Nytt år og nye muligheter (bla bla bla)

Joda, se positivt på det. Nytt år - nye muligheter. Jeg velger å se realistisk på det.

For meg så er det nye muligheter til å ikke gå på trynet i de samme hulla i år som i fjor.

De sier at definisjonen på dum er: hvis du gjør feil en gang så er en gang det ingen ganger - gjør du det samme en gang til så er du teit.

Jeg er teit.

Jeg tror helt alvorlig, at hvis jeg gjentar mine feiltrinn nok ganger - så blir de riktige til slutt.

Eks: begynne å slanke seg til bikisesongen hver 1. januar. Feiltakelse. Jeg begynner 5 januar (da er rom og nyttårsdagene definitivt over. Vent litt....det er bare dumt å begynne da - jeg venter enda en uke. Tror jeg. Jeg skal dessuten ikke slanke meg. Forandre livsstil - DET er hva jeg skal gjøre.

Når påsken kommer har jeg ikke gått ned en halvkilo engang. Men da er det jo påske. Godteriets høytid. Og Sverigeturer.Det henger ulenkelig sammen. Det hadde visst noe med Jesus å gjøre også, men hva vet jeg.

Skiturer får de høykulturelle ta seg av.

Eks. 2. Spare penger. Hver måned setter jeg meg fore å spare. Pengene går inn på sparekontoen - javisst. Og ut måneden etter.

Så, i år er mitt nyttårsforsett å forsøke å ikke gå på trynet i de samme hulla som i fjor. Hverken spare eller slanke meg.

Godt nytt (realistisk - ikke pessimistisk) år!

Påsans perler 3

"Mamma, i dag var jeg litt lei meg på skolen......"  - "Jammen, hvorfor det da? - slo du deg?"

"Nei. Jeg tenkte på deg og at jeg hadde glemt å slå av lyset på rommet, også begynte det å brenne og da måtte du ha løpt rett ut! Husk å gå rett ut!"

Tipper det er noen som har hatt om brannvern på skolen.


Lineus tok et kritisk blikk over stuen etter at den var ferdig pyntet til jul og sa: her trengs det mer pynt!
Jeg oppfordret ham til å lage mer på skolen, så skal han få pynte av hjertens lyst. For han er altså more is more - det korrekte uttrykket.

Jeg informerte den nærmeste familie at jeg skulle til byen for å ta skjegget og bryna - så da kommer jeg hjem og ser skummel ut (helt ildrød i trynet og bryna er kullsvarte de første to dagene)
Da kom spørsmålet: "Mamma, er du julenissens hjelper da?" Siden du har skjegg?

Det kunne jeg bekrefte at jeg var, og at pappa er en alv som piler rundt for å hjelpe julenissens hjelper:-D

Kort om sjøpe og sjøre.

Bær over med meg et øyeblikk.

Det er ikke en S i kjøpe. K er fjernet - og byttet ut med S.

Det er ikke logisk.

Uttrykk med dobbel bunn.

Da h*n var i sine velmaktsdager.

Et svært megetsigende uttrykk. Brukes som oftest i forbindelse med at noen har vært tykke og vært "flinke" og slanket seg. Ofte brukt i ukeblader.

Du ser godt ut.

Uttrykket kan være ektefølt, men jeg synes den kan være litt lumsk. Misforstått medfølelse. Høres ofte når man er syk og ikke ser ut. 
Jeg kan da umulig være syk når jeg ser så godt ut? Noen ganger blir jeg tilogmed litt sint. Det er et uttrykk som bagatelliserer det jeg gjennomgår.

Det du ikke dør av gjør deg sterkere

Det synes jeg ikke nødvendigvis er sant, selv om jeg har sagt det tappert, mang en gang.
Det du ikke dør av kan ha tilført en bulk som ikke nødvendigvis kan rettes ut. For meg er dette falsk positivitet.  (Den kommer jeg til å få på pukkelen for...) 

Hilsen den evige optimist - Trine:-D

Fotballavslutning

Sånn på slutten av året er det avslutninger (meg her og der - kan de ikke heller være på nyåret, kom jeg jo fram til)

Men, det er fint - å sette et lite punktum for det som har vært, skryte litt av seg selv og gjøre seg klar til å gå videre med ny giv.

Tviler på at guttungene tenkte på det akkurat slik:-D

Det var real fest på lokalet. I løpet av den første halvtimen løp ungene rundt som besatte, to rakk å skalle og en stakkar spydde.

Det var mang en forelder som så litt bleke ut og lengtet til at klokken skulle bli halv sju (det offisielle klokkeslettet der festen skulle være avsluttet)

Høydepunktet var høytidelig "takk for i år" med håndtrykk til hver enkelt pode fra hovedtreneren og pokal og godispose fra hjelpetreneren. Det var ikke EN eneste av gutta som så på hovedtreneren når det ble takket for i år - alle NISTIRRET på det de skulle få av nestemann. Mange som lo i skjegget av det. Nisseskjegget selvsagt.

Til slutt var ble det tatt lagbilde av gutta, og så kunne vi (gudskjelov) gå.

Men, det er lov å ha flere tanker i hodet på en gang;

Vi glemte å takke trenereren og festmakerne for innsatsen. De er sanne ildsjeler og sjeldent tålmodige mennesker.

Stor takk til dem!

Neste; er juletrefest den 10 januar (den kan være grei å legge til sånn rett etter påske)

Blunkefjes.

Julegaver og utakknemlighet?

Ungene sitter i sin en egen sone og pakker opp. Det blir for mye for en liten hjerne å ta inn. Til slutt når det ikke er mer å pakke opp kommer spørsmålet: var det alt?

Jeg tror det spørsmålet er misforstått nokså kraftig av oss voksne.

Vi tolker det som utakknemlighet, men jeg velger å tro at nå har ungen kommet ut av sonen og lurer faktisk på om det var det siste å pakke opp.

I år får ungen tre presanger fra oss. Holder i bøttevis. En fra mamma, en fra pappa og en fra julenissen.

Sjøl ønsker jeg meg en god klem av absolutt alle kjente jeg måtte møte på min vei. Og kanskje en god jul på toppen. DET er den beste gaven jeg kan tenke meg.

P.S

Det ble 5 presanger fra oss. Inkonsekvent er mitt navn. Blunkefjes.

God - bipolar jul! (Ikke trist eller alvorlig:-D)

Klokken er 0600 om morgenen lille julaften og jeg sitter helt stille og NISTRESSER!

Jeg har ikke så mye som andre å gjøre i dag, fordi jeg har gjort alt over langsen og senket kravene til meg selv.

Meeeen, det er et hår i suppa. Grunnen til at jeg nistresser?

Jeg sitter og motstår tanken på å gå og telle antall brød, presanger, pølser og medisterkaker:-D

Noen andre som har det sånn? Har også impulser om å gå og handle inn MYE mer. Tidligere år har jeg gjort det, og har endt opp med å kaste kilovis med klementiner som ikke har rukket å bli spist opp.

Kjipt å spise julepølse - fremdeles i februar. På den annen side, kan det være passende, i og med at jeg antakelig har begynt å kjøpe de første julepresangene da.

I fjor kjøpte jeg den første julepresangen på nyttårssalg.

Så, la meg bare ta meg en tur ned i kjelleren og se om vaskemaskinen er ferdig......(fryseren står der nede. "Just saying" - som man sier)

Resultatet? 4 julepølser (eller var det 3?), 2 rødkål, 1 ribbe, ørten kilo poteter, grønnsaker og hva har jeg glemt?

Best jeg går ned og sorterer litt tøy...

God, fredfull, stressfri jul alle sammen:-D

Facebook uttrykk.*?%#"%

Ansvarsfraskrivelse: Bare fordi jeg er så vrang at jeg ikke skjønner bruken betyr ikke at jeg dømmer alle som skjønner bruken av uttrykkene nord og ned.

1. Det er helt innafor (innafor hva ?)

 Sagt om mat, konserter. En bok du har lest. Hva menes det? Er maten innenfor magen? Er konserten innendørs? Er boken levert tilbake til biblioteket?

2. Trøtt.no.  Trist.no  Syk.no

- Er det noen som har opprettet en egen nettside - så vil jeg gjerne ta meg en tur innom og lese med interesse. Ellers tar jeg det bare som en halvhumoristisk måte å fortelle andre hvor slitsomt de har det, men er tapper som ikke klager. Si det rett ut er min mening. Det tåler vi å høre!Min empati får du uansett. Folk som sliter trenger ofte en klem. 

