blablabla

I dag er det 5 uker siden operasjonen. Jeg er selvsagt mye bedre. Det er godt å være kvitt den møkkatarmen som slukte alt jeg hadde av energi.

Har vært på stranden med Lineus og husbonden i tre timer!!  Vært på Europris og handlet! Rema!
Det er moro å dra på Rema. Vært der et par ganger for egen maskin også.

Blitt mer rutinert på å ta med meg utstyret jeg trenger og klær i tilfelle ulykken er ute.Og det er den. Ofte.

Viktigst: Vært på besøk hos ekstramammaen til Lineus - Tante Tine. Der er det så trygt som hjemme allikevel.

William - kompisen til Lineus var med - og Tante Kari (tante gitar- hun bryter lett ut i sang - hun og vi andre to synger gjerne litt aparte sanger for de som husker Jens Book Jensen og andre eldre slagere fra attenhundre og pil og bue) tok med William og Lineus og meg på Asnes - campingplass og herlig strand. (Der hadde jeg forøvrig en av mine første sommerjobber i kiosken:-)
Gutta gikk og vasset - og for å bli ordentlig våte la de seg ned i vannet og trøkte (trøkte - skrevet med vilje) seg ned mot bunn av den grunn. Unødvendig å si at det var sand på alle mulige slags kroppslige gjemmesteder. Hadde jeg skullet prøve det samme, måtte jeg hatt en spade og gravd meg ned i sanden- og allikevel ville magen og puppestellet stukket opp av vannet. Grunt, altså.




Tilbake hos Tante Tine, fikk gutta lov til å leke litt nede i kjellerhybelen - det er jo spennende med litt hemmelige steder - og ekstra stas når man finner en flunkende ny CHANEL høyrød lebestift.

For å lage en lang historie lang - så var sengene blitt malt røde, heldigvis laken på den ene - så der var det litt skadebegrensing. Men, den flunkende nye overmadrassen på den andre senga var malt rød. Lebestiften var faktisk helt tom, og gravd nedi for å få med alt. Gulvet fikk også unngjelde. De var ganske fine på leppene også.

Hva i all verden de gutta tenkte på når de gjorde noe så uskikkelig - ja det veit ikke jeg. Om noen år så er det blitt en morsom historie. I mellomtiden så var jeg så uttafor at håret mitt omtrent sto i fyr. Noe så utrolig flaut. Våre "veloppdragne" barn finne på noe sånt.

Tine er så sporty at hun prøver vaskemaskinen før vi går hen og kjøper ny. I mine tanker kan det aldri bli rent. Madrassen var jo RØD.
Gutta gikk litt molefonkne rundt. Og det var bra for dem. Det viser at alvoret var sunket inn. Enda tante Gitar tok dem for seg på en streng men fin måte - ikke et uthevet ord. Jeg tror det er ekstra virksomt når andre snakker til våre barn, det synker bedre inn da. Savner egentlig det i hverdagen - fra da jeg var liten, da kjerringene heiv hodet ut av vinduet og ga klar beskjed om hva som var og ikke var. Kollektiv oppdragelse. Hippie heihei:-D

Seinere ble det vafler og alt var mye bedre igjen. På veien hjem så spurte jeg William om han ville være med til Tante Tine igjen - og det var ikke nei i hans munn. DET var godt å høre. Han kalte henne tilogmed tante Tine.

Så - vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur:-D
Så mye er det lenge siden jeg har gjort. Deilig.

Håret i suppen er at når det gjelder stomiutstyr nummer tre på de siste ukene er jeg allergisk for limet - høyrød og kløende på huden. Så da blir det å prøve nr 4.

Jeg har bestemt meg. Så fort sårene rundt stomien (som ikke skulle ha vært der) har grodd, og vekten har stabilisert seg  (jeg gikk ned masse, så opp litt, så ned litt osv...)- så skal jeg be kirurgene om å stappe inn den gamle og legge ut en ny og PREKTIG stomi. Stort er bedre, enn smått. Som i Junaiten.

Skal slutte å prate nå.