god for å drikke en halvliter potetlurium. Jeg burde vært pumpet, men fikk til det meste sjøl. La meg si det slik; jeg har aldri brukt parfymen "Anais Anais" igjen. Det skrives egentlig med en sånn fancy i men jeg får det ikke til rent teknisk så samma det.

Jeg har for moro skyld, når jeg har befunnet meg på taxfree - luktet på parfymen om igjen - og det eneste jeg kan kjenne er spy.

Så ble jeg tøff i trynet og rømte hjemmefra i tre dager til Langesund med ei venninne. Vi bodde trygt hos bestemoren og bestefaren hennes. (Men, som det gode jenta jeg faktisk var så fikk pappa beskjed om at vi var i Langesund, jeg ville ikke bekymre ham, det var kona hans jeg ville ramme)

Det er litt mer sinistert - så vi går videre med noe gøy.

Vi pyntet oss hver kveld, med body vet du sånn med hele armer, og som nå helst ville bli kvalifisert som undertøy. Med knapper i skrittet. Dressjakke,olabukse med oppbrett, høyt liv og belte. Så fine vi syntes vi var.

Det var det tydeligvis noen slubberter som syntes vi var også, for etter en god del påspanderte halvlitere (jeg liker ikke øl....i det hele tatt)  og endel potetlurium ble vi invitert på nachspiel. På veien dit ble jeg utfordret til å sparke inn et vindu og gjorde det!!! DET skammer jeg meg over den dag i dag. Jeg skulle vise at jeg var sååååå tøff. Anger, anger, anger.

Nachspielet var faktisk nokså uskyldig - vi hørte på musikk og preika. Litt mindre uskyldig ble det da han ene foreslo om vi skulle ta en brannbil som sto i nærheten på en tur? Hukommelsen min var på dette tidspunktet nokså sløret, men jeg synes å huske å ha sittet høyt oppe i styrehuset på en lastebil lignende sak.

I avisen dagen etter sto det at noen hadde tyvlånt en brannbil.

Ungdomsopprøret stoppet ikke med det. Men ulovligheter var jeg ferdig med. Det gikk mest i det utseendemessige - og fatter dro seg i håret over at uskylden til veslejenta hans var borte.

Lite visste han, at blant de som ser "skumlest" ut, med ringer og hår rett opp, tøffe tryner og klær, så banker (oftest) de mykeste hjerter. De som må kamuflere seg.

(Det skal sies at innerst inne så visste han utmerket godt at jeg var like mykhjertet som han selv- det så bare ikke sånn ut lenger)