Myk seng

I vårt soverom - som er nokså lite, har vi klart å presse inn en stor seng. Hvilket gjør at det er minimalt med plass til å komme seg ut og inn i sengen med verdighet.
Det er bare til å gå sidelengs og gakke inn.

Hvorfor inviterer jeg dere inn på vårt soverom?

Svaret er lagringsplass og ulykker.

Som den oppfinnsomme mann husbonden er - så benyttet han sjansen til å skaffe oss mer skapplass da vi pusset opp. Løsningen ble å henge en rekke skaper (det ble hvite kjøkkenskaper fra IKEA oppunder taket over sengen. Høres kanskje ganske STØGT ut. Men, nei - det er ganske fint.

I disse skapene har jeg mye stomiutstyr. Så jeg klatrer stadig opp på sengen for å finne det jeg skal.

I førjulsrushet kom det en nokså stor bestilling fra stomileverandøren. Jeg hoppet opp på sengen og la erfarent på plass. Så skjedde det, som i sakte film.

Du vet hvordan det gikk. Jeg ramlet på gulvet og SATT MEG FAST mellom veggen og senga. Det gjorde fantastisk vondt. Hjernen begynte å lete etter løsning straks. Hadde jeg hatt den med meg - så hadde jeg forsøkt å dytte sengen bortover og så karre meg opp. Men nei.

Se for deg en larve som bølger av gårde. Jeg skled bortover, dyttet min bak fremover, satte opp knærne dyttet meg forover også videre. Jeg var rimelig mørbanket - men ved godt mot siden intet var brukket.

I nevnte skaper har jeg også plass til julegaver. Ubetalelig.

Men, som alltid så havner de med pakkebåndet med fin krusedull - flate under juletreet. Alltid flate. Jeg sier som regel til betjeningen: Ikke nødvendig med pakkebånd. En digresjon.

Ved neste anledning hentet jeg ned presanger. På andre siden av sengen, denne gangen. Jeg krabbet opp på sengen. Kjente at jeg hadde bra balanse. Litt ujevnt kanskje - sto oppå den krøllete dyna.

Det var i det minste bedre plass å dette ned på denne gangen . Jeg datt langflat, mellom sengen og veggen - og med hodet rett i gulvet. Takket skjebnen for at jeg datt med hodet oppå joggebuksen til husbonden som lå på gulvet som ved et trylleslag. Guds veier er uransakelige.
Blunkefjes
Denne gangen gjorde det så vondt at jeg trodde jeg hadde brukket nakken. Men, nei. Jeg ble bare forslått og hadde vondt i hodet og var svimmel. Høyresiden haltet og ganglaget noen dager var som Ringeren av Notre Dame.

Pussig at jeg slo høyresiden denne gangen også - som i innlegget Knall og fall episode 1
Jeg som er så venstrevridd:-D

Så et råd fra en vis.

Ikke heng skap over senga og stå i den med mindre du har god balanse.