3. "Den følelsen"

- jamen, fortell meg hvorfor du har den følelsen da! Ikke vær en facebook "lokker"
Erter opp nysgjerrigheten. (Unntak: Den følelsen; når du går rett på en stolpe og slår deg helseløs, men reiser deg opp igjen og later som igenting har skjedd) Det var jeg vitne til på vei til jobb en gang. Damen ville ikke engang svare på om hun var i orden. På den annen side - hun ville nok ikke engang skrevet "den følelsen" Hun var antakelig så flau at hun var i fornektelse. Men du skjønner poenget.

4. Facebook "lokkeren"

- kan også være en person som kommer med halvkvedede viser om hvordan de har det eller noe som har skjedd. Men, som nekter å si noe om det i kommentarfeltet eller pm for den sakens skyld. De gjør det for å sanke interesse spør du meg. Og avslutter det hele gjerne med et blunkefjes.

Det irriterer meg grenseløst, fordi jeg er nysgjerrig!!!

Snart har jeg vel ingen facebook venner igjen- sånn som jeg øser ut av meg.

Flink pike

Bilde; mykemule.no (som lager fantastisk fine smykker)

JEG ER MØKK LEI AV Å VÆRE FLINK.

Tidligere har jeg skrevet humoristisk innlegg om juleforberedelser og at jeg gir litt blaffen osv. 

Det er lett å være "tøff i pysjamas"

I dag kjenner jeg på følelsen av å ikke strekke til. Den kjenner mange piker til. Om du er 10 eller 80.

Det dreier seg om noe så fjollete at jeg ikke tør lage medisterkaker eller å steke ribbe. Pappa lagde verdens beste medisterkaker og passerte oppskriften til meg. Det var mye om og men og knaing, salting og enda mere knaing for å få de helt riktige.

Fattern sitter helt sikkert oppi himmelen (for de som tror på det, ikke jeg - men i mangel av en bedre metafor så får det duge) Jo, han sitter sikkert der oppe og føler med. For at han som var så romslig kan skape en sånn følelse i meg, ja det er direkte latterlig.

Allikevel er det sånn. Det handler ikke om medisterkaker. Det vet vi alle.

Det handler om perfeksjonisme. Om å sammenligne seg med andre. Om å ikke å tørre å være seg selv. Dårlig sjøltillit. Å ikke ha ork.

For øyeblikket er jeg der at jeg er så sta at jeg ikke VIL lage medisterkaker. Jeg vil tørre å servere ferdige! Stå imot det perfekte!

En liten stemme inni mitt hode (neida ikke sånn rar i hodet stemme) sier....du er lat. Det er bare det at du ikke gidder.

Jo, jeg gidder,- sier en annen stemme, men jeg har mer lyst til å bruke tiden til å lade opp og spille stigespill med guttungen, gå på fotballavslutning (Herre min hatt, det er en helt annen historie, den kjenner jeg er på vei:-)

Tenne lys. Bare være.

Hva er det store problemet spør jeg meg, - er du feig? Eller bare redd?

Jeg har blitt spurt om jeg ville reagert negativt om jeg fikk servert ferdiglagde på besøk hos andre. Selvsagt ikke. Tanken hadde ikke slått meg engang. Hvorfor gjelder ikke det samme meg selv?

Neste år blir det pizza på julaften.

Hva det blir til i år, gjenstår å se.

P.S Etter dette ble skrevet ringte jeg Påsans bestefar. Han skulle ta seg av det. Han skulle lage mormors  medisterkaker.

- og ellers - så bryr jeg meg om krig og fred og sånt....

Tilgivelse (som skrevet av en prest minus banninga)

Smak på ordet, prøv å si det høyt. Vanskelig, synes jeg. Det rører borti tanker jeg har gjemt bort i et støvete og overfylt sted i pannebrasken, det stedet som trenger opprydding mest.

Nå som det er (gjett...) juletider så kommer tankene man vanligvis har gjemt bort.
Hva som kan befinne seg der, er krangler som en ikke har lyst til å ordne opp i, bitterhet og angst. Minner en helst skulle vært foruten.
Fornektelsen der en egentlig skulle bedt om unnskyldning.

Det gjelder ikke meg altså, jeg er ufeilbarlig, og alt er helt teoretisk tatt ut av luften. BLUNKEFJES

Alle har dem.


Det er ikke alt som kan tilgis.
Vi lever ikke i Disney World (skulle gjerne ha vært der!Den i Amerika - Paris blir liksom ikke det samme)
Men å lære å leve med det, uten at det forsurer tilværelsen i den grad at det forårsaker bitterhet som du suger på som et lite drops ved enhver anledning, er en dårlig ide.

Noen av de vi har noe uoppgjort med har forlatt oss (egentlig tenker jeg krepert, men det er ikke noe en prest ville sagt)
Det går an å snakke med de og. Det gjør jeg. Noen ganger kjefter jeg til og med. Men, for det meste går alt rolig for seg i en varm "fuzzy feeling"

Og så er vi tilbake i de levendes rekker, der det fremdeles er mulighet til å få gjort noe med hva vi har rotet oss opp i.
Det går an å begynne forsiktig. Ordet unnskyld kan være så vanskelig å si, rett og slett fordi man rett og slett ikke mener det (men fortsetter å suge på det bitre dropset)
Digresjon: Hvem i all verden ville spise et bittert drops??

Det går an å nærme hverandre forsiktig. Med gode intensjoner. Ingen som trenger å bli bestiser med en gang. Men, jo oftere man støter på hverandre på gata og slår av en prat (istedet for min favoritt......løpe over på andre siden av gata for å slippe en klein samtale) Prøve å konfrontere seg selv- være modig!

Så møtes man kanskje ved andre anledninger - og gang for gang blir det enklere å forholde seg til hverandre, - tilogmed nok til å ta en prat om det som forårsaket vanskelighetene også. Hehe, hvis du husker det da, det dere kranglet om. En sammenkomst der man smører strupen med 1 glass vin kan også få ting på gli. Ett glass.

 Evt. bli enige om å være uenige, men slå en laaaaaang strek over det som skjedde og gå videre. På kino kanskje? Gir noe nøytralt å snakke om etterpå?

Noen ganger må man svelge stoltheten, vise ydmykhet. Fy fader - det er vanskelig. Det er da du må vise at du ikke er en redd liten mus (julemus - selvsagt)

Det rare er at det vi ofte er uenigheter  som bare er småtterier, som føltes store der og da, men i ettertidens lys viser seg å ikke bety noe. (Der ville jeg skrevet å ikke bety en dritt, hvis jeg var en noe uærbødig prest i juleåndens ærend)

La oss bare gå videre. Det forutsetter at  alle legger ballen død. . (Så ingen blir fristet til å fortsette å mumle i skjegget)

For ingen av oss er engler.

Juleforberedelser

1.
I år kjøper jeg ferdige medisterkaker og kjøper fløtesaus. Du, for en lettelse det var å komme til erkjennelsen at jeg ikke MÅ noe som helst.  Altså en videreføring av kanelbollens ånd.
Ribba kommer svigerinna med - hun er en mesterkokk! Så den er ihvertfall "ekte" Dog ikke slaktet og flådd i stugu.

Julekakene kommer på døra - kjøpt av årets russ. Eneste jeg skal bake er risboller, for det digger vi.

2. Den andre juleforberedelsen er å finne frem en julefilm på netflix hver dag og å ligge i en klase på sofaen med gutta.

3. Huske på å slå på adventslysene.Som lyser opp vår kitche julepynt. Ingen hvit og sort jul her i gården, som i et glanset magasin. Her er det full forvirring.

4. Ta julehandelen litt etterhvert som jeg kommer på hva vi trenger....ikke stampe i en hysterisk kø på Rema og nærmest krangle over laksen med en med-handler.

(Hahahah, i fjor kom jeg på lille julaften og ville kjøpe en sånn stor pakke med fjordland risgrøt. Jeg spurte betjeningen om de hadde noe på lager og da fikk jeg en HJERTELIG latter til svar. - Festlig)

5. Har du lagt merke til at folk kjører helt hinsides alle trafikkregler rundt juletider? Stress er årsaken og et ubendig sinne er resultatet. Og påkjørsler.

I år skal jeg smile hjertelig til de jeg møter på min vei. Et smil (ikke sånn vise tenner smil) kan kanskje lyse opp dagen? (Ok, nå begynner jeg å komme opp i det sirupsaktige positive her, men du får ha meg tilgitt;-)


6. Så må vi balansere all KOSEN her . For på papiret virker det meste greit. Vi skal på juleforestillinger, avslutninger,ha innpakking av omvendtgaver, loddsalg og fandens oldemor. Går det an å ta det etter jul tenker jeg, hver gang. (Juleforestillingen vi var på var nydelig, jeg hadde ikke trengt å grue meg som en hest på forhånd til å sitte i en låve og fryse. Vi ble litt frosne, men julestemningen ble med oss hjem. Kun de med et hjerte av sten kunne unngått å bli rørt.

