Å være bipolar er en fin ting, tidvis.
I dag er jeg glad og stolt over at Lineus begynner i 2. klasse!
Takknemlig over at hjemmesykepleien kommer hjem og steller såret mitt. Jeg har funnet min egen måte å vente på - jeg gjør akkurat det motsatte av det jeg skal. Jeg tar en kopp kaffe, spiser frokost og kosær mæ.
Jeg begynner å få dreisen på utstyret. Selvtilliten øker. Frisørtimen kommer nærmere og nærmere:-D
Sånn. Det er nok. Må ikke gå overstyr med all positiviteten heller. Det tar seg ikke ut. Bluuuunkefjes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar