Morbus Chron. Advarsel - ikke for sarte personer.

Bilde og tekst er ivrig sakset fra nettsiden Norsk Helseinformatikk




Crohns sykdom er en betennelsessykdom som kan ramme alle deler av tarmsystemet fra leppene til endetarmsåpningen (anus). Den vanligste delen av tarmsystemet som er påvirket, er overgangspartiet mellom tynntarmen og tykktarmen. Betennelsen kan gå gjennom hele tarmveggen, fra slimhinnen og til utsiden av tarmen. Det betente området blir rødt, hovent, smertefullt og det kan blø. Typisk for denne sykdommen er at det også kan dannes betennelsesknuter (granulomer) i tarmveggen. Ved betennelser vil det også dannes arrvev. Både granulomer og arrvev kan føre til at det blir trange partier i tarmen. De angrepne områdene kan ikke lenger opprettholde sine normale funksjoner, noe som kan føre til diaré.http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/sykdommer/crohns-sykdom-2189


Ålreit. Har du vanskelig for å tåle grafiske detaljer - så ikke les videre:))  


Morbus Chron. Faren min hadde det, broren min har det og nå jeg.Arvelig får man vel si. Har gått rundt og hatt det i flere år, udiagnostisert. Hatt magatrøbbel bestandig. Det har ført til mang en pussig situasjon. 

Da jeg bodde i Oslo visste jeg hvor det enkelte offentlige toalettet var. Hver guds skapte. Men enkelte ganger var det ikke nok. 
Forestill deg det. Sitter på trikken på vei hjem fra jobb. Lummer følelse i magen. springer av trikken - hjeeeeeelp, hva f. skal jeg gjøre?

O lettelse - en lampebutikk! Springer inn, forklarer situasjonen lynhurtig - blir pekt i retning av en mørk gang - og innerst inne som en åpenbaring; et toalett - uten doring og lokk, papir eller lys for den sakens skyld. Klok av skade har jeg heldigvis alltid papirlommetørkler med meg.

Nå når jeg tenker på det i ettertid, så burde jeg ha ringt arbeidstilsynet og kommet med et anonymt tips - for det kan ikke ha vært enkelt for stakkaren som jobbet i nevnte butikk.

Ved andre anledninger har jeg stått som en rådyr i hovedlyset til en bil - skrekkslagen. Men det har heldigvis gått bra.

Så sånn kan hverdagen arte seg hvis man har inflammatorisk tarmsykdom

For å si det sånn som broren min sa: legg stoltheten fra deg ved inngangen til legekontoret, la den ligge og tråkk over den når du går ut derfra:) Den var god.

Er det noe du utvikler med tiden så er det kraftig galgenhumor.

Sist gang jeg hadde et realt "anfall" av Chrons så tok jeg den herlige undersøkelsen koloskopi! Det gjorde inne helvetes vondt i begynnelsen, men var også nokså interessant. Hele tykktarmen og en del av tynntarmen så ut som rød bobleplast. De var totalt betent rund baut.

Jeg tagg og ba forresten om at de skulle slå meg i hodet med en stekepanne først, sånn at jeg slapp å kjenne noe. Fikk dobbel dose av noe lurium - så det gikk som en drøm til slutt. Lå og babla i vilden sky. Ble lagt inn umiddelbart på sykehuset og medisinert noe så inderlig - og undersøkt i hue og ikke minst i ræ......baken.

Himmel, for noen engler som jobber på gastro i Tønsberg.  Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at noen velger en sånn jobb. Tålmodige!

Jeg skulle en tur innom kirurgen og ta en liten operasjon og var fullstendig livredd. Jeg fastet tre dager, fordi operasjonen ble utsatt tre ganger - av gode grunner, det kom inn hastesaker som absolutt ikke kunne vente. (Ikke at det å faste hadde noen fatale konsekvenser, men er man et matvrak...)

Til slutt fikk jeg en meltdown. Jeg grein og bar meg og fikk fullstendig panikkanfall. Det endte opp med en sykepleier kom med en sprøyte med noe lurium (aner ikke hva).

Underholdning for de søte eldre damene som lå på samme rom. Begge hadde uhelbredelig kreft - jeg skammet meg rikelig over å ha laget et sånn styr, for alt er relativt. Mitt liv er ikke i fare. Hvis ikke det går hull på tarmen. Da er det bare å ringe 113. Skjer sjeldent. Nesten aldri.

Ble skrevet ut av sykehuset med en medisin som heter Humira. Sterke saker. 10 000 kr. pr sprøyte. Tar det som en sånn diabetespenn med 14 dagers mellomrom. Jammen glad jeg bor i Norge.

Birvirkningene (antar jeg - ikke noe annen grunn til å ha det sånn) er frysetokter og svettetokter - om hverandre. Skulle vært moro og filme en dag - av med genser - 2 minutter senere - på med genser. Gjennom hele dagen. Hadde vært kult i svart/hvitt med sånn "hurtighet" som filmene hadde før.

Det er noen komplikasjoner- så jeg skal opereres den 20 november. Bare sånn frem og tilbake på dagen.

Gruegleder meg. Så blir det greie på noe ihvertfall. 

Når det gjelder resten, så skulle jeg noen ganger ønske at de kunne røske ut hele tarmen og legge den ut. Høres flåsete ut - og kanskje jeg ville angret livet meg etterpå. Men sånn for nå, så høres det forlokkende ut.

Operasjonen den 20 november gikk greit, og var ikke halvparten så vond som jeg hadde forestilt meg. Det er ikke deilig heller. Om den er vellykket vet jeg ikke ennå, det tar lang tid før fistelganger gror. 

Det finnes andre komplikasjoner også, men det er for uapetittelig å fortelle om -tilogmed for meg som ELSKER do-humor.




Klagesang ferdig.