Nytt kapittel (Gud bedre så synd jeg synes på meg selv.)

Jeg så det for meg. Enkelt og greit oppi hodet. Bare jeg får operert bort tjukktarmen vil alt ordne seg med en gang. Joda - jeg hadde hørt på kirurgen som sa at det var stor operasjon, blabla-omstilling-ikke reversibel.

Men, jeg tok det ikke til meg.Tydeligvis. For nå har jeg hodet begravet langt ned i sanden.

Jeg fatter og begriper ikke hvordan jeg skal få til å klippe til de stomiposene. Det og andre detaljer, småting som gjør at det tar meg en time med sykepleier (verdens mest tålmodige) å få skiftet helvetet.

Problemet mitt er at jeg ikke har to hoder eller 4 hender og øyne som kan styres som på en øgle.

Så jeg får prøve noe nytt etterhvert.

Akkurat nå har jeg nok energi til å dusje.


Neste utfordring er derfor å vente til tarmen forandrer seg til sluttresultatet og har "satt seg om noen måneders tid. 
og å finne det utstyret jeg faktisk kan håndtere selv. Hvis ikke er jeg like langt. Vente på hjemmesykepleien daglig klokken 0900. Nydusjet og klar til en times fomling.

Dårlig selvtillit. Jeg som var så bombesikker på at alt skulle gå som fot i hose.
 Man skal være forsiktig med hva man ber om sies det.

Men vet du hva? Jeg har en snikende mistanke om at det går bra til slutt. Første positive virkning av operasjonen er at jeg ikke har vondt i tjukktarmen lenger. Eh...fordi den ikke er der.

Og at jeg slipper å springe på potta i tide og utide:-)

Jeg hadde heller ikke regnet med at det kom til å bli en lengre rekonvalesens. Bære max 2 brød og 1 liter melk og ikke bøye seg på 6-8 uker.

Men summert sånn ca - så har ting blitt bedre - ok jeg får fremdeles holde meg litt rundt hushjørnene siden jeg er avhengig av hjelp. Det er annerledes nå. Det er lys i sikte.

Rundt hjørnet der et sted - ved hjelp av den tiden som trengs - så er det nye Mallorca turer, Jazzfestivaler, London og Badeland.Jeg savner tilogmed støvsuging og klesvask! Det klør i fingra!

Til sist vil jeg nok en gang si: Gudbedre så heldig jeg er som bor i Norge.

Hjemmesykepleie er gull.

Ikke noe ""Stakkars deg Trine". Jeg er ikke ute etter det. Vil bare skrive det av meg. Liker å skrive vet du. Og siden jeg ikke opplever så frøktelig mye så blir det om det rundt hushjørnene
Jeg kjenner at det er mange som skjenker meg en tanke eller to, og det er en god følelse-)