For den observante leser (ironi) eller Frisørbesøk, Odd Nerdrum og Voodo. Velg overskrift selv.

Så var jeg hos frisøren, Sånn som jeg gruet meg (nei - sier du det du) Det var på høy tid, et par måneder til og jeg kunne jeg vært Odd Nerdrums ukjente søster, med kjortel og det hele.
Helt på siden. Jeg liker Odd Nerdrum jeg. Du snakker om å leve i kunsten. Nok sagt. Jeg diskuterer ikke strafferammer sånn versus sånn - opp mot hverandre. Men jeg heier på Nerdrum. Når han trår ut av tiden kommer han omtrent til å bli helgenforklart.

En del av den nagende følelsen var at jeg hadde fått hjelp på onsdag for å få stomien til å sitte ordentlig til torsdag.
Jeg er sta. Jævlig sta. Og noe av det kommer vel at jeg ikke stoler på gud og hvermann (hvem skulle vel trodd det, sånn som jeg øser ut av meg)

Dermed satte jeg igang med sårstell og gud og fandens oldemor til jeg kom frem til et resultat jeg trodde kunne komme til å fungere ihvertfall i noen timer - med tetningsringer, lister, og en liten voodobønn. (Jeg slaktet en en imaginær krokofant. For de finnes ikke. Jeg dreper ikke ei flue med vilje. Liv er liv.)
Det tok så lang tid før jeg var ordentlig fornøyd at jeg ikke rakk bussen. Også regnet det så fælt.   Ordentlig ufyselig var det.

Jeg ble ordentlig fornøyd med resultatet hos frisøren.( A-cut . Storgata i Horten. Så fikk jeg sagt det) Nye bryn fikk jeg og. Altså - ikke helt flunka nye - men modifiserte)

Det ble ikke noe kikking i byen. Men jeg rakk bussen hjem. Det siste var en symbolsk handling. Fornøyd med den.