7. Mitt juleforsett er å spille brettspill med guttungen og gubben. Det er noe av det koseligste som finnes, for tv'en tar fort overhånd.(og det finnes grenser for hvor mange ganger du gidder å se Harry Potter og Bridget Jones repriser)

8. En  liten refleksjon når det gjelder støv. Det ligger stille. Dørgende stille. (bortsett fra det som virvler rundt vår idiotisk plasserte varmepumpe - som JEG tok avgjørelsen hvor skulle stå)

9.Jeg har til gode å komme på besøk hos noen, for å ta meg en titt i vinduskarmen og glane litt på gulvet for å se etter barnåler.

10.I en ideell verden burde vi tatt vasken ETTER jul (sånn ved sommertider - kanskje) - fordi hele huset er jo nedsarva av ribbefett og kakesmuler. Det blir litt sånn som å støvsuge rett før du tar juletreet inn i stua. Ikke så lurt (sa hun nokså diplomatisk- det jeg tenkte var MYE verre)

11. Husk; julen er for de færreste lik julevideoen til Wham- Last Christmas.

OG DET ER HELT GREIT

Til aller sist: Når det gjelder omvendtgaver (i år gikk de til Albania fra skolen til Lineus. Det er absolutt lov å gi noe som er UBRUKT. Ikke for det, jeg har sans for gjenbruk, men jeg tror det er mer stas for en albansk 6 åring å få nye klær fremfor litt utvaskede. Avdankede leker og klær gir kanskje signaler om en litt avdanket og slitt fremtid? Julen er håpets tid.

Barnebursdag (vi overlevde!!)

Ok. Jeg synes det er topp at Lineus har bursdag (eh...selvsagt!)

Det er barnebursdagen jeg har problemer med. I år leide vi aulaen på skolen til Lineus.

Det kom 20  barn. Så vi handlet til flere i tilfelle de dukket opp. Det var 16 som hadde bekreftet og resten dukket opp av løse lufta. Jo flere, jo bedre... ( Det er ikke været det kommer an på, bare klærne ;-)

Handleliste:

9 pakker kyllingpølser (flere pakker til overs:)
5 pakker pølsebrød (multi pakker til overs)
3 pakker lomper (2 pakker .....ja du skjønner tegningen)

Plastikkskjeer
Papirduk
Star wars kopper (Måtte være star wars)
Star wars servietter
Star Wars godteposer
23 julestrømper(!) med godis (De forsvant alle sammen:-)
1 pakke kjeks i tilfelle kakene ikke er nok
1 pakke  pepperkakker  likeså

1 eplekake (bakt av snill venninne)
1 sjokoladekake (fotballbanepyntet) (3-4 av d..sukkerungene sa: Jeg ei lei fotballkaaaaaaake)
I aulaen er det intet av dekketøy. Så vi stappet bilen full av alt som trengs og det  som vi av erfaring vet mangler. Hyssing, sakser, Kjele, Pølseklype.

Og verdens hardeste ballonger å blåse opp. Ta mitt vennlige råd; KJØP IKKE FIGURBALLONGER!

Og alt dette for 2 timers h... moro.

Jeg unner Lineus alt godt i hele verden. ALT. Men, jeg synes det har gått for langt. Det er en elefant i rommet. "Alle" andre gjør det samme. Jeg vil ikke at påsan skal være den eneste som ikke har storfest når han har bursdag.
Mine tanker går til de som ikke har råd til å invitere til bursdag, eller sende ungene sine i andres.

Forløp

2 hadde pølserakettskyting,men resten av de 20 oppførte seg sånn passelig. De hadde det MORO, det er det aller viktigste. Tenk om de hadde sittet som tente lys. DA hadde jeg blitt bekymret.To-tre glass brus gikk på bordet. (Det var det selvsagt jeg som sto for!)

Etter pølser ble det fotball i gymsalen. TAKK GUD! Der fikk de spilt fotball og løpt fra seg før kakespisingen. Den forløp med LOVPRISNINGER av fotballkaken. Du og du så glad jeg blei.

