Jeg digger emojis, og bruker de i ett banka kjør. I alle situasjoner utenom ved kommunikasjon med det offentlige. (Ironien her og nå er at jeg finner de ikke, så jeg må vente til jeg får hjelp)
Det det dreier seg om nå er blunkefjes.- De gjør meg ubekvemme. Jeg bruker de selv (!) - men stort sett ikke på eget initiativ. Får jeg et blunk - så sender jeg et blunk tilbake. Så langt - så godt. Man er da høflig.
Så kommer det da et lite blunk på slutten av en setning;" Da sees vi på fredag;-)
Her tårner problemene seg opp ; Med mindre det er en av mine nærmeste-da tenker jeg ikke noe mer over det. (stort sett, men like greit å skrive det her, så ingen blir fornærmet) Her kunne det lett ha passet seg med et blunkefjes.
Jo,. Fredag.........: Jeg sitter der og lurer....hva er det jeg har gått glipp av på fredag som er så for de innvidde at det krever et blunk? Er det noen vi skal overraske? Skal noen overraske meg? Det var ett eksempel.
Andre meldinger får meg til å føle meg litt dum, uinnvidd, avslørt. I verste fall kan et blunkefjes føles nedlatende. Spør meg ikke hvorfor. (neste innlegg får bli om NEVROSER)
Det det koker ned til for meg er: ville jeg ha blunket til noen i virkeligheten, sånn i mitt daglige virke?
Se det for deg....
På apoteket. Jeg plukker med meg soppkrem....for....føttene;-) Går litt forlegent bort til disken og vil bare ha ekspederingen fortest mulig unnagjort. Ekspeditøren er i og for seg selv kjapp nok, men en liten innføring i produktet rekker h*n å få med. Og seansen avsluttes med et blunk. Kanskje personen blunker for å ønske meg lykke til med...soppen?
Det var i og for seg en litt pikant situasjon, men det blir ikke noe bedre på biblioteket. - Jeg vandrer mellom hylleradene og røsker med meg "50 shades". Jeg blunker til bibliotekaren på veien ut. Stakkars mann. Eller kvinne. (ingen diskriminering her).
(Ikke at jeg ville lånt 50 shades en gang til Jeg innså etter å ha lest kanskje 20 sider at boken ikke var for meg. Hvorfor? Jeg ble ubekvem)
Svaret på om jeg ville ha blunket i mitt daglige virke er NEI.
Noe å tenke på?
Fru Kanelbolles Antiblogg. Fordi jeg har et problematisk forhold til fruetittelen på dameblogger. Bilder av kanelboller likeså. Med mindre du gir meg en, er jeg misunnelig. Livet går ut på mer enn kanelboller,- perfekt "jeg'et"på nett. Liker heller ikke blunking. Jeg forstår det ikke. Hva er det jeg skal være inneforstått med? Jeg er en dame av mange ord. Så er du advart;-)
Det er ingen som blunker lenger, viss ikke du har leamus i øyet. Jeg tror det hadde sett ganske cheezy ut om apotek mannen/damen skulle blunket :D
SvarSlettgrunnen til att jeg bruker smilefjes er att så fort jeg ikke gjør det så tror folk jeg er sur (´･_･`)
Så sant så sant:) Det er nettopp: derfor at det er så rart med all den blunkinga i den virtuelle verden..Og ja - det med å bruke smilefjes for å ikke virke sur, den tror jeg de fleste forstår, og er med på.
SvarSlett