De første åra var jeg nervøs før jeg skulle inn, jeg syntes han så så morsk ut og var streng. Noen ganger hisset han seg tilogmed opp (ikke på meg altså, men på ansatte som ringte fra NAV under konsultasjonen osv.)
Jeg har alltid og fremdeles snev av redsel for autoritetspersoner. Føler meg skyldig bare politibilen kjører forbi.
Men, han godtok at jeg skrev ned det jeg ville ha sagt og det er det slett ikke alle som synes er greit.
Det var mang en gang jeg gikk gråtende ut fra legekontoret. Jeg misforsto hva han sa og tok alt veldig personlig.
- Innså ikke at han hadde humor, nokså underfundig.
- innså ikke at leger også har forskjellig personligheter og har skiftende humør de også.
Altså at de er mennesker.
Så han har vært en av årsakene til at jeg har blitt litt flinkere til å få uttrykt meg, på f.eks sykehuset.
Jeg blir ikke brennende inne med spørsmål bare fordi personen foran meg har hvit frakk.
Håper det blir mange år til han pensjonerer seg ennå. Den dagen håper jeg ligger langt inn i fremtiden.
Skryt slutt.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar