Hylende tenåringer! En skummel dame. Sårt og BOBLENDE

Ofte når jeg skal gjøre noe riktig ubehagelig. - I dette tilfellet bytte lege (ok psykolog da) - så prøver jeg (faktisk) å tenke på noe hyggelig.

Nå kom jeg på en noe skummelt fra barndommen (noen nydelige historier har ofte skumle elementer) Så bær over med meg.

Jeg gikk til min første psykolog allerede da, - i barndommen, og psykologen sa at jeg skulle legge alle bekymringene i en sekk da jeg gikk og la meg -  Og å gi sekken til stemoren min. Av alle mennesker. Det var henne jeg var redd for. Så ironien at jeg skulle legge problemene i en sekk til henne var umåtelig. Det var kanskje henne som jeg skulle puttet opp i den sekken og svingt henne imaginært ut av huset.

Psykologens andre råd var å tenke på den hyggeligste jeg visste. Da tenkte jeg på tante Lise. Jeg var overmåte glad i farmor - men Tante Lise, hun var det snilleste jeg visste om. Og det hjalp virkelig. Da sovnet jeg søtt inn. Enkelt og greit. Som jeg mer en en gang har sagt så ligner hun på Snehvit. Vakker.

Her kommer den herlige historien, som jeg ler og koser meg med nå. Jeg kjenner det bobler i meg.

En venninne bodde i huset tvers ovenfor vårt - vi var i den verste puberteten. Det var herlig. Vi var ute og lekte, og da vi ble litt eldre hadde vi hemmeligheter (røyke, drikke Kirsch - liten flaske fra danskebåten, ble skikkelig fulle. På delings:-)

Vi satt på hvert vårt rom og hørte på radioen.
Hvorfor hvert vårt rom, vet jeg ikke, men det var fast takst. Det gjaldt kun ett program: "10 i skuddet" med programleder VIDAR LØNN ARNESEN. (!)
Han var jo gammal allerede da, men han var ok likevel. Entusiastisk. Vi hadde MTV,- og DER har jeg en annen flau-boblete historie å fortelle en annen dag.

Radioen sto på full spiker og spenningen økte for hver plassering fra 10 til 1 plass. Dette var da WHAM! var på sitt høyeste .Og det var låta vi ventet på. Når de ble annonsert som førsteplass, så klarte vi ikke engang å vente med å springe til hverandre ute i gata. Se for deg to åttis-bærterløpende i sakte film og vi...
HOPPET, HYLTE, KLEMTE - SÅ HYSTERISK - at latteren ennå ikke har stilnet.

Så nå går jeg og legger meg. Med et lite boblende blikk og smil.