Sykehusoppholdet-fikk lagt ut stomi.m..m-

Ikke i verden hadde jeg trodd at noe kunne gjøre så vondt. Da de fjernet tykktarmen og la ut tynntarmen (hurra!)

Epiduralen (smertepumpen) var satt for langt inn, så gud veit hva den bedøvet, men det var ihvertfall ikke magen min. Jeg hylte som en stukket gris. Rett og slett. Epiduralen fikk de ordnet opp i delvis dagen etter.. Nok om det.

Lå på 5 kvinners-rom. Uheldig å skulle ligge på den gamle delen av sykehuset. Ikke noe privatliv.
Jeg klager på vegne av alle som mister store deler av verdigheten, der de allerede de ligger svake.
Du kan jo selv bruke fantasien.

Siste dagen dusjet jeg uten dusjforheng, uten dør - og ga blaffen i hvem som helst som så meg. Det vil si alle på rommet og som fartet inn og ut av rommet vårt. Hoho, det var ihvertfall ikke i besøkstiden.

Besøkstiden: Hjelpes. 3 stykker som fikk besøk av 2-4 og opp til 10! stykker på en gang. Hyggelig med besøk 
Det var tydelig at de blomstret opp av det. Bra for dem. (Ikke ironi!)
Sjøl lå jeg og råhikstet etter en bestemt besøksdag, uten mulighet til å stoppe gråten. Glasset var fullt og den ekstra dråpen gjørde at det rant over.

Jeg foretrekker som regel å ligge å sippe alene i slike tider, skjønner ikke hvorfor,og ikke engang mobilen(!) interesserte meg. (Haha - mobilen) Jeg hadde liksom regnet med at jeg trengte noe å underholde meg med.

Kun smerten hadde tatt over og muligheten til å få sove den bort - "underholdt"

Geir og Lineus var selvsagt der noen ganger og jeg hulket sentimentalt av et overrakselsesbesøk.

Apropos mobilvett. Polkaer og Nokia melodien på høyest mulig nivå - og samtaler nærmest hele dager og kvelder. Grenseløst og burde vært regulert lik besøkstiden, som er ganske romslig.

De grønne , de hvite med lang og kort frakk og topper.

Jeg skjønner ikke at noen kan gå inn i et slikt yrke med øynene åpne. Det de ikke har sett av kroppen og dens funksjner er ikke verd å se. De er sanne medmennesker og jeg tror det er som et KALL å stelle syke.

Selve systemet har mange svakheter og akkurat det tror jeg har forherdet noen mennesker.. Jeg møtte på en person eller to i som var nokså lei syting.(forståelig nok egentlig, sjøl hadde jeg sikkert vært den hurpa)

Det er naturlig å syte hvis man føler seg som en nykvernet kjøttkake, synes jeg. Men, dyktige var de.

Det er samlebåndssystem. Operer. Send ut så fort som overhodet forsvarlig (angivelig)


Det er ikke de hvite eller grønnkleddes skyld  - og vi som sliter med autorietskrekk vi tror at legene er  de som bestemmer alt.- tar feil. De står like maktesløse som de under seg pga av byråkratiet. over dem igjen.

Kirurgen var nydelig. Å kikke inn i de øynene gjorde at jeg stolte fullt og helt på henne. Fantastisk menneske. Hun forsikret meg etterpå at å ta hele tykktarmen var den rette avgjørelsen, fordi den ville ikke la seg reparere.

Det gjorde godt å høre.

Sykehusmat er god!

Jeg skulle ønske de ikke hadde sendt meg ut med så mye smerter og så lite smertestillende. Men, du skjønner ifølge legens kalkulasjoner så skulle man føle seg sånn og slik på dag 1-2-3-4 osv. Godt jeg hadde noe i skapet (som går rett igjennom fordi pillene er så harde utenpå) Placeboeffekt?

Snart håper jeg å slppe det totalt.

Okei. Sykehusklaging og SKRYT slutt.

Neste er "Nytt liv"