Nytt kapittel (Gud bedre så synd jeg synes på meg selv.)

Jeg så det for meg. Enkelt og greit oppi hodet. Bare jeg får operert bort tjukktarmen vil alt ordne seg med en gang. Joda - jeg hadde hørt på kirurgen som sa at det var stor operasjon, blabla-omstilling-ikke reversibel.

Men, jeg tok det ikke til meg.Tydeligvis. For nå har jeg hodet begravet langt ned i sanden.

Jeg fatter og begriper ikke hvordan jeg skal få til å klippe til de stomiposene. Det og andre detaljer, småting som gjør at det tar meg en time med sykepleier (verdens mest tålmodige) å få skiftet helvetet.

Problemet mitt er at jeg ikke har to hoder eller 4 hender og øyne som kan styres som på en øgle.

Så jeg får prøve noe nytt etterhvert.

Akkurat nå har jeg nok energi til å dusje.


Neste utfordring er derfor å vente til tarmen forandrer seg til sluttresultatet og har "satt seg om noen måneders tid. 
og å finne det utstyret jeg faktisk kan håndtere selv. Hvis ikke er jeg like langt. Vente på hjemmesykepleien daglig klokken 0900. Nydusjet og klar til en times fomling.

Dårlig selvtillit. Jeg som var så bombesikker på at alt skulle gå som fot i hose.
 Man skal være forsiktig med hva man ber om sies det.

Men vet du hva? Jeg har en snikende mistanke om at det går bra til slutt. Første positive virkning av operasjonen er at jeg ikke har vondt i tjukktarmen lenger. Eh...fordi den ikke er der.

Og at jeg slipper å springe på potta i tide og utide:-)

Jeg hadde heller ikke regnet med at det kom til å bli en lengre rekonvalesens. Bære max 2 brød og 1 liter melk og ikke bøye seg på 6-8 uker.

Men summert sånn ca - så har ting blitt bedre - ok jeg får fremdeles holde meg litt rundt hushjørnene siden jeg er avhengig av hjelp. Det er annerledes nå. Det er lys i sikte.

Rundt hjørnet der et sted - ved hjelp av den tiden som trengs - så er det nye Mallorca turer, Jazzfestivaler, London og Badeland.Jeg savner tilogmed støvsuging og klesvask! Det klør i fingra!

Til sist vil jeg nok en gang si: Gudbedre så heldig jeg er som bor i Norge.

Hjemmesykepleie er gull.

Ikke noe ""Stakkars deg Trine". Jeg er ikke ute etter det. Vil bare skrive det av meg. Liker å skrive vet du. Og siden jeg ikke opplever så frøktelig mye så blir det om det rundt hushjørnene
Jeg kjenner at det er mange som skjenker meg en tanke eller to, og det er en god følelse-)

Sykehusoppholdet-fikk lagt ut stomi.m..m-

Ikke i verden hadde jeg trodd at noe kunne gjøre så vondt. Da de fjernet tykktarmen og la ut tynntarmen (hurra!)

Epiduralen (smertepumpen) var satt for langt inn, så gud veit hva den bedøvet, men det var ihvertfall ikke magen min. Jeg hylte som en stukket gris. Rett og slett. Epiduralen fikk de ordnet opp i delvis dagen etter.. Nok om det.

Lå på 5 kvinners-rom. Uheldig å skulle ligge på den gamle delen av sykehuset. Ikke noe privatliv.
Jeg klager på vegne av alle som mister store deler av verdigheten, der de allerede de ligger svake.
Du kan jo selv bruke fantasien.

Siste dagen dusjet jeg uten dusjforheng, uten dør - og ga blaffen i hvem som helst som så meg. Det vil si alle på rommet og som fartet inn og ut av rommet vårt. Hoho, det var ihvertfall ikke i besøkstiden.

Besøkstiden: Hjelpes. 3 stykker som fikk besøk av 2-4 og opp til 10! stykker på en gang. Hyggelig med besøk 
Det var tydelig at de blomstret opp av det. Bra for dem. (Ikke ironi!)
Sjøl lå jeg og råhikstet etter en bestemt besøksdag, uten mulighet til å stoppe gråten. Glasset var fullt og den ekstra dråpen gjørde at det rant over.

Jeg foretrekker som regel å ligge å sippe alene i slike tider, skjønner ikke hvorfor,og ikke engang mobilen(!) interesserte meg. (Haha - mobilen) Jeg hadde liksom regnet med at jeg trengte noe å underholde meg med.

Kun smerten hadde tatt over og muligheten til å få sove den bort - "underholdt"

Geir og Lineus var selvsagt der noen ganger og jeg hulket sentimentalt av et overrakselsesbesøk.

Apropos mobilvett. Polkaer og Nokia melodien på høyest mulig nivå - og samtaler nærmest hele dager og kvelder. Grenseløst og burde vært regulert lik besøkstiden, som er ganske romslig.

De grønne , de hvite med lang og kort frakk og topper.

Jeg skjønner ikke at noen kan gå inn i et slikt yrke med øynene åpne. Det de ikke har sett av kroppen og dens funksjner er ikke verd å se. De er sanne medmennesker og jeg tror det er som et KALL å stelle syke.

Selve systemet har mange svakheter og akkurat det tror jeg har forherdet noen mennesker.. Jeg møtte på en person eller to i som var nokså lei syting.(forståelig nok egentlig, sjøl hadde jeg sikkert vært den hurpa)

Det er naturlig å syte hvis man føler seg som en nykvernet kjøttkake, synes jeg. Men, dyktige var de.

Det er samlebåndssystem. Operer. Send ut så fort som overhodet forsvarlig (angivelig)


Det er ikke de hvite eller grønnkleddes skyld  - og vi som sliter med autorietskrekk vi tror at legene er  de som bestemmer alt.- tar feil. De står like maktesløse som de under seg pga av byråkratiet. over dem igjen.

Kirurgen var nydelig. Å kikke inn i de øynene gjorde at jeg stolte fullt og helt på henne. Fantastisk menneske. Hun forsikret meg etterpå at å ta hele tykktarmen var den rette avgjørelsen, fordi den ville ikke la seg reparere.

Det gjorde godt å høre.

Sykehusmat er god!

Jeg skulle ønske de ikke hadde sendt meg ut med så mye smerter og så lite smertestillende. Men, du skjønner ifølge legens kalkulasjoner så skulle man føle seg sånn og slik på dag 1-2-3-4 osv. Godt jeg hadde noe i skapet (som går rett igjennom fordi pillene er så harde utenpå) Placeboeffekt?

Snart håper jeg å slppe det totalt.

Okei. Sykehusklaging og SKRYT slutt.

Neste er "Nytt liv"

 

Vær advart, her kommer stygge ord

Fy faen i svarteste helvete vondt så gjorde det å våkne opp etter stomi operasjonen

Det var i grunnen alt utenom;

Nu jævlar går hver dag fremover. Og når jeg er klar danser jeg tango🙌🌞

Han skal ha for det - husbonden (sniken) - han fikset problemet med noen tastetrykk.

Den oppmerksomme leser vil ha oppdaget at det har kommet et par nusselige søte POSITIVE innlegg i det siste. La meg bare gjøre det helt klar at det er Geir som er den skyldige..

Jeg er ikke kapabel til slik grunnløs positivitet. Han bare har optimisme som default innstilling - og det er vel derfor vi møttes på vår vei i livet. For jeg er realist. Som andre igjen ville kalt pessimisme. Motsetninger og alt det der.

Men, det skal han ha, han lastet ned Mozilla Firefox og ping så var det bare til å antiblogge i vei.Så nå har jeg tre nettlesere og jeg har pga min natur (kast det, gi det bort,selg det) så lar det seg vanskelig å gi bort  Google Chrome. Kan jeg bare avinnstallere Google chrome uten å f...e opp maskina?

Jeg liker veldig godt å skrive. Det har blitt en del av min morgentlige rutine. Samma hvor uinterassant det er, og noen av innleggene ser ikke dagens lys i det hele tatt.

Jeg har liksom tusla rundt litt formålsløst rundt om morgenen.

Forresten - i overskriften står det sniken - det er ikke vanligvis et navn vi ville brukt. Hos oss går det i kjærring og gjøk Og når vi er i det hjørnet: DUST. Drittkjærring og svinepels er også en favoritt.

Og nett opp på grunn av dette, er min teori så holder vi sammen.Ventilering skal ikke kimses av.

Og fra nå, så holder min nye pc og jeg også sammen, jeg vil gå gjennom ild og vann for den og skal bli nærmest PROFF på windows 8. Som blir Windows 10 den 29 juli. Gleder meg! For den uoppmerksomme leser var det sarkasme.

Uvesentligheter slutt

Her er det revestreker som gjorde at facebook fungerer med deling,,,,

Testing av den fine pc'en... :-)

Testing den jævla pcn

Testing

Windows 8. Blæh. (et fullstendig uinteressant innlegg, spar tiden din og hopp over)

Jeg skjønner ikke en dritt. Bare til å gjøre slik og sånn. Jeg er ikke av typen som er rett for å prøve meg fram på data, men jeg er i ferd med å tulle meg fast som en katt i et garnnøste. Så jeg bruker Windows på gamlemåten. Irriterer meg. Noen gode tips? Jeg finner ikke manualen engangn

Og til de masterminds som sitter og fniser i skjegget eller barten osv. BLÆH.


Aaaaarrrrgh. Jeg får vente på Windows 9. Kommer 29 juli. Tjohei.

Hvorfor kjøpe seg en pc med W8 kan man spørre seg. Fordi den var så fin og rød. Og dessuten hadde den berøringsskjerm.

Over og ut

Kjøp og salg forvirrelse

Det er igjen på tide å søke om tidlig plass på avd. for demente.

Jeg er medlem av en genial gruppe som heter Horten kjøp og salg, bytte, gi bort. Det er et godt tiltak som fremmer gjenbruk.

Fremgangsmåte: man legger inn et innlegg, legger ved bilder av varen, setter en pris, minstepris eller, bytte.Fast minstepris synes jeg er det mest redelige, men det er utrolig mange som ikke kan få nok, evt for å selge videre. Det tror jeg de fleste på et tidpunkt på hvert eneste medlem kommer borti.

I går var det en poncho som skulle i ilden.Den er ikke akkurat lagd av ull for å si det sånn - så den hadde blitt til en søt liten klump i steden. Digresjon slutt. Sånn søt gammeldags som er trekantet foran og bak. Ser ut som en marius-type. Satte prisen til 50 kroner og fikk napp med en gang.

Vi ble enige om at hun skulle komme og hente den i dag og alt var fryd og gammen. Helt til jeg så i tråden som sa at hun kom og hentet om noen minutter. Jeg trodde det var den samme damen, men det viste seg at det var ei dame jeg hadde handlet med ei uke tidligere. Det var tråden under jeg hadde blandet inn.

Så der satt en litt - fullt forståelig litt oppgitt dame som hadde blitt lovt ponchoen - og en annen dame som ikke skjønte bæret når jeg skrev til henne også.

Ingenting hang sammen oppi hodet mitt. Så det ble unnskyldninger til første damen og en litt forvirrende forklaring til den damen som ikke hadde noe med saken å gjøre i det hele tatt.

Det or'nær seg til slutt.

Jeg humret meg i søvn.

Men man gir ikke opp kjøp og salg fordet. Moro med litt kremmerier og litt glede andre uten grunn.

Over og ut.

Tilbake fra verkstedet.

Tilbake fra verkstedet - igjen! Dro inn på mandag. Jeg hadde gresselig vondt. Chrons har skrudd seg til enda mer i det siste, og det viste seg at betennelsen var meget aktiv igjen.

Så da ble det eneste vi skulle gjøre i ferien - å dra til Liseberg , -avlyst.

Det er lov å være optimist tenkte jeg da jeg bestilte turen til Gøteborg  i juni.

Så det blir en tur på Geir og Påsan i stedet til Tusenfryd. De ville ikke dra alene til Liseberg

Dernest ble jeg sendt mellom avdelinger - først fra en til en annen. Så til pasienthotellet. Så hjem. All forvirringen - beskjeder og kontrabeskjeder i mellomtiden hadde gjort seg godt i en en stumfilm - slapstick film.

I tillegg kommer: det er ikke vårt bord, det må DEN avdelingen ta seg av. Poliklinikktimer om et par måneder.Fordi avdelingen har altfor mye å gjøre. Så med mindre f.eks øyet ditt spontant ramler ut, så får du stå i kø. Ok, det ble litt flåsete.

Enda man er innlagt. Det er liksom litt.....dele-maskineri. Samtidig er det  forståelig. 

Det er jo en selvfølge at de som er alvorligst syke får time først. A no brainer.

De som har kommet opp med systemer har gjort det med de aller beste intensjoner.

Det er bare det at det er vanskelig å forutse hvordan det vil fungere når det kommer inn i den daglige bruken. De kan teste systemene så mye de vil men når virkeligheten setter inn - ja da er det bare å prøve å rette opp etterhvert som problemene oppstår. Altså ekstremt hurtig. 

Det er mye papirer. dokumentering og frem og tilbaking. Samtidig som de ansatte tar blodprøver og skifter senger, og er i direkte berøring med pasientene. Skjønner egentlig ikke hvordan de har tid til pasienter.

Det var mine observasjoner  der jeg lå og så livet flyte forbi. Jeg har jobbet som konsulent i et stort offentlig maskineri selv. Og selv om det er ikke direkte sammenlignbart, så er likheten at det dreier seg om ting som påvirker kvaliteten på folks liv. Om enn ikke i medisinsk forstand..

Det var tankespinnet/hjertesukket

Det som derimot er så postitivt at det virker uoverkommelig er at de ansatte gjør sitt aller beste innenfor de rammene de har.

Og ikke er redde for å brette opp arma og trå til - overlege eller vaskeansatte.

Jeg er personlig veldig takknemlig for en ung kirurg. For etter jeg var blitt avslått innleggelse på en avdeling (forståelig nok, det var ikke noe de kunne gjøre før kirurgien var unnagjort)

Jo, denne unge kirurgen tok det opp om var mulig å få fremskyndet stomioperasjonen min. Og de sa ja. Første datoen jeg fikk var til mandag, men det ble helt umulig til uken allikevel, av gode grunner. - så nå er datoen 20 juli. En måned før planlagt operasjon. Bankers. Det passer veldig bra - da får jeg festet noen løse ender oppi hjernebarken og forberedt meg godt på forhånd - og viktigst: Lineus

Så denne kirurgen stakk nakken frem for min skyld. Og det er jeg evig takknemlig for.

Så nå i mellomtiden, mellom tarm-slagene og sengeliggingen, skal jeg kose meg med gutta mine. Dessverre ta smertestillende for å klare å gjøre det jeg må. og hvile.. Men hviling HJEMME. Det gjør godt.

Når det gjelder aktivitet så var jeg på Jan Eggum Konsert her i Horten. For en uke siden i morgen. 

Hvordan klare hun det kan man jo saktens spørre Jante. 

Jo, svaret er smertestillende. Ingen omfattende bytur som ramme, bare frem og tilbake til konsert.

Dagen etter måtte jeg snu i døra fra en familiebursdag som jeg hadde gledet meg spesielt til. Vi trenger disse selskapene - de limer familien sammen. 

Så den dårlig samvittighetballongen - den sprekker snart. Og sånn i tilfelle mer jante: nei, jeg var ikke fyllesyk. Horten er ikke svære byen.

Fastlegen min, et gladinnlegg.

Jeg regner med at ingen kjenner ham igjen, for jeg vil jo ikke at han skal bli flau. Men, vi går ikke i de samme snirkler så det er greit. Ingen navn.

De første åra var jeg nervøs før jeg skulle inn, jeg syntes han så så morsk ut og var streng. Noen ganger hisset han seg tilogmed opp (ikke på meg altså, men på ansatte som ringte fra NAV under konsultasjonen osv.) 

Jeg har alltid og fremdeles snev av redsel for autoritetspersoner. Føler meg skyldig bare politibilen kjører forbi.

Men, han godtok at jeg skrev ned det jeg ville ha sagt og det er det slett ikke alle som synes er greit.

Det var mang en gang jeg gikk gråtende ut fra legekontoret. Jeg misforsto hva han sa og tok alt veldig personlig.

- Innså ikke at han hadde humor, nokså underfundig.

- innså ikke at leger også har forskjellig personligheter og har skiftende humør de også. 

Altså at de er mennesker.

Så han har vært en av årsakene til at jeg har blitt litt flinkere til å få uttrykt meg, på f.eks sykehuset.

Jeg blir ikke brennende inne  med spørsmål bare fordi personen foran meg har hvit frakk.

Håper det blir mange år til han pensjonerer seg ennå. Den dagen håper jeg ligger langt inn i fremtiden.

Skryt slutt.

.

Jeg skulle gjerne tatt en prat med....

De som bruker toalettanlegget på Rørestrand.

Hvis man går en tur på området ser man folk som driver med sitt - soler seg - springer med drager, spiser på beachbaren, og selvsagt bader.

Så kaller naturen.

Hvorfor er det bæsj på gulvet på toalettene. På dorullene? Veggene? En annen ting.  - si meg driver de på sånn hjemme? Det er visst slutt på folkeskikk. Det rare er at de aller fleste mennesker er hyggelige hvis du slår av en prat av dem....så jøss i all verden, hvem er det som driver på sånn?

Sjølve anlegget er så dær...men jøss, kommuneøkonomien er ikke all verden og man trenger tross av bysykler til 4 millioner i lille Horten. Enda vi noen fra før av som ikke akkurat er råkjørte.

Råd til kommunen: En real hovedvask i det minste. Enda bedre: oppgrader anlegget.. De har nemlig kun råd til å få noen til å vaske do, vask og gulv daglig. Ingen som forventer seg spa-tilstander:-)

Jeg er visstnok nærsynt, men bæsj og spindelvev får jeg lett øye på.

Peace out.

Noen dager senere: Kommunen har bestemt seg for å fikse opp anlegget!. All ære til dem.! Problem løst - hvis folk bare kan ha folkeskikk.

::-D