Klokken 04.30 - og jeg sipper over ei bok.

Hvis du har planer om å lese 1 eneste en bok i år -
La det bli "En mann ved navn Ove" av Fredrik Backman.

Boken handler ikke overraskende,om en mann som heter Ove. Han bor i et rekkehusmiljø et sted i Sverige. Tidligere leder av borettslaget. Eier av en ubrutt rekke Saaber.En kverulant av en mann. Hater av byråkrati og hvite skjorter. Et helvete av en nabo (?) Stødig som fjell. Eksplosiv som dynamitt. Myk som en pus. Som står og skyter rygg og hveser visstnok, men en pus like fullt.

I begynnelsen, var jeg så irritert (nesten like irritert som Ove) at jeg hadde lyst til å legge den tåpelige boken fra meg.
Ettersom historien utfolder seg med bokens persongalleri - så blir den varmere.
Kona til Ove, hans regnbue og grunn til å leve. Som ser mennesket bak fasaden. 

Historien går litt frem og tilbake mellom den unge Ove og nåtidens.En slags forklaring på hvordan ting har blitt som de har.

Legg til en gjeng naboer vi blir kjent med etterhvert. Parvaneh som er et persisk høygravid kvinnfolk, gift med en noksagt av en upraktisk mann ved navn Patrick - som ikke engang klarer å rygge en bilhenger. Noe som i Oves verden er totalt uforståelig og kvalifiserer deg som en amøbe i stedet for menneske. 

Rune - hans gamle kompis og erkefiende.

Et blondt mehe som han ofte kommer i munnhuggeri med - som eier en hund han kaller beksømstøvelen. Den har en hang til å tisse på hans område, hvilket er helt uakseptabelt.

Boken er hysterisk morsom og litt morbid. Skal ikke si altfor mye.
på omslaget av boken er det bilde av en mann i blå dress sett bakfra med et gevær liggende ved siden av seg, og en pilleboks - blant annet.

Språket er en drøm! Oppfinnsomt, flytende og nyskapende (okei - litt svulstig her på morgenkvisten, men du får prøve å holde det ut)

Etterhvert som boken skred frem oppstod det et VELL av følelser. Vil ikke akkurat kalle boken en feelgoodroman. Den var både sur, sinna, bitter, søt og varm. Men tårene som rant da jeg leste de siste sidene var god-tårer.

Jeg tør påstå at de fleste kjenner en Ove. Og at det bor en liten Ove i oss alle  .

Og det kan vi være stolte av.