Ungene sitter i sin en egen sone og pakker opp. Det blir for mye for en liten hjerne å ta inn. Til slutt når det ikke er mer å pakke opp kommer spørsmålet: var det alt?
Jeg tror det spørsmålet er misforstått nokså kraftig av oss voksne.
Vi tolker det som utakknemlighet, men jeg velger å tro at nå har ungen kommet ut av sonen og lurer faktisk på om det var det siste å pakke opp.
I år får ungen tre presanger fra oss. Holder i bøttevis. En fra mamma, en fra pappa og en fra julenissen.
Sjøl ønsker jeg meg en god klem av absolutt alle kjente jeg måtte møte på min vei. Og kanskje en god jul på toppen. DET er den beste gaven jeg kan tenke meg.
P.S
Det ble 5 presanger fra oss. Inkonsekvent er mitt navn. Blunkefjes.
Fru Kanelbolles Antiblogg. Fordi jeg har et problematisk forhold til fruetittelen på dameblogger. Bilder av kanelboller likeså. Med mindre du gir meg en, er jeg misunnelig. Livet går ut på mer enn kanelboller,- perfekt "jeg'et"på nett. Liker heller ikke blunking. Jeg forstår det ikke. Hva er det jeg skal være inneforstått med? Jeg er en dame av mange ord. Så er du advart;-)
Det er kanskje ikke så rart med alt julerush att ungene tror de skal få en million gaver. Var det alt er en ganske vanlig setning i de norske hjem :)
SvarSlett