Vi fikk hjelp av en kompis til å hjelpe til som altmuligmann. Der var vi heldige! Vi var omtrent ferdig rydda samtidig med at bursdagen var ferdig:))

At vi fikk låne gymsalen samtidig med aulaen var flaksent,

Hva skjedde med hver sin (glass) flaske solo og 8 rundt bordet hjemme i stua? Sjokoladekake og gele?

Neida, vil ikke tilbake i tid. Ønsker å downsize bare. i mangel av et bedre ord (jeg har sett for mange hus- programmer på BBC)
 Luksusproblemet er at Lineus har mange venner. Noe som er svært gledelig. Det går jo ikke an å "sile" hvem som skal komme!

Til neste år så går skatten min opp, trygda ned. Det er slett ikke en selvfølge at vi får til å lage storfest.

Gavene han fikk fortjener et helt kapittel for seg selv. Det er helt vilt når 20 barn kommer med presanger. Vi har også et par på lur nå i dag som det er fødselsdagen. Faren for å bli blasert er overhengende.

Klarer vi å stå imot neste år?

Fortsettelse følger

Morbus Chron. Advarsel - ikke for sarte personer.

Bilde og tekst er ivrig sakset fra nettsiden Norsk Helseinformatikk




Crohns sykdom er en betennelsessykdom som kan ramme alle deler av tarmsystemet fra leppene til endetarmsåpningen (anus). Den vanligste delen av tarmsystemet som er påvirket, er overgangspartiet mellom tynntarmen og tykktarmen. Betennelsen kan gå gjennom hele tarmveggen, fra slimhinnen og til utsiden av tarmen. Det betente området blir rødt, hovent, smertefullt og det kan blø. Typisk for denne sykdommen er at det også kan dannes betennelsesknuter (granulomer) i tarmveggen. Ved betennelser vil det også dannes arrvev. Både granulomer og arrvev kan føre til at det blir trange partier i tarmen. De angrepne områdene kan ikke lenger opprettholde sine normale funksjoner, noe som kan føre til diaré.http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/sykdommer/crohns-sykdom-2189


Ålreit. Har du vanskelig for å tåle grafiske detaljer - så ikke les videre:))  


Morbus Chron. Faren min hadde det, broren min har det og nå jeg.Arvelig får man vel si. Har gått rundt og hatt det i flere år, udiagnostisert. Hatt magatrøbbel bestandig. Det har ført til mang en pussig situasjon. 

Da jeg bodde i Oslo visste jeg hvor det enkelte offentlige toalettet var. Hver guds skapte. Men enkelte ganger var det ikke nok. 
Forestill deg det. Sitter på trikken på vei hjem fra jobb. Lummer følelse i magen. springer av trikken - hjeeeeeelp, hva f. skal jeg gjøre?

O lettelse - en lampebutikk! Springer inn, forklarer situasjonen lynhurtig - blir pekt i retning av en mørk gang - og innerst inne som en åpenbaring; et toalett - uten doring og lokk, papir eller lys for den sakens skyld. Klok av skade har jeg heldigvis alltid papirlommetørkler med meg.

Nå når jeg tenker på det i ettertid, så burde jeg ha ringt arbeidstilsynet og kommet med et anonymt tips - for det kan ikke ha vært enkelt for stakkaren som jobbet i nevnte butikk.

Ved andre anledninger har jeg stått som en rådyr i hovedlyset til en bil - skrekkslagen. Men det har heldigvis gått bra.

Så sånn kan hverdagen arte seg hvis man har inflammatorisk tarmsykdom

For å si det sånn som broren min sa: legg stoltheten fra deg ved inngangen til legekontoret, la den ligge og tråkk over den når du går ut derfra:) Den var god.

Er det noe du utvikler med tiden så er det kraftig galgenhumor.

Sist gang jeg hadde et realt "anfall" av Chrons så tok jeg den herlige undersøkelsen koloskopi! Det gjorde inne helvetes vondt i begynnelsen, men var også nokså interessant. Hele tykktarmen og en del av tynntarmen så ut som rød bobleplast. De var totalt betent rund baut.

Jeg tagg og ba forresten om at de skulle slå meg i hodet med en stekepanne først, sånn at jeg slapp å kjenne noe. Fikk dobbel dose av noe lurium - så det gikk som en drøm til slutt. Lå og babla i vilden sky. Ble lagt inn umiddelbart på sykehuset og medisinert noe så inderlig - og undersøkt i hue og ikke minst i ræ......baken.

Himmel, for noen engler som jobber på gastro i Tønsberg.  Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at noen velger en sånn jobb. Tålmodige!

Jeg skulle en tur innom kirurgen og ta en liten operasjon og var fullstendig livredd. Jeg fastet tre dager, fordi operasjonen ble utsatt tre ganger - av gode grunner, det kom inn hastesaker som absolutt ikke kunne vente. (Ikke at det å faste hadde noen fatale konsekvenser, men er man et matvrak...)

Til slutt fikk jeg en meltdown. Jeg grein og bar meg og fikk fullstendig panikkanfall. Det endte opp med en sykepleier kom med en sprøyte med noe lurium (aner ikke hva).

Underholdning for de søte eldre damene som lå på samme rom. Begge hadde uhelbredelig kreft - jeg skammet meg rikelig over å ha laget et sånn styr, for alt er relativt. Mitt liv er ikke i fare. Hvis ikke det går hull på tarmen. Da er det bare å ringe 113. Skjer sjeldent. Nesten aldri.

Ble skrevet ut av sykehuset med en medisin som heter Humira. Sterke saker. 10 000 kr. pr sprøyte. Tar det som en sånn diabetespenn med 14 dagers mellomrom. Jammen glad jeg bor i Norge.

Birvirkningene (antar jeg - ikke noe annen grunn til å ha det sånn) er frysetokter og svettetokter - om hverandre. Skulle vært moro og filme en dag - av med genser - 2 minutter senere - på med genser. Gjennom hele dagen. Hadde vært kult i svart/hvitt med sånn "hurtighet" som filmene hadde før.

Det er noen komplikasjoner- så jeg skal opereres den 20 november. Bare sånn frem og tilbake på dagen.

Gruegleder meg. Så blir det greie på noe ihvertfall. 

Når det gjelder resten, så skulle jeg noen ganger ønske at de kunne røske ut hele tarmen og legge den ut. Høres flåsete ut - og kanskje jeg ville angret livet meg etterpå. Men sånn for nå, så høres det forlokkende ut.

Operasjonen den 20 november gikk greit, og var ikke halvparten så vond som jeg hadde forestilt meg. Det er ikke deilig heller. Om den er vellykket vet jeg ikke ennå, det tar lang tid før fistelganger gror. 

Det finnes andre komplikasjoner også, men det er for uapetittelig å fortelle om -tilogmed for meg som ELSKER do-humor.




Klagesang ferdig.

Påskekyllinger

På bloggen har kanskje noen lagt merke til at jeg har påskekylling som heading-bilde (om det er noe som heter heading-bilde, ja det vet jeg ikke, men det høres fjongt ut:-)

Jeg nekter å komme med en eneste nisse. Kyllingene er en absurd protest mot all julingen. Bloggen er nissefri.

For all del - jeg koser meg gløgg ihjel med mine. 1.adventssøndagen lå vi og slang oppå hverandre i sofaen og så på julefilm mens vi gaflet i oss pepperkaker og koooooste oss. Det kom en tåre av den nokså forutsigbare lykkelige slutten også. Patetisk, men stemningen grep tak.

Jammen fant ikke adventsstakene og julegardinene veien frem også (takket være Geir) Jeg lå på sofaen og så på" Pirates of the Caribbean" Slakk. Med lue på inne i 25 varmegrader. Naturligvis. Kuldegrader ville jo vært helt uten mening.

Protesten består også i å henge opp gardiner på uvaskede vinduer (Det er jo helt irrelevant nå, - det er jo mørkt omtrent hele tiden - og selv om jeg kan være noe paranoid til tider - nekter jeg å tro at noen står med argusøyne og studerer vinduene. Og å sette adventsstakene på u-støvtørkede vinduskarmer.

Mottoet i år er: Litt etter litt - så årnær` det seg til slutt.

(Det hadde vært så fint om mottoet rimet - men dengang ei. Hvis noen har et forslag til forbedring taes det imot med takk:)

Samlemani 2

I går tok jeg en liten kikk over hvor antallet flasker av mykningsmiddel vi hadde i kjelleren. Jeg begynte å hyperventilere da jeg så det kun var 7 (!) flasker igjen.

Lettelsen kom som en god, varm, koselig adventsoverraskelse over meg da jeg oppdaget 2 (!) Hele kartonger  med mykningsmiddel under en hylle.

Totalt antall mykningsmiddelsflasker; 31

Sjelefred: 1