OPPDATERING!
Det er flere år siden sist, men nå kjenner jeg at det er på tide med en lørliten 😛oppdatering.
Ikke et ord om Koronavirus.
Det har skjedd så mye siden sist.
Det seneste halvåret har vært spesielt hardt. Og i og med at sykebilen kom og hentet meg to ganger i løpet av en uke her før jul så er det forståelig jeg at det går noen rykter. Så da bekrefter jeg det her og nå. Rett på sak.
Første gangen jeg havnet på sykehus, så ble jeg liggende på øyeblikkelig hjelp posten.
Jeg trodde jeg hadde fått slag fordi kroppen oppførte seg rart. Beina og armene skalv, jeg fikk ikke pratet ordentlig. Så viste det seg at det "bare" var et nervesammenbrudd. Akutt angst og depresjon samtidig. Det heter kanskje ikke det lenger, men skitt au. Jeg ble liggende oppå ø posten på legevakta her i Horten. Gråt i 2 samfulle dager. Tålmodige mennesker som jobber der. Takk for det.🌺
Min teori nå er at det er en reaksjon på at jeg nettopp hadde kommet hjem fra Vikersund bad. Det var ikke et bra opphold denne gangen. Vanskelig å være borte hjemmefra.
Det jobber kun gode mennesker der, så det har ikke noe med saken å gjøre.
Det ble for mye rett og slett. Ikke nok søvn, trening på tross av at jeg egentlig ikke orket. Bare det å dukke opp til måltidene var et prosjekt i seg selv. Det er litt urettferdig, for maten er god og det er jo bare til å dukke opp til 🍲!
Uken deretter var det magen som kranglet. Det var så smertefullt og at jeg ulte. Ambulansearbeiderne lurte på om jeg var gravid. Hoho. Det ble med en natt på sykehuset. Chrons er noe dritt(..)
Så haltet det og gikk da, julen kom og gikk og det nye året hadde mer å by på. Jeg og ble sendt rett på psykiatrisk døgnenhet i Larvik. Frivillig.
Først og fremst! For noen mennesker som jobber der! Jeg finner ikke ord for hvor gode de var.
Var der i to uker. Endelig fikk jeg inn i hodet at jeg faktisk har Bipolar lidelse. Psykiateren ga det inn til meg med teskjeer. Hun spurte: hadde du hatt dårlig samvittighet hvis du hadde hatt diabetes?
På ingen måte, var mitt svar.
Hun forklarte: Ved diabetes trenger du å få et medikament med stoff du mangler, altså insulin.
Du har for lite og ubalansert nivå av serotonin og dopamin. Det gikk opp et lys for meg.
Hovedgrunnen til at det gikk så på ræva var min egen skyld. Jeg har ikke tatt medisinene regelmessig. Det var det jo ingen vits i var jeg sikker på. Nå skjønner jeg at jeg trenger medisinene for å leve. Jeg var så nærme randen som er mulig. Var manisk, skrev opptil 16 sider i døgnet. Psykiateren tok i mot og sa at hvis det var bra for meg, så var det bare å få det ut. Så den siste måneden har jeg skrevet ut en hel dagbok (lekker sak)
Aldri tidligere har jeg blitt møtt med total respekt når det gjelder sykdom.
Så nå er jeg bedre. Fremdeles vanskelig å sitte stille, medisiner er bra, - men har sine bieffekter.
Nå ønsker jeg å leve igjen. 🌺
Fibromyalgi er også noe jeg ikke har akseptert at jeg har. Det også fikk de inn i hodet på meg.
Det er en jævlig sykdom. Fader så vondt. Det er det mange som kan skrive under på.
Etter oppholdet har jeg hatt hjelpepleier som kommer med medisinene daglig. Sender meg melding etterpå og minner meg på å faktisk ta de. Det er en sabla coctail. Ikke sånne medisiner som du blir avhengig av, sånn at det er sagt. Jeg går ikke rundt og sikler.
Men, glemsk, svimmel og et pakningsvedlegg om potensielle bivirkninger. Jeg må akseptere det, selv om jeg misliker det sterkt. Den sitter laaaaangt inne.
Flyr også rundt på den ene avtalen etter den andre. Psykiater, sykehus, prøvetakinger de luxe.
Var hos kirugen her om dagen. Skal fjerne de siste 20 cm av tykktarmen. Mulig operasjon av.brokk, samt fjerne eggstokkene.Ikke farlige greier. Men vondt.Så alt i alt er det litt å drive med om dagen.
Man må være frisk for å være syk, sies det.
Sist, men ikke minst har jeg gått ned 45 kilo siden jeg sluttet på kortison. Den vakne appetitten forsvant heldigvis. Så nå har jeg fått beskjed om å legge på meg litt for å ha noe å stå imot ved operasjoner. Det er første gangen jeg har fått et sånt råd. Snodig.😵😬😂
Geir er en klippe. Lineus likeså, han har det fint!
Vær så snill - selv om det er et syteinnlegg, så trenger jeg kun en klapp på skulderen, ikke medlidenhet. Jeg har plenty av det selv(medlidenhet)
😁
Trine